Viten

Borderlinepasienter dobler utbyttet av terapien med ny behandling

Vi har gjort betydelige fremskritt i behandlingen av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Tidligere var psykoterapeutisk behandling preget av en viss grad av hemmeligholdelse, og det som foregikk i terapirommet var preget av mystikk.
  • Oslo Universitetssykehus
  • Elfrida Kvarstein
  • Sigmund Karterud, professor i psykiatri
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse har lenge vært regnet som svært vanskelig å behandle. Mentaliseringsbasert terapi (MBT) viser meget gode resultater sammenlignet med annen behandling.

Lidelsen starter i ungdomsårene og rammer omtrent 1 prosent av befolkningen. Den innebærer identitetsproblemer, heftig temperament, intense og ustabile forhold til andre mennesker, selvskading og impulsivitet. Den er ofte forbundet med rusmiddelmisbruk og spiseforstyrrelser som bulimi. En borderline personlighetsforstyrrelse fører gjerne til avbrutt skolegang, tidlig uførhet og sterkt forhøyet selvmordsrisiko.

Drastiske konsekvenser

Forskningsgruppen for personlighetspsykiatri ved Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus (OUS) har i mange år forsket på de ulike aspektene ved borderlinepersonlighetsforstyrrelse.

Det var et stort gjennombrudd da hovedproblemet ved borderline personlighetsforstyrrelseble definert som svikt i «mentaliseringsevnen». Med mentaliseringsevne mener vi evnen til å tenke og føle samtidig , klart og tydelig om hva som driver en selv og andre til handling. Individer med borderlinepersonlighetsforstyrrelse blir oftere «satt ut» av heftige følelser, og dette kan få drastiske konsekvenser for forholdet til andre mennesker og opplevelse av egen identitet.

Verdens største database

Vår forskningsgruppe har et samarbeid med 16 forskjellige behandlingsenheter i Norge, og har gjennom dette samarbeidet bygget opp verdens største database om personlighetsforstyrrelser. Gjennom å sammenligne med andre personlighetstyper har en kunnet tydeliggjøre hva som er spesifikt for borderline personlighetsforstyrrelsene.

Forskningsgruppen har bidratt til økt kunnskap om følelsesbevissthet og følelsesregulering, og har påvist at personer med borderlinepersonlighetsforstyrrelse særlig sliter med separasjonsangst og sinne. I likhet med mange andre psykiske lidelser er borderline PF forbundet med utrygg tilknytning gjennom oppveksten. Vi har derfor utdannet forskere i kartlegging av tilknytningsmønster og hvordan man kan bruke tilknytningsintervju for å teste mentaliseringsevnen. Videre har vi i samarbeid med forskere på Rikshospitalet bidratt til å kartlegge nevrobiologien til de som lider av en borderline personlighetsforstyrrelse.

Lovende resultater

I 2001 kom den første studien fra London om mentaliseringsbasert terapi (MBT) for denne lidelsen. Resultatene var lovende. Parallelt skjedde det mye grunnlagsforskning om mentalisering, tilknytning, nevrobiologi og selvutvikling. I 2008 besluttet Seksjon for personlighetspsykiatri ved OUS å implementere den nye behandlingsformen.

Mye var ennå i støpeskjeen også internasjonalt. Sammen med grunnleggeren av MBT, Anthony Bateman, ble det skrevet (og publisert) tre utførlige manualer samt verktøy for å måle terapeuters grad av MBT kompetanse og etterlevelse.

Lærer om egen terapi

Behandlerne måtte sette seg på skolebenken igjen, og endre vesentlige sider ved egen praksis. I motsetning til tidligere, ble dette nøye fulgt opp. Behandlingene ble filmet, og terapeutene fikk presise tilbakemeldinger.

De var også mer åpne mot pasientene og deres pårørende. Tidligere var psykoterapeutisk behandling preget av en viss grad av hemmeligholdelse og det var litt mystisk det som foregikk i terapirommet. Nå åpnet vi opp for innsyn, ikke bare gjennom filming, men også gjennom opplæring av pasientene som fikk lære om behandlingen de skulle gjennom. som i starten av behandlingen fikk gruppeundervisning om mentalisering, mentaliseringssvikt, primære emosjoner, emosjonsregulering, tilknytning, hva er personlighetsforstyrrelser, hvorfor behandlingen er lagt opp slik den er, hva en kan forvente seg av terapeutene og hva terapeutene forventer seg av pasientene. I tillegg til slik undervisning innebærer programmet ukentlig individualterapi og gruppeterapi etter MBT prinsipper. Gjennomsnittlig behandlingstid er om lag to år.

Den samme åpenheten har vi også praktisert overfor fagfeltet for øvrig og offentligheten. De som ønsker å se hva MBT handler om i praksis kan gå inn på hjemmesiden til MBT kvalitetslaboratorium for å se video-eksempler fra en individualterapi (med en skuespiller) som grundig demonstrerer hva MBT er.

Store positive forskjeller

Vinteren 2014 var vi svært spente da vi åpnet datafilene for å undersøke hvordan omleggingen hadde gått.

Siden 2008 hadde vi ferdigbehandlet 64 borderlinepasienter. Disse ble sammenlignet med 281 tilsvarende pasienter som hadde blitt behandlet tidligere, i et psykodynamisk behandlingsprogram. Resultatene viste store forskjeller i favør av MBT, med betydelig større bedring av pasientenes symptombelastning, mellommenneskelige problemer og sosiale fungering. Effektstørrelsene var faktisk omtrent dobbelt så store for MBT. Svært få pasienter i MBT (5 prosent) hadde falt ut av behandlingen etter seks måneder, sammenlignet med (42 prosent) ved tidligere behandlingsmetoder. Det å få emosjonelt ustabile pasienter til å holde ut behandling over tid, er i seg selv en viktig målsetting.

Disse positive resultatene er svært lovende. Ennå gjenstår viktige spørsmål, særlig omkring gruppeterapien som ikke er helt i havn, sett fra et kvalitetssikringsperspektiv. Men det er ingen tvil om at vi nå er et helt annet sted enn for bare 6 år siden. Fagfeltet er ikke minst nå preget av betydelig optimisme. Det går an å oppnå svært gode behandlingsresultater også for denne pasientgruppen.

Kan fungere på alvorlig rusavhengighet

Resultater fra Bergen tyder på at de positive forskjellene også gjelder pasienter med alvorlig rusavhengighet. Både i Oslo og i Bergen har det samtidig vært en betydelig nedgang i pasientenes bruk av medikamenter. Andre internasjonale studier av MBT har også vist tilsvarende gode resultater.

Studiene skaper imidlertid også utfordringer knyttet til behandlingstilgang. MBT er ikke en pille som en bare kan bestille, og det er hittil få steder i landet som kan tilby dette. Det krever tid, prioriteringer og resurser. Mye tyder imidlertid på at slike investeringer spares inn gjennom færre innleggelser på sykehus, legevaktsbesøk og krisetimer.