Viten

Samer og vikinger kunne kunsten: Sjamanismens sentrale plass i førkristen tid

Sjamanisme er ikke en nyreligiøs oppfinnelse som stammer fra California, og en sjaman er ikke bare en healer.

Samisk sjaman som slår på runebomme og som faller i transe. (Tegning i Schefferus: Lapponia, 1673).

  • Brit Solli
    Professor, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.


Sjamanismen er en flere tusen år gammel religiøs praksis kjent over store deler av verden. I mange århundrer utøvet både norrøne folk og samer kultiske handlinger som kan karakteriseres som sjamanisme.

I samenes førkristne religionsutøvelse hadde sjamanisme en sentral plass: Noaiden (= sjaman på samisk) og runebommen (trommen), hjelpeånder, frisjelen, sjelereisen, ekstasen/transen, divinasjoner (spådommer) og helbredelse er helt sentrale elementer i samisk sed og skikk.

Brit Solli, professor, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Tredeling av verden

Et hovedtrekk ved det førkristne samiske verdensbildet er en tredeling av verden. Det finnes en øvre del for himmelske guder, en midtre del for mennesker (jord), og en nedre opp-ned-verden som er de dødes land (underjorden).

Disse tre verdener strukturerer inndelingen av – og tegnene på – noaidens tromme. Imellom disse verdener er det en form for interaksjon, og noaiden var den viktigste formidler mellom disse verdener og alle krefter i universet.

  • Les også: Dette vet vi, og dette vet vi ikke om Durek Verrett


Sjamanisme i Nord-Norge

Det er mulig at de første tegn på sjamanisme i Nord-Norge og Sápmi er uttrykt gjennom hulemalinger i Nordland og helleristninger på Amtmannsnes i Alta. Dette betyr at sjamanistiske ritualer kan spores tilbake til tiden rundt år 2000 f. Kr, det vil si i overgangsfasen mellom yngre steinalder (4500 f. Kr – 1800 f. Kr) og tidlig metalltid (1800 f. Kr – 0).

Det er også mulig at den samiske skikken med å begrave mennesker i berg og ur har sammenheng med en sjamanistisk verdensforståelse, der et sentralt punkt er en rituell kommunikasjon og utveksling med de dødes verden. Ur-begravelser kan dateres tilbake til det første årtusen f. Kr, og denne gravskikken opphører ikke før på 1600-tallet.

Samenes sjamanisme har flere likhetstrekk med den norrøne, hedenske utøvelse av seid. Både samisk sjamanisme og den norrøne seiden ble kraftig motarbeidet da kristendommen befestet sin stilling i Norge.

Seid var en form for aktiv magi som både kunne fremme det gode og det onde. Den mektigste seidmann var den hedenske guden Odin.

Norrøn seid

I Ynglingesagaen forteller Snorre at det var vanegudinnen Frøya (vanene var av en annen gudeslekt enn æsene) som lærte «æsene seid, slik som vanene brukte.» Odin hadde høyeste rang av de norrøne guder, han var æsenes Herre.

Snorre forteller at Odin kunne den kunst «som det følger den største makt med, og han øvde den selv, det er seid. Derfor kunne han vite folks lagnad, og ting som ikke hadde hendt ennå, han kunne gi folk død eller ulykke eller vanhelse, han kunne ta vett eller kraft fra folk, og han kunne gi det til andre. Men denne trollskapen følger det så mye umandig (ergi) med, at mannfolk ikke kan drive med den uten skam, og derfor lærte de gydjene denne kunsten».

Seidmenn utenfor den mytologiske verden kunne få en ublid skjebne. I Olav Tryggvassons saga berettes det om seidmenn som ble satt ut på Skratteskjær (betyr trollskjær) for å drukne. Paradokset er at den mektigste guden i norrøn mytologi, Odin, også var den mektigste seidmann, selv om det å seide var sett på som kvinnelig, og en mann kunne miste all ære om han drev med slikt.

Den kristne kong Olav satte hedenske seidmenn (sjamaner) ut på Skratteskjær for å drukne. Skratteskjær lå ved Avaldsnes og betyr trolleskjær. Tegning: Halfdan Egedius


Katteskinn og blå kappe

I Eirik Raudes saga fortelles at det omkring år 1000 var misvekst på Grønland. Selv fisket sviktet. I bygda var det en kone som het Torbjørg som ble kalt Lillevolva. Den mektigste bonden på stedet så ingen annen utvei enn å by inn volven for slik å få rede på om misveksten skulle holde frem. Volven kom om kvelden, og før seidseansen fikk hun mat av beste sort.

Volven var kledd i en blå kappe, besatt med steiner. Hun hadde glassperler om halsen, og på hodet hadde hun en svart lammeskinnshette som var fôret med hvitt katteskinn. Tilbehør og pynt av katteskinn kan sees som en adresse til Frøya som kjørte en vogn forspent med katter. Den blå kappen er et kjent Odins-attributt.

Husbonden på gården hadde beredt et sete (en opphøyet seidbenk kalt seidhjell) for henne. Da seiden begynte slo konene ring om henne, det ble sunget kvad. Volven meddelte så «at nå var mange vesener kommet til stede». Hun sa at «nå ser jeg godt mange ting som før var skjult for meg, og enda mange flere». Torbjørg forsikret bonden om at uåret ikke kom til å ta slutt over vinteren. Til og med farsotten som hadde herjet ville gi seg ganske raskt.

Volven kunne gjennom å seide, i likhet med den samiske noaiden, falle i transe og oppnå kontakt med hjelpeånder («vesener») for å se inn i fremtiden. Seideren kunne hjelpe mot («helbrede») uår og hungersnød.

Både positiv og negativ magi

Den norrøne seid var en form for operativ magi som kunne være både positiv og negativ. Den «hvite» seid besto av innsikt omkring fremtiden, menneskenes skjebne, skjulte fenomener, godt vekstår osv. Den «svarte» seid var derimot forgjørende og ødeleggende, den kunne være rettet mot et spesielt menneske i den hensikt å fremkalle sinnssykdom eller rett og slett døden.

Forskerne er uenige om hvorvidt seid, som i sjamanismen, innebar sjelereiser. Men når det gjelder Odin, er det liten tvil om at han foretok reiser både til dødsriket og andre steder.

Kilde: Solli, Brit 2002. Seid – Myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid.

Les mer om

  1. Viten
  2. Religion
  3. Samer
  4. Historie

Relevante artikler

  1. VITEN

    Alle skriver om FNs naturpanels katastroferapport, men den er ikke publisert ennå

  2. VITEN

    Svak dokumentasjon om skjermtid for barn

  3. VITEN

    Vi stjeler naturens ingeniørkunst

  4. VITEN

    Den har vært drukket i over 4000 år. Kan kunnskap om teens DNA redde den fra klimaendringer?

  5. VITEN

    Hvordan maten er laget, avgjør om den er sunn

  6. VITEN

    Arabisk klarer seg fint uten vokaler