Viten

På tide med stygge epler og bøyde agurker i butikken?

4000 innbyggere i fem land har svart på hvilke matvarer som ikke er helt optimale de ville velge i butikken eller hjemme.

Hver innbygger kaster i snitt 42,1 kg pr. år. Hva skal til for at du kjøper ikke-optimal mat?

  • Valérie Lengard Almli, Forsker, Nofima
  • Marije Oostindjer, Forsker, NMBU
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Tonnevis av fullt spiselig mat blir kastet hver eneste dag, bare fordi de har noen skjønnhetsflekker eller nærmer seg utløpsdato.

Men det krevde naturligvis like store ressurser å produsere og transportere disse matvarene som de «perfekte» matvarene.

Myndighetene, næringsmiddelindustrien, dagligvarehandelen, organisasjoner og forbrukergrupper er alle med og driver både en økende bevissthet og konkrete tiltak mot matsvinn.

  • Omplassert frukt reduserer matsvinn

Kaster over 40 kilo i året

I tillegg er mange forskningsprosjekter, både nasjonalt og internasjonalt, i gang med å undersøke faktorene som fører til matsvinn i verdikjeden og tiltakene som har best potensial til en effektiv matsvinnreduksjon.

I Norge har faktisk matsvinnet gått ned med 12 prosent fra 2010 til 2015, ifølge ForMat-prosjektet.

Vi er altså på riktig vei, men hver innbygger kaster i snitt 42,1 kg pr. år, så det er fortsatt mye som må gjøres.

Hva velger du?

Ville du valgt et eple med klemskade eller melk som nærmer seg utløpsdato? Sammen med forskere fra fire andre nordeuropeiske land har vi undersøkt hva forbrukerne i de ulike landene velger.

Vi presenterte bilder av standardmatvarer med et fint utseende, god holdbarhet og intakt emballasje mot bilder av ikke-optimale matvarer som for eksempel lettere støtskadet eple, bøyd agurk, kort eller akkurat passert best-før dato, eller bulkete emballasje.

Innenfor hvert produktpar ble to grupper forbrukere bedt om å velge det produktet de ville valgt enten i butikken eller hjemme.

Terskelen for å velge en bøyd agurk i butikken er mye lavere enn å kjøpe et støtskadet eple. Det viser en forbrukerundersøkelse av ikke-optimale matvarer.

Styrer unna bulkete eple

Studien ble besvart av over 4000 innbyggere i fem land (Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland), og viser tre tydelige tendenser:

  1. Forbrukere velger i gjennomsnitt standardprodukter fremfor ikke-optimale produkter.
  2. Ikke-optimale produkter blir valgt fire ganger oftere hjemme enn i butikken. Har man allerede produktet i hjemmet, er det ikke så ille likevel.
  3. Valgsjansen for det ikke-optimale produktet varierer kraftig avhengig av produktkategori og type feil.

Den bøyde agurken ble for eksempel valgt av 25 prosent av forbrukerne i butikken og av 37 prosent hjemme, mens bare 3–4 prosent ville valgt det støtskadede eplet, eller pakken med knust kjeks på butikken (henholdsvis 21 prosent og 35 prosent hjemme).

Dette understreker den viktige rollen frukt- og grøntemballasje spiller i kampen mot matsvinn.

Valérie Lengard Almli er forsker hos Nofima.
Marije Oostindjer er forsker ved NMBU.

Hva betyr prisen?

Vi undersøkte også om lavere pris gjorde at flere velger de ikke-optimale matvarene, og vi spurte hvor stor rabatt de trengte for å velge dem. Det viser seg at prisavslag utløser salg, og jo mer «skadet» forbrukeren anser at produktet er, desto større må rabatten være.

Prisavslagene rangerte fra 20 prosent for en bøyd agurk opp til 68 prosent for det støtskadede eplet.

I Norge er holdningene til å kjøpe til rabatterte produkter mer positive enn påvirkning fra informasjon og bevisstgjøring. Det gjelder ikke i samme utstrekning blant forbrukere i de andre landene.

Sushi og nye vaner

Resultatene fra studien forteller oss at ganske mange allerede er klare til å velge et utvalg av de ikke-optimale matvarene, og enda flere velger disse varene mot et prisavslag.

En etablert sannhet i forbrukervalg er at man gjerne velger det man er vant med, og for å etablere vaner til et nytt produkt må man bli eksponert for det. Ta for eksempel sushi. Før det ble et vanlig syn i dagligvarehandelen, var det ganske få som kjøpte det. Når man nå er vant til å se produktet i butikkhyllen, blir man gradvis fortrolig med det. Det er da døren til innkjøp åpner seg.

Den samme dynamikken gjelder for ikke-optimale matvarer. Norske forbrukere kommer ikke til å kjøpe annerledes frukt og grønnsaker før dette er både tilgjengelig og blitt et vanlig syn i butikken.

Ja til snåle grønnsaker

Butikk-kjedene må hele tiden praktisere den vanskelige kunsten med å tilby det forbrukerne vil ha, og har samtidig stor makt i å definere hva som inngår i nordmenns handlevogner. Bunnpris har her gått foran med sin «Snål frukt & grønt» og «Snåle egg».

Mye tyder på at tiden nå har kommet for bøyde agurker og lignende merkeligheter i frukt- og grønthyllene. Et konkret tegn på dette er at underskriftskampanjen «Vi vil kjøpe snåle grønnsaker» som ble lansert 18. januar allerede hadde samlet over 13 000 underskrifter innen utgangen av januar.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Grønnsak
  2. Epler
  3. Dagligvarehandel
  4. Forbruker
  5. Viten