Sunn fornuft: Mediene vet ikke hva som er best for deg

Sunnhet kan ikke generaliseres, uansett hvor mye avisene prøver på det.

Vi møter daglig oppfordringer om å spise sunt. Sunn lettrømme. Sunne algeshots. Spis sunt, lev lenger. Men hva er egentlig sunnhet? Det som er sunt for deg, er ikke nødvendigvis sunt for meg.

«5 ting du ikke visste var usunt», «Dette kan du spise med god samvittighet», «Brød kan gi kreft». Et tema som alltid vil selge er kosthold, helse og livsstil. Det er noe som angår oss alle. Massemediene vil selge, og tjener godt på å gi dødsangst med fete typer.

Senest 13. mai i år ble det publisert en kronikk i Aftenposten Viten av to forskere ved SIRUS som poengterte pressens mangel på presisjon. Det er mye formidling av laber kvalitet der ute, og mange av de såkalte rådene i aviser og glansede blader er ikke tilstrekkelig dokumenterte. Dette er like problematisk innen ernæringsformidling som for formidling av rusmiddelforskning.

Et eksempel er overskriften «Rødkål er noe av det sunneste du kan spise», som VG publiserte for noen måneder siden. Hvordan kan VG påsta at rødkål er en av de sunneste matvarene, for alle? Slike påstander kan ikke dokumenteres godt nok, nettopp fordi det er vanskelig å måle sunnhet.

Det er så mye man må ta stilling til dersom man skal måle sunnhet. Skal vi fokusere på kalorier? Fiber? Salt og sukker? Kunstige tilsetningsstoffer? Vitaminer og mineraler? Kortsiktige eller langsiktige helseeffekter? Hvilken målgruppe skal vi se på? Sunnhet kan ikke generaliseres, men mediene prøver på det stadig vekk.

Sunnhetsjungelen

Hva er egentlig sunnhet? De fleste anser sunne matvarer som noe som kan bidra til god helse, men hva er egentlig god helse? Er det fravær av fysisk sykdom? Eller er det overskudd til å takle hverdagens krav på en tilfredsstillende måte? Tilfredsstillende for hvem i så fall? Sunnhet og helse er noe komplekst og personlig, og kan ikke generaliseres.

Dette gjelder all mat. Det som er sunt for deg, er ikke nødvendigvis sunt for meg. Ernæring, som alt annet i denne verden, må settes i kontekst. For personer med spiseforstyrrelse er det usunt å telle kalorier og ha et sterkt fokus på mat.

For personer med alvorlig fedme kan det være livsviktig å ha oversikt over kaloriinntaket for å få til en vektreduksjon. For de som drikker brus hver dag er det kjempesunt med lettbrus fremfor vanlig sukkerholdig brus. Og for overvektige kan det være viktig for helsen å benytte seg av skummet melk fremfor helmelk, fordi det inneholder færre kalorier. Men ikke for alle. Og noen tåler ikke melk i det hele tatt.

Kan man for eksempel si at lettyoghurt er sunt? Lettyoghurt inneholder færre kalorier og mindre fett enn en vanlig yoghurt, men det er ikke sunt for en undervektig, eldre kvinne. For henne kan fløte og sæterrømme være det sunneste valget i matbutikken, selv om dette er matprodukter som ofte karakteriseres som usunne. Produktene er kanskje ugunstige for den generelle, friske befolkningen i det daglige kostholdet og dermed også folkehelsen, men sunnhet og helse er noe som tilhører alle, ung eller gammel, frisk eller syk.

Disse viktige nyansene kommer ikke tydelig frem i ernæringsformidling i media, og spesielt ikke i tabloidavisene. Sunnhet fremstilles som en slags uoppnåelig utopi av grønnsaker (økologiske selvsagt), frø og lettprodukter. Det er en uheldig form for helseopplysning. Det trengs mer balanse, dokumentasjon og perspektiv i ernæringsformidlingen.

Tenk kritisk

Enn så lenge må vi lesere lære oss å tenke mer kritisk. Tenk deg litt om neste gang noen prøver å overbevise deg om hva som er «sunt». Ikke kast fra deg kanskje allerede gode matvaner. Ikke begynn å knaske brokkoli som hovednæringskilde eller fyll tallerkenen med masse fet mat, bare fordi det «fungerte» for journalisten som testet det ut i en halv arbeidsuke.

Ta heller et skritt tilbake, og spør deg selv: Hva er sunt for meg? Hvilke utfordringer er det i min helse og i mitt kosthold? Den viktigste ingrediensen i et langt liv er kanskje sunn fornuft.

Denne teksten er skrevet som en del av emnet Formidling og vitenskapsjournalistikk (MNKOM) på Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo.

• Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på FacebookogTwitter!