Viten

Endelig Fuglesang i verdensrommet

Etter 14 års ventetid er den svensknorske astronauten Christer Fuglesang oppe i verdensrommet.

Romfergen Discovery ble skutt opp i Florida rett før klokken tre i natt norsk tid. Foto: REUTERS

  • Rolf L. Larsen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Med svensknorske Christer Fuglesang i verdensrommet har Skandinavia fått sin første astronaut. Alt klaffet da romfergen "Discovery" ble skutt vellykket opp fra Cape Canaveral i Flordia i natt. Været var flott, og et fantastisk flammehav lyste opp i kveldsmørket da romfergen "Discovery" med Christer Fuglesang fra Stockholm og seks amerikanske astronauter tok av fra Kennedy Space Center på Cape Canaveral i Flordia, klokken 02.47, norsk tid. Natt til fredag måtte oppskytingen stoppes grunnet dårlig vær, og det var i går også fryktet at været kunne skape problemer. Like før planlagt oppskyting forsvant heldigvis skyene fra himmelen og vinden ble redusert til lett bris.

Lyste opp himmelen

— Det har vært en fantastisk værforandring, fastslo NASAs oppskytingsdirektør Mike Leinbach like før oppskyting. –Været er fantastisk og romfartøyet i fin stand, så vi ønsker dere alle lykke til. Vi vil se dere igjen her om 12 dager. – Vi ser frem til å lyse opp himmelen, kvitterte Commander Mark Polansky om bord i "Discovery". Og det gjorde romfergen virkelig: Dette var den første oppskyting i mørket etter ulykken med romfergen "Columbia" i februar i 2003. "Discovery" kunne i natt ses i flere minutter som en lysende prikk mot nattehimmelen, og det var et fantastisk syn for blant annet noen hundre svensker som var kommet over for å følge oppskytingen av Skandinavias første astronaut. I fremste rekke på hovedtribunen sto Christer Fuglesangs kone, Lisa, og de tre barnene. Den skandinaviske astronautens norske far, Steinar Fuglesang (79 år) fulgte også oppskytingen på Cape Canaveral. Svensk TV 1 hadde direkte overføring fra oppskytingen.

Heia Sverige og Norge

Christer Fuglesang gikk sammen med de seks andre astronautene om bord i "Discovery" omkring tre og en halv time før oppskytingen. De fleste hadde små plakater med hilsener som de viste før de gikk inn og la seg i liggesetene om bord i romfartøyet. Heia Sverige, Heia Norge, Vive L’Europe sto det på plakaten til den svensk-norske astronauten. Smilende og vinkende viste han frem sin hilsen til de landene han er mest knyttet til. Og markerte også at han tilhører den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs astronautkorps med Vive L’Europe!

Jorden rundt på 90 minutter

Etter åtte minutter og 20 sekunder var "Discovery" i rommet. Da hadde "Discovery" nådd en høyde på 220 km og hadde en hastighet på ca. 28 000 km/t. 20 minutter etter oppskytingen var den over Sverige. Romfergen bruker halvannen time på et omløp rundt Jorden. Om to dager er fergen oppe til den internasjonale romstasjonen ISS som går i bane ca. 400 km over Jorden.Fjerde dag i rommet drar 49-årige Christer Fuglesang og 44-årige Robert Curbeam på jobb utenfor romstasjonen. De skal kople om det elektriske anlegget på stasjonen. Jobben blir en av de mest kompliserte som er gjennomført i rommet noensinne. Fuglesang skal være med på jobben i to dager. Hver dag er de ute i rommet i seks timer. Den kvinnelige astronauten Sunita Williams skal fullføre den krevende jobben sammen med Curbeam den tredje dagen. Etter det går hun om bord i romstasjonen, hvor hun skal overta jobben etter tyske Thomas Reiter. ESA-astronauten skal returnere til Jorden med "Discovery"etter å ha oppholdt seg på stasjonen i seks måneder.Williams skal være like lenge om bord i ISS, før hun får avløsning. Besetningen på "Discovery" består av syv astronauter: Commander Mark Polansky, William Oefelein, Christer Fuglesang, Robert Curbeam, Nicholas Patrick, Joan Higginbotham og Sunita Willams.

Forskningen trappes opp

Romferden er den tredje på seks måneder og et viktig skritt videre for å ferdigstille den internasjonale romstasjonen ISS. Det er den 20. ferden til stasjonen som skal være ferdig i 2010. Det gjenstår 14 romferder for å fullføre stasjonen. Nå har ISS tre astronauter om bord. Når den er ferdig skal det være det dobbelte. Da skal forskningen på stasjonen også trappes opp. Forskning på hvor mye kosmisk stråling astronautene i rommet tåler, er et viktig område. Før NASA får en ferdig base på Månen i 2024 og bestemmer seg for å reise til Mars, må man få bedre kunnskaper om menneskers påkjenninger i verdensrommet.Christer Fuglesang – som har doktorgrad innen eksperimentell partikkelfysikk – skal utføre et viktig forskningseksperiment om bord i "Discovery". Med en spesialkonstruert hjelm vil han undersøke om kosmisk stråling påvirker hjernefunksjonen. I et større perspektiv studerer eksperimentet hvordan hele det sentrale nervesystemet påvirkes i verdensrommet.

  1. Les også

    Grønt lys for Fuglesang

  2. Les også

    Utsetter oppskytingen av "Discovery"

  3. Les også

    Endelig kan han<br/> sveve i rommet

  4. Les også

    - Lykke til, Christer!

  5. Les også

    Nå blir han historisk

Christer Fuglestad på vei ut i rommet lørdag. Foto: AFP

Etter ett minutt var romfergen Discovery oppe i 1.600 kilometer i timen. Foto: AP

NASAs oppskytingsdirektør, Mike Leinbach, klapper fornøyd etter en svært vellykket oppskyting av romfergen ¿Discovery¿. Foto: AP

Christer Fuglesang hilste til både Sverige, Norge og Europa da han gikk om bord i romfergen. Foto: AP

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Om tre uker reiser de til verdensrommet

  2. VERDEN

    I det svært uvanlige gamlehjemmet er alle beboerne romfarere

  3. VITEN

    Vi får håpe og tro at vi får en nyorientering på ledelsesfeltet

  4. VITEN

    2016 ble det varmeste året som noen gang er registrert på Svalbard. Men med varmen kommer ekstremværet.

  5. VITEN

    Hvorfor tror ikke alle på forskning?

  6. VITEN

    Hvorfor tror ikke alle på forskning?