Hvorfor er det så vanskelig å være nyutdannet lærer?
Det er på tide å legge praten om praksissjokket på is, og se på hva vi kan gjøre for at nyutdannede lærere skal oppleve mestring i jobben.
Å være nyutdannet lærer beskrives ofte som et praksissjokk. I forskning omkring læreres mestring blir tiden som nyutdannet beskrevet som synk-eller-svøm, altså at nyutdannede må takle utfordringene som kommer som en brottsjø eller drukne i skolens understrømmer. Men en ny artikkel viser at det er små forskjeller i nyutdannede og erfarne læreres mestring av yrket.
Er det ikke vanskelig å være nyutdannet lærer? Er alle beskrivelsene gale? Selvsagt ikke. Don't smile until Christmas , skrevet av Kevin Ryan i 1970, er en klassiker i omtalen av nyutdannede lærere, og er et eksempel på råd som blir gitt for å håndtere utfordringene som fersk i faget. Arbeidet som lærer oppleves som svært krevende, stressende og ensomt, og frafallet fra læreryrket ser ut til å være betydelig i de første årene. Som svar på dette har tilbud for nyutdannede lærere blitt etablert, der alle skal ha tilbud om veiledning de første årene som lærer. Men er det veiledning som mangler, eller er det andre faktorer som kan være vel så effektive å satse på for å få nyutdannede lærere til å mestre og trives i arbeidet sitt?
Små forskjeller
I en omfattende spørreskjemaundersøkelse av 2205 norske lærere gjennomført i 2008 sammenlignet vi erfarne og nyutdannede læreres opplevde mestring av yrket. Vår forventning, ut fra beskrivelser av praksissjokk og en stressende lærerhverdag, var at nyutdannede skulle ha lavere mestring enn erfarne.
Nyutdannede var ikke i stand til å si hva de opplevde som problematisk i jobben. Antagelsen ble ikke bekreftet. De nyutdannede var noe mindre trygge i rollen som lærer enn de erfarne, men alt i alt var forskjellene små, og det var lite som tydet på noe praksissjokk. Det er grunn til å stoppe opp litt ved dette funnet i seg selv. Er det ikke vanskelig å være nyutdannet lærer? Er alle beskrivelsene gale? Selvsagt ikke, men spørsmålet må omformuleres: hva er det de nyutdannede synes er vanskelig? Hva er det som er viktig for nyutdannedes mestring?
Den individuelle lærer
— Selvsagt er vi vant til å jobbe i team, og ofte er vi to eller flere lærere i klasserommet samtidig. Men jeg liker best å være alene med klassen, og jeg tror ikke jeg er den eneste som har det på den måten.
Sitatet er fra Jorunn, en nyutdannet lærer, og gir en pekepinn på det vi mener er én viktig forklaring: nyutdannede læreres tilbaketrekning fra forpliktende samarbeid med kolleger.
Det å ha det vanskelig som nyutdannet er vel noe de fleste kan kjenne seg igjen i. I tillegg til den kvantitative undersøkelsen har vi også skygget og intervjuet nyutdannede lærere og deres kolleger på skolen. Det å ikke involvere seg med kollegene på en faglig forpliktende måte var svært vanlig. Ved en av skolene hadde de satt opp en fast veiledningsavtale for nyutdannede, der en erfaren lærer var tilgjengelig med sin kompetanse. Problemet var bare at de nyutdannede ikke møtte opp, fordi de selv ikke opplevde at de hadde behov for veiledning.
Tilsvarende så vi at de nyutdannede trakk seg tilbake fra faglig diskusjon med sine kolleger. De nyutdannede selv mente at dette skyldtes manglende evne til å artikulere faglige behov og utfordringer – de var ikke i stand til å si hva de opplevde som problematisk i jobben.
Analysene av spørreskjemaene underbygget intervjuene: For nyutdannede var faglig forpliktende involvering med kolleger negativt for deres mestring av arbeidet, mens for erfarne var det positivt.
Sjokkerende omveltninger
Hvordan skal vi forstå at nyutdannede har problemer med å dra nytte av den veiledningen de blir tilbudt, og at de opplever det som vanskelig å samarbeide faglig med kolleger?
I debatten om skole og utdanning er det vanlig å peke på lærerutdanningen som roten til problemene i skolen og at nyutdannede lærere opplever møte med skolehverdagen som sjokkerende. De nyutdannede er ikke godt nok forberedt på jobben de skal gjøre, og de mangler den faglige tryggheten og kunnskapen til å involvere seg med kollegene.
For å forstå nyutdannede læreres situasjon kan vi skille mellom utfordringer som skyldes faget – lærerutdanningen – og de som skyldes situasjonen – det å være nyutdannet. Vi kan være enig i at det finnes både faglige og pedagogiske utfordringer med lærerutdanningen som det må tas fatt i. Men man må ikke glemme at når nyutdannede begynner i arbeid går de fra en setting de er fortrolige med (lærerutdanningen) over i en annen de ikke er likeså fortrolige med (skolen).
Det å ha det vanskelig som nyutdannet, ikke tørre å ta initiativ, ikke klare å være tydelig på hvilke utfordringer man opplever, det er vel beskrivelser de fleste kan kjenne seg igjen i.
Ikke et rent lærerproblem
Det er heller ikke bare nyutdannede lærere som beskriver overgangen fra utdanning til arbeid som sjokkartet. Forskning viser at også sykepleiere, ingeniører, sosialarbeidere og andre yrkesrettede utdanninger, og sikkert enda flere ikke-yrkesrettede utdanninger som sosiologer og pedagoger, opplever det samme. Det er kanskje et større faresignal om nyutdannede lærere stadig hevder at de ikke ser noen problemer i den nye skolehverdagen, og at de ikke har noen problemer med å mestre arbeidet. Uansett hvor god utdanningen er vil det være en forskjell mellom den øvingen man kan få i lærerutdanningen og det å jobbe som ferdig utdannet lærer. I dette lyset fremstår utfordringene mer som et generelt overgangssjokk.
På samme måte som det er viktig for elevene med et godt klasseromsmiljø, er det viktig for lærerne viktig med et godt sosialt miljø. Dessuten er det sannsynligvis utfordrende for mange å slutte med studenttilværelsen og begynne å finne seg til rette i voksenlivet, og å få ansvar og plikter på jobb og hjemme. Kanskje er det mer snakk om et voksensjokk enn et praksissjokk?
At det er vanskelig å finne seg til rette i arbeidslivet for alle er ikke det samme som å si at nyutdannede lærere må bite tennene sammen og klare seg selv – at det for dem dreier seg om å drukne eller svømme. I våre analyser undersøkte vi også hvilke betingelser som er viktig for at nyutdannede lærere skal oppleve god mestring av arbeidet sitt. For det første så vi at det var andre ting som var viktig for nyutdannede enn for erfarne: for erfarne var det faglig forpliktende samarbeidet viktig for mestring, mens for nyutdannede var faglig forpliktende samarbeid en stressende situasjon. Å oppleve sosial støtte og trygghet fra kollegene, å ha et godt arbeidsmiljø, var derimot viktigere for nyutdannede enn for erfarne. Og i tillegg var støtte fra ledelsen mindre viktig for nyutdannede enn erfarne lærere.
Nyutdannedes mestring et kollektivt ansvar
Vår tolkning av dette er at vi må se på nyutdannede læreres mestring av yrket som et kollektivt ansvar på skolen, ikke bare som individuelt ansvar for hver enkelt. Nyutdannede må anerkjennes som nyutdannede med de utfordringer det innebærer. Veiledning av nyutdannede er i så måte viktig, men når vi vet at dette er et tilbud mange nyutdannede ikke benytter seg av, må vi spørre om det er rette medisin.
Rektor spiller en helt sentral rolle i tilrettelegging og utvikling av et slikt sosialt støttende miljøI tillegg viser tilgjengelige tall at det kun er omtrent halvparten av de nyutdannede lærerne som oppgir å ha fått tilbud om veiledning, til tross for at dette skal være et tilbud til alle. Derfor må det også jobbes på andre fronter. Dette må foregå i det enkelte skolemiljø og skolelederne må ta særskilt ansvar. På samme måte som det er viktig for elevene med et godt klasseromsmiljø for å oppnå gode resultater, er det viktig for lærerne viktig med et godt sosialt og støttende miljø.
Vår studie tyder på at systematisk og planmessig bygging av det sosiale arbeidsmiljøet er ekstra viktig for de nyutdannede lærernes mestring av yrket. Det må gis mulighet for at lærerne kan utveksle konkrete undervisningserfaringer og bygge på hverandres erfaringer, diskutere og kritisere hverandres løsningsmåter og støtte hverandre i vanskelige saker.
Tillit er nødvendig for å få dette til. Tillit kommer når en opplever at andre vil en vel og når en erfarer at det er støtte å få. Rektor spiller en helt sentral rolle i tilrettelegging og utvikling av et slikt sosialt støttende miljø, ved å ha det endelige ansvaret for de standarder som settes for diskusjonene og samarbeidet kollegene imellom. Det er innenfor et slikt sosialt klima lærere vil stå best rustet til å møte krevende undervisningsoppgaver.
