Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Jorden er inne i sin sjette masseutryddelse, den første forårsaket av mennesket. Mange arter er i ferd med å forsvinne før vi overhodet har oppdaget dem. The Earth Biogenome Project (EBP) tar sikte på å kartlegge DNA-et (genomet) til alle dyr, planter, sopp, alger med mer, alle eukaryoter.

EBP vil gi oss et grunnlag for ny forståelse av naturens samspill. Hensikten er å få oversikt over livet på Jorden for best å kunne bevare økosystemer og det biologiske mangfoldet, samt å skape en bærekraftig bioøkonomi.

Arter utryddes i rekordfart

I dag kjenner vi til ca. 2,3 millioner arter, men vi kan anta at langt flere ennå ikke er oppdaget. Anslagsvis 30 % av artene er direkte truet av utryddelse som følge av klimaendringer, ødeleggelse av leveområder og overforbruk av naturressurser, med brannene i Amazonas og smeltingen av Arktis som eksempler. Arter dør nå ut 10–100 ganger raskere enn gjennomsnittet over de siste 10 millioner år.

Menneskets medvirkning til massedøden har selvsagt et moralsk aspekt, men tapet av artsmangfold vil også ha negative konsekvenser for landbruk, skogbruk, fiskeri og akvakultur. DNA-et til hver enkelt art er dessuten en unik ressurs som kan utnyttes til bedre forvaltning av det globale artsmangfoldet.

I tillegg koder genene for oppskrifter på kjemiske molekyler som gir fantastiske muligheter for industrielle og biomedisinske nyvinninger.

Ca 65 prosent av dagens legemidler har sitt opphav, enten direkte eller indirekte, fra molekyler i naturen. Mange livsformer med oppskrifter på minst like betydningsfulle forbindelser er i ferd med å gå tapt for alltid.

Fra menneskets DNA til hele Jordens DNA

14. april 2003 var en milepæl i vitenskapshistorien. Da ble The Human Genome Project (HGP) offisielt avsluttet, 13 år etter at et internasjonalt forskerteam hadde gått sammen om å kartlegge (sekvensere) hele arvematerialet til mennesket, og dermed DNA-sekvensen til alle våre gener.

Prosjektet er det største og mest kostbare innen biologi og medisin noensinne, men investeringen på 2,7 milliarder dollar i 1991 har gitt en økonomisk gevinst som er vurdert til å være 140 ganger større. Resultatene har i tillegg bidratt til en radikalt forbedret forståelse av funksjonene til gener og revolusjonert utviklingen innen medisin og bioteknologi.

Genom-studier har skutt enorm fart de siste 10 årene, men til nå har vi kartlagt kun 0,02 prosent av eukaryote organismer. Dette inspirerte professor Harris Lewin ved University of California, Davis, til å lansere det verdensomspennende «The Earth Biogenome Project» (EBP) i 2018, med formål å DNA-sekvensere absolutt alle eukaryote arter og deretter dele resultatene med verdenssamfunnet.

Internasjonalt samarbeid er avgjørende

En viktig erfaring fra HGP var at bredt, internasjonalt samarbeid gjorde at de tilgjengelige ressursene ble utnyttet på en mye bedre måte, til gode for forskningen og samfunnet. EBP bygger på dette prinsippet, hvor hver deltagende nasjon tar ansvar for et utvalg arter. For eksempel har Storbritannia i sitt nasjonale EBP-prosjekt «Darwin Tree of Life» identifisert 66 000 arter som planlegges sekvensert i årene som kommer.

Norge har en tilsvarende mulighet for å ta ansvar for arter av spesiell betydning for oss. Dermed får vi et nytt faktagrunnlag for forvaltning av vår natur og bidrar i den globale dugnaden som kreves for å kartlegge skjulte DNA-skatter.

Norske arter og økosystemer

Norge er allerede medlem i den internasjonale satsingen, og en norsk avdeling av EBP, EBP-Nor, er etablert. Et interimsstyre er på plass, og Forskningsrådet og UiO har bevilget midler til planlegging av et forprosjekt, som vil være et pilotstudium på en utvalgt gruppe arter og legge grunnlag for videre forskning.

Åpenbare kandidater er de som har spesiell nasjonal betydning for Norge. Her er laks og torsk allerede kartlagt, men mange ikoniske arter, som bjørn, elg, lundefugl, fossekall, snøugle, bergfrue og furu, mangler fortsatt i våre DNA-databaser. Ikke minst mangler de økologisk og potensielt økonomisk viktige artene som finnes blant virvelløse dyr, sopp, alger og mikroskopiske organismer.

DNA-et til hele økosystemer

Klimaendringene fører til tap og endring av økosystemer, og dermed trues arter som ikke har evne til å tilpasse seg, for eksempel polartorsk og arktiske arter som er avhengige av polisen. Vi vil derfor inkludere utrydningstruede arter, men også invaderende arter som følge av klima eller menneskelig aktivitet, som akvakultur og globalisert transport.

Et neste trinn vil være å kartlegge DNA-et til hele økosystemer. Resultatene vil kunne samspille med prosjekter allerede iverksatt, for eksempel «Arven etter Nansen»-prosjektet, som fremmer økt forståelse av økosystemer i Barentshavet og Polhavet, det nasjonale bioteknologiprosjektet «Digitalt Liv», «UNESCO Biosfære»-prosjektet i Nordhordland og med regjeringens satsing på havøkonomi.

En nasjonal dugnad

Et samlet forskersamfunn ønsker at Norge skal bli en fullverdig aktør i dette gigantprosjektet. Norge har med sin infrastruktur og kunnskap om genetisk kartlegging av nordlige og arktiske arter svært gode forutsetninger for å innta en sentral rolle i den biologiske månelandingen EBP representerer. Initiativtagerne i EBP-Nor er innstilt på at dette skal gjennomføres ved en åpen, inkluderende og forskerdrevet dugnad som omfatter alle våre relevante universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter.

Det er nå behov for en større nasjonal finansiering. Myndigheter, Forskningsrådet og næringslivet må bidra. Prosjektet blir da det største og viktigste for Norges fremtid, både med tanke på biologisk mangfold og som strategisk virkemiddel for fremtidig bioøkonomi. Spørsmålet er egentlig ikke om vi har råd, men om vi har råd til å la være.

Carl Henrik Gørbitz, professor, direktør UiO:Livsvitenskap, UiO Kjetill S Jakobsen, professor, leder Senter for Økologisk og Evolusjonær Syntese (CEES), UiO Simen Rød Sandve, førsteamanuensis, NMBU Anders Goksøyr, professor, UiB Trygve Brautaset, professor og leder for Senter for Digitalt Liv Norge, NTNU Trond Ø. Jørgensen, professor em., UiT Norges arktiske universitet