Viten

Funnet av «verdens største primtall» er uinteressant | Simen Gaure

En matematisk ikke-nyhet.

Oppdagelsen av et nytt primtall er uinteressant, mener artikkelforfatteren. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Simen Gaure, forsker ved Frischsenteret
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Tidlig på nyåret sto det å lese i en NTB-artikkel blant annet i Dagbladet og Aftenposten at matematikere har funnet et stort og «langt» primtall. Det var jo ikke en særlig interessant historie, noen har funnet et stort tall som man ikke kan gange seg frem til.

NTBs artikkel er en sitatsak fra en sak i The Guardian, en sak med svært lite detaljer. Det er kort og godt dårlig formidling, sportsjournalistisk tomprat om hva et par matematikere føler nå, noe de er enda dårligere enn idrettsfolk og truseløse politikere til å svare på.

Simen Gaure, forsker og matematiker ved Frischsenteret. Foto: Morten Uglum

Nostalgiske grunner

Hva er storyen? Varför gör dom på detta viset? Vi får nok skrive det her i spalten isteden, noen må holde orden. Saken er at disse store primtallene er ualminnelig lite matematisk interessante, ikke helt uinteressante, men såpass lite interessante at matematikken som er involvert stort sett er mellom 350 og 4000 år gammel.

Det er altså i høyden historiske og nostalgiske grunner til å lete etter dem. Men så var det jo heller ikke matematikere som hadde funnet det store primtallet, det var en elektroingeniør i FedEx, med et dataprogram som en programmerer hadde laget basert på en algoritme utvunnet på 1800-tallet.

Knapt noen matematiker har bidratt med noe matematisk i denne letingen siden datamaskiner ble påtenkt. Det var jo ikke så lett å se ut fra NTBs dekning.

Les også

Les også: Ikke i noe fag er forskningsfeil mer akutt enn i ren matematikk | Simen Gaure

Perfekte tall

Hva er så de nostalgiske grunnene til letingen? Går vi til begynnelsen av vår tidsregning finner vi noen raringer som kaltes neopythagoreere. Tallene hadde for dem mystiske egenskaper. De holdt seg med filosofiske forestillinger om at tall var roten til det meste, med Pytagoras som en slags profet.

De var spesielt interessert i to typer tall, primtall, det er tall man ikke kan gange seg frem til, for eksempel 7. Og perfekte tall, det er tall som er lik summen av alle tall de er delelige med, som for eksempel 6=1+2+3. Begge disse typene tall var sjeldne og måtte nok være viktige for å forstå musikk og verden mente de, og de hadde en del innflytelse.

Dessuten kjente de til en sammenheng mellom perfekte tall og primtall fra 300 år før. En bestemt type primtall, det som nå kalles Mersenne-primtall, på formen 1+2+4+8+16, altså en sum med dobling hver gang, kan enkelt brukes til å finne perfekte tall. Faktisk er det slik at ethvert partall som er perfekt nødvendigvis må fremkomme fra et Mersenne-primtall.

Les også

  1. Meninger: «Koding må inn i matteundervisinga».

  2. Meninger: «Programmering er nå blitt en del av matematikkfaget».

Lite mystikk igjen

Dessverre var det ikke så lett å finne Mersenne-primtall heller. Det var i grunnen et karstykke å finne nye, så frem til år 1400 kjente man bare til fire, fra Forkynnerens tid. I 1900 hadde man funnet 11 stykker, et par til ble funnet frem mot verdenskrigene.

Så kom datamaskinene, i 1995 var vi oppe i 33. Så kom GIMPS-prosjektet, som besørget at hvem som helst kan lete med PC-en sin. Det var et slikt Mersenne-primtall, det femtiende man kjenner, som ble funnet i romjulen, et par tusen år etter at mystikken forlot de perfekte tallene og de færreste lenger er interessert i dem.

Alt dette og mer til, storyen, kan man lett finne ved å lese pressemeldingen fra GIMPS, søke på det store internettet, eller ta en telefon til nærmeste matematiske institutt. Jeg foreslår for NTB og andre journalister at de tar seg bryet med å undersøke saker, så forstår man mer av verden.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Lese mer om matematikk? Ta en titt på serien Magiske Mønstre:

Les mer om

  1. Uviten
  2. Matematikk
  3. Viten