Torskekollaps i Oslofjorden, men forskerne vet ikke hvorfor

Bestanden av kysttorsk har kollapset. Mange årsklasser er tapt siden 2000. – Det er kritisk, melder havforskerne.

Trøbbel med å få napp for tiden? Hvis det er torsk du er ute etter, er du ikke alene.

Akkurat nå driver milliarder av bitte små torskeegg rundt i Oslofjorden. Men svært få av dem blir til voksen torsk.

– Det er kritisk. Fra å være svært tallrik er kysttorsken nå nesten helt borte. Det nærmer seg svenske tilstander. De har knapt hatt kysttorsk på flere tiår, sier biolog Sigurd Heiberg Espeland.

Vet ikke hvorfor torsken forsvinner

Forskerne registrerer hva som skjer. De ser en kollaps, men vet ikke hva årsaken er.

– Vi vet at fritidsfisket er enormt i Oslofjorden. Vi vet at klimaendringer har gjort vannet varmere. Vi vet at det er stor byggeaktivitet, det sprenges og mudres i og rundt flere havner. Sannsynligvis er det flere uheldige ting på én gang som ligger bak torskekollapsen, sier Espeland.

De proffe fiskerne er delvis enige med forskerne.

– I indre del av fjorden har det absolutt skjedd noe. Det er tydelig lite rekruttering av ny torsk. Vi får lite småtorsk, og vi opplever også at torsken står dypere enn før, sier Geir Solhaug, leder i Indre Oslofjord Fiskarlag.

Han presiserer at fiskerne fortsatt får omtrent samme fangster som de «har fått før».

Sigurd Heiberg Espeland tviler ikke på fiskernes fangster:

– Det er fortsatt fisk i Oslofjorden. Men våre lange serier med undersøkelser etterlater ikke tvil om at dramatiske ting har skjedd. Mye av det som tas på store dyp, kan være nordsjøtorsk på tur. Det er neppe den lokale kysttorsken, sier han.

700 eggtrekk på ti år

Sigurd Heiberg Espeland er toktleder på Havforskningsinstituttets forskningsskip «G.M. Dannevig», som er på jakt etter nylagte torskeegg. Fredag i forrige uke var de i Oslofjorden.

Maskinist Ove Stokke heiser opp den lange, traktformede tøyposen som har vært senket ned på noen meters dypt rett utenfor Snarøya. Espeland tar et godt tak i plastboksen i enden. Kikker raskt oppi.

– Jo da, det er egg her også. Fire eller fem egg og noen småkreps. For en del år siden var det ikke uvanlig med titalls egg i slengen, sier han.

De siste ti årene har havforskerne tatt 7000 slike eggtrekk, som de kalles, i alle fjorder langs kysten fra svenskegrensen til Stadt for å kartlegge gyteområder for kysttorsken. I år sanker de egg på nøyaktig samme sted som det ble gjort i 2009.

– Det var langt flere egg den gangen enn nå, sier Sigurd Heiberg Espeland.

Kysttorsken blir aldri gammel

Han tar med seg plastkoppen inn i skipet hvor molekylærbiolog Hanne Sannæs og biolog Jan Henrik Simonsen sitter klare for å artsbestemme fiskeeggene.

– Vi klarer ikke skille hyse og torsk når eggene er så nylagt som nå, men andre arter som rødspette, skrubbe og gapeflyndre, sorterer vi ut, forklarer han.

Gjennom linsene i det kraftige mikroskopet ser vi de ørsmå eggene som foreløpig består av bare to celler. En bitte liten geléklump med en strek i midten. De er ganske nylagte, kanskje for bare et par timer siden.

• Mens Oslo-torsken kanskje hater varmt vann, elsker den klimaendringer i nord!?

Hun legger 2,5 millioner egg nå

En torskemor på fem kilo legger kanskje 2,5 millioner egg i de frie vannmassene i fjorden denne senvinteren. Det gjør hun kanskje i tre–fire år av sitt fiskeliv. Kysttorsken blir sjelden mer enn fire–fem år gammel, men den blir tidlig kjønnsmoden.

Dersom to egg av de tilsammen åtte–ti millioner eggene hun legger i livet, vokser opp, vil bestanden av kysttorsk holde seg stabil. Men det gjør den altså ikke.

Mengden torsk blant holmer og øyer langs hele sørlandskysten, i Oslofjorden og frem til svenskegrensen er så kraftig redusert at forskerne snakker om kollaps.

Molekylærbiolog Hanne Sannæs legger eggene som er hentet opp, på sprit. Når toktet er over, og de er tilbake på stasjonen i Flødevigen utenfor Arendal, tar hun genprøver for å være helt sikker på at det er torsk de teller.

Foreløpig har de 200.000 egg på sprit!

• Det er ikke bare torsken som går i surr – trekkfuglene blir helt forvirret av klimaendringene. Sjekk her!

Ingen voksne i nøtene lenger

Men det holder ikke med noen hundre tilfeldige eggfangster for å kartlegge kysttorsken.

Havforskningsinstituttet i Flødevigen har hvert år siden 1919 utført en unik sjekk av torskebestanden ved å ro ut en not fra land på 130 faste steder fra Søgne på Sørlandet til svenskegrensen.

På nøyaktig samme sted, med nøyaktig lik redskap rodd av en nøyaktig lik båt, har de fanget det som er utenfor stranden eller svaberget.

– Vi får alt fra krabber og reker til torskeyngel og voksentorsk. Men etter år 2000 har vi hatt svært mange nottrekk uten voksen torsk i det hele tatt. Vi får stadig mer leppefisker som grønngylt, arter som liker varmere vann, sier toktleder Sigurd Heiberg Espeland.

Bra med yngel i 2013 – men ingen vokste opp

– Det har vært gode yngelår innimellom. I 2013 var det bra, men det ble ikke mer voksentorsk hverken i 2014 eller 2015, så det må ha vært høy dødelighet vinteren 2013/2014. En annen mulighet er at yngelen vi fant i 2013, ikke var kysttorsk, men nordsjøtorsk «på besøk» – som har svømt tilbake dit da de ble større.

Dette betyr at mange årsklasser med torsk er helt borte. Ettersom kysttorsken har et kort liv, er dette kritisk for bestanden: Det er en årlig dødelighet på 75 prosent. Opptil 50 prosent fiskes opp av fritidsfiskere, og 25 prosent dør av naturlige årsaker.

Dårligere rustet til å takle nytt klima

Hanne Sannæs sier at selv om kollapsen skulle være midlertidig, vil det være vanskelig for den å bygge seg opp igjen.

– Og jo mindre stammen er, desto mindre er genpoolen – og desto dårligere rustet er stammen til å stå imot kommende klimaendringer med enda varmere vann. Når en bestand er stor med stort genetisk mangfold, vil den ha større evne til å tilpasse seg endringer i miljøet, sier hun.