Viten

Regn med mer styrtregn i fremtiden

Utviklingen vi har sett de siste årene, med mer styrtregn og oversvømmelser i byene, vil mest sannsynlig fortsette i fremtiden.

Årsnedbøren og den kraftigste døgnnedbøren har økt med cirka 30 prosent i Oslo siden 1968. Vi kan vente mer styrtregn og oversvømmelser i byene fremover, skriver artikkelforfatter. Paul Kleiven / NTB scanpix

  • Anita Verpe Dyrrdal
    forsker, Meteorologisk institutt (MET) og leder for Norsk klimaservicesenter
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Styrtregn – mye regn på kort tid – er ofte et resultat av bygeaktivitet.

Vi har alle sett de mørke tordenskyene som bygger seg opp etter en varm sommerdag. Plutselig kan det gå fra strålende sol til pøsregn, og så til sol igjen. Når solen varmer opp bakken og havet, varmes også luften ovenfor. Den oppvarmede luften stiger fordi den blir lettere enn luften over, og med seg tar den store mengder fuktighet.

Ettersom luften stiger avkjøles den og kan ikke holde på like mye fuktighet lenger. Slik dannes regn. Denne prosessen kalles konveksjon, og mye tyder på at konveksjon vil spille en større rolle i fremtidens ekstremnedbør.

To viktige faktorer underbygger dette:

1. Varmere luft kan holde på mer vann. Studier har vist at for hver grad oppvarming øker luftens kapasitet til å holde på vann med 7 prosent. For ekstremnedbør kan tallet være høyere.

2. Temperatur og fuktighet er bensin til konvektive nedbørsystemer, også kaldt byger.
Sommerbyger dukker opp raskt og forsvinner raskt og er dermed vanskelige å varsle. Det kan sammenlignes med kokende vann. Du vet at boblene kommer til å dukke opp, men ikke akkurat når og hvor. Derfor varsler Meteorologisk institutt (MET) sannsynligheten for at det blir byger innenfor et større område.

Anita Verpe Dyrrdal, Forsker ved Meteorologisk institutt (MET) og leder for Norsk klimaservicesenter.

Oftere og kraftigere regnskyll

For å få en pekepinn på hva vi kan forvente fremover, bør vi først se på tidligere endringer som målt ved våre meteorologiske stasjoner.

Hvis vi starter med det store bildet og ser Norge under ett, har vi opplevd en økning i total årsnedbør på nesten 20 prosent siden starten av 1900-tallet. De siste 50–60 årene har flesteparten av METs målestasjoner vist en økning i intensiteten av den kraftigste nedbøren i løpet av ett døgn, samt en økning i hyppigheten av disse kraftige hendelsene.

Men med styrtregn mener vi som regel svært intenst regn på kort tid. Der får vi en utfordring, fordi vi har få lange måleserier for såkalt korttidsnedbør. Men vi kan ta en titt på den beste serien vi har, målt i hagen til MET på Blindern i Oslo.

Knut Øsmundset

Vi fokuserer på perioden 1968 og frem til i dag, fordi det er i denne perioden vi har målinger for korttidsnedbør. Årsnedbøren og den kraftigste døgnnedbøren har økt med cirka 30 prosent på Blindern i denne perioden. Mens den kraftigste nedbøren i løpet av én time har nær doblet seg i samme periode (Figur 1). Hyppigheten har økt enda mer, selv om variasjoner fra år til år er stor (Figur 2).

Knut Øsmundset

Vi skal være forsiktige med å konkludere basert på én måleserie og én tidsperiode, men dette føyer seg inn i flere eksempler på økning i styrtregn både nasjonalt og globalt. Og det passer med den fysiske forklaringen. I tillegg kan forsikringsbransjen rapportere om økte utbetalinger knyttet til oversvømmelser.

Økt oppvarming gir mer styrtregn

Nå kommer vi til spørsmålet vi egentlig vil svare på. Hvordan vil nedbøren, og spesielt styrtregn, endre seg i fremtiden? Under et høyt utslippsscenario (la oss håpe at vi klarer å unngå dette) forventes en like stor økning i nedbør for Norge frem mot slutten av århundret som det vi har observert fra 1900 til i dag; nesten 20 prosent økning.

Når det gjelder den kraftige nedbøren, har vi studert endringen i noe vi kaller dimensjonerende nedbør. Det er den nedbørmengden vi forventer med en viss frekvens på et visst sted. For eksempel, femårsnedbøren forventes i gjennomsnitt hvert femte år. 200-årsnedbøren forventes i gjennomsnitt hvert 200. år og er altså en svært sjelden, kraftig hendelse. I hovedtrekk viser klimamodeller at det er den kraftigste nedbøren og den kortvarige nedbøren som øker mest. Nemlig styrtregnet.

Les også

Vi trenger en værmelder for å vite hvordan klimaet endrer seg | Ole Jacob Madsen

Bedre svar om styrtregn

Vi vet at den konvektive prosessen for sky- og nedbørdannelse, som beskrevet over, skjer på små skalaer både i tid og rom. Vi vet også at styrtregn, oversvømmelser og skred koster samfunnet store summer og kan i verste fall kreve liv. Derfor har vi de siste årene lagt ned betydelige ressurser i å kjøre klimamodeller med høy romlig og temporær oppløsning. En slik klimamodell får med seg flere detaljer og kan gå mye tettere innpå et område. Vi kaller dem finskala klimamodeller.

Det kreves enormt med regnekraft for å beregne så store datamengder som trengs, så disse klimamodellene er svært dyre å bruke. Til gjengjeld kan de beskrive konvektive systemer og styrtregn bedre enn de vanlige klimamodellene. MET leder et samarbeid med de meteorologiske instituttene i Danmark, Sverige og Finland hvor vi bruker slike finskala klimamodeller. Resultatet fra dette samarbeidet vil kunne gi flere og bedre svar på hvordan styrtregn kan endre seg i fremtiden.

Mot et mer klimarobust samfunn

Samfunnets tilpasning til klimaendringer er essensielt for å unngå forhøyet skaderisiko i fremtiden. Norske kommuner har en stor oppgave foran seg, og mye av tilpasningsarbeidet handler om økte vannmengder. Samtidig kan vannet sees på som en ressurs og bidra til vakre og livgivende blågrønne lommer innimellom asfalt og høyhus.

Arbeidet med finoppløste modeller og endringer i styrtregn blir et viktig bidrag når Norsk Klimaservicesenter, under visjonen «Kunnskap for et klimarobust samfunn», nå skal i gang med å lage nye klimafremskrivninger for Norge til bruk i klimatilpasning. Om noen år vil den store rapporten Klima i Norge 2100 oppdateres med ny kunnskap, samt forenkles og oppsummeres i Klimaprofilene, som er et nyttig verktøy innen lokal klimatilpasning.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

  1. Les også

    Ny nedbørsrekord etter styrtregn på Østlandet – meteorologene oppgraderte farenivået

  2. Les også

    Klimafotavtrykket vårt vises i været på kloden hver eneste dag

Les mer om

  1. Vær
  2. Klima
  3. Viten

Relevante artikler

  1. NORGE

    Nøtterøy satte ny norsk nedbørsrekord

  2. VITEN

    Gener fra bakteriene sprer antibiotikaresistens

  3. VITEN

    Tilliten til politikerne faller mest blant dem som har minst av den

  4. VITEN

    Åreforkalkning er drevet av betennelse

  5. VITEN

    Medieomtalen av barns psykiske helse er ikke alltid like pålitelig

  6. VITEN

    Skulle skrive om kjemifaget og kritiserte mangfold. Da ble det rabalder.