Viten

Skoleforskningen slår inn åpne dører

afp000411442-KGPsak3d2l.jpg

Skal man tro forskningen har Kjell Inge Røkke og John Fredriksen så lav sosioøkonomisk status som man kan ha.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
    "Sosiale forskjeller reproduseres av skolen" leser vi av og til om den utskjelte, norske enhetsskolen. Gjerne i forbindelse med at dette er forsket frem. Hos Ludvigsen-utvalget, som pusler med fremtidens skole, ligger det noen forskningsrapporter fra NOVA som påviser slike sosiale ulikheter i skolen.

Men akkurat hva er det de påviser?

afp000765473.jpg

Her havner vi midt i problemer som oppstår i samfunnsforskning. For hvordan skal man måle sosiale forskjeller? Vanligvis tenker man da på det som kalles sosioøkonomisk status, et litt diffust begrep. Skal man analysere slikt må man operasjonalisere; man må finne noe håndfast, noe som gir et mål på sosioøkonomisk status. Mange slike mål har vært brukt, alt fra bosted, bostedstype, foreldres inntekt, foreldres utdannelse, størrelse på hus, grad av selvstendig yrke, og gjerne ymse kombinasjoner av slikt.

Røkke på bunn

De fleste er enige om at vi helst ikke vil ha et samfunn hvor utdannelse kun er tilgjengelig for formuende familier. Men er det dette Ludvigsen-utvalget har fått indikasjoner om i norsk skole? Heldigvis ikke. Forskningen har basert seg på lengden av foreldrenes utdannelse som et mål for deres sosioøkonomisk status. Således har Kjell Inge Røkke og John Fredriksen så lav sosioøkonomisk status som man kan ha, mens Barack Obama og jeg har så høy status som det er mulig å ha.

De fleste andre, eksempelvis stortingspresidenten, statsministeren, NATOs generalsekretær, Kongen, avtroppende Statoil-direktør og opposisjonslederen er et sted mellom Kjell Inge/John og meg.

Forskningen ser altså ikke på økonomi, yrke og lignende som faktor, kun på foreldrenes utdannelse. Og i gjennomsnitt har barn av foreldre med høy utdannelse høyere karakterer enn barn av foreldre med lav utdannelse. Det er saken.

Vi foreldre blir oppfordret til å hjelpe barna med diverse skoleting, og det gjør vi.

Ikke overraskende

Det er alt annet enn overraskende at foreldre med høy utdannelse er en bedre støtte i barnas utdannelse enn foreldre med lav utdannelse. Likeså vet man godt at evnenivå er svært viktig for å prestere akademisk, man vet også at evnenivå går i arv. Kort sagt, hvis foreldrene har høy utdannelse så har de antagelig ganske gode evner, og da har antagelig barna det også. Aldeles uten at skolen har noen innvirkning på det.

Denne forskningen slår inn åpne dører.

Utlegninger av forskningen i diverse avisartikler, som helt øverst i denne, er også litt underlig. Skolens bidrag til disse forskjellene synes ikke å være særlig stort, forskningen påviser jo nettopp at det skyldes forskjeller blant foreldrene. Det betyr ikke at skolen "reproduserer" noe, alt man kan si om saken er at skolen ikke motvirker at barn har en tendens til å ligne på foreldrene i utdannelsessammenheng.

Det politiske spørsmålet er om dette er uønsket; om skolen bør motvirke at barn av høyt utdannede foreldre lærer fort?

Det blir i så fall syttitallet om igjen, da jeg lærte på skolen at det er urettferdig at noen lærer fortere enn andre.

Les også

  1. Med makt mot viten

  2. Når forskere blir selgere

  3. Både forskere og journalister stjeler