Te, statistikk og kjærlighet | Simen Gaure
Dype engelske konflikter om korrekt tilberedning av te spilte en rolle i statistikkfagets barndom.
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Tidlig på 1920-tallet var ikke statistikkfaget så godt utviklet som nå. Man hadde et grep om sannsynlighetsteori, men å bruke sannsynlighetsregning til å vurdere om opptellinger, målinger og eksperimenter sier oss noe særlig av verdi, var ikke hverdagskost for forskere.
Det er her engelske tetradisjoner kommer inn, som beskrevet i artikkelen Tea for three: Of infusions and inferences and milk in first, av Stephen Senn, publisert i tidsskriftet Significance i 2012, utgitt av the Royal Statistical Society.
Melk før te!
På planteforskningsstasjonen Rothamsted litt nord for London jobbet det flere folk, deriblant botanikeren Muriel Bristol, matematikeren Ronald Fisher og biokjemikeren William Roach. Siden det var i England, var det tepause klokken fire.
En dag herr Fisher skjenket te på dannet vis, erklærte frk. Bristol at hun ingenlunde ville drikke den; han hadde hatt i melken før teen! Herr Fisher mente at rekkefølgen ikke gjorde noe fra eller til, men frk. Bristol insisterte på at hun kunne smake forskjell. Dette ble nok litt rart for Fisher, han hadde ikke noen tro på det, men den reddende ridder herr Roach foreslo at man skulle undersøke om Bristol faktisk kunne smake forskjell. De var tross alt forskere alle tre.
Så Fisher og Roach bega seg ut på kjøkkenet og laget åtte kopper te, fire av dem med melken i først, og fire med teen i først. Så serverte de dem i tilfeldig rekkefølge til Bristol.
Kunne det være tilfeldig?
Til herr Fishers store forbauselse klarte frk. Bristol å smake forskjell. Alle koppene med te ble riktig klassifisert.
Man har i ettertid funnet en kjemisk forklaring på hvordan det kan bli forskjellig smak, men den var ikke kjent av Fisher.
Fisher ble gående og grunne på om noe kunne ha gått galt med eksperimentet. Kunne det være tilfeldig at Bristol fikk åtte rette, ved ren gjetning? Hva var sannsynligheten for det?
Hva om Fisher og Roach hadde rotet med hva som var hva, byttet om to kopper, og Bristol også gjorde noen feil, så alt ble riktig allikevel? Hva var sannsynligheten for det? Hva om de hadde laget 2, 10 eller 12 kopper isteden? Hva om 7 av dem hadde melk først, mens 5 hadde te først, og Bristol hadde klart 10 av 12? Hva om Bristol hadde gjettet et mønster i rekkefølgen?
I motsetning til Roach, var nok ikke Fisher interessert i Bristol som sådan, han funderte på eksperimentelle detaljer. Det var det han var ansatt for.
Eksperimentet fikk følger
Teselskapet er et av mange eksempler i Fishers bok The Design of Experiments i 1935, et av statistikkfagets klassiske verk sammen med Fishers Statistical Methods for Research Workers fra 1925. Teeksperimentet ga opphav til «Fishers eksakte test», og fremdeles brukes «p-verdien», sannsynligheten for at et feilaktig resultat kan ha fremkommet ved en tilfeldighet, som et av mange mål i statistiske undersøkelser.
I tillegg oppfant Fisher variansanalyse og diskriminantanalyse da han var med å klassifisere forskjeller mellom blomster og en hel del annet som stadig brukes i statistiske analyser. Man kunne driste seg til å si at han egenhendig oppfant statistikkfaget. Og noe senere sammen med andre, «den moderne syntesen» i evolusjonsteori, som også er basert på statistiske metoder.
Og historien ender med sommerkos, Muriel Bristol og William Roach giftet seg den 6. juni 1923.
