Viten

Klimaaktivisten som elsker sine CO2-utslipp

Erik Eid Hohle er en helt spesiell bonde. Han driver så annerledes at 35 000 mennesker fra 80 land har besøkt ham de siste 20 årene.

På Energigården på Brandbu har Erik Eid Hohle de siste 20 årene bygget opp en modell for testing, utvikling, demonstrasjon og debatt om bioenergi som nå kopieres til andre land i verden. Erik Eid Hohle (t.v) og energirådgiver Martin S. Kristensen på Energigården demonstrerer miniflisbrenneren som fyres med flis uten røyk, hvor varmen driver en liten elektromotor som kan lade mobiler og små ledpærer Ole Mathismoen

  • Ole Mathismoen
  • Denne artikkelen ble først publisert i 2014.

Han gliser stolt når han fyrer opp den bittelille flisbrenneren. Han setter på en vannkjele som snart koker. En liten elektromotor på siden av ovnen begynner å surre, drives i gang av varmen, og Erik Eid Hohle kobler til mobilen, som straks begynner å lade.

– Er det ikke fantastisk! Dette er en mini-revolusjon, som kan gi klimavennlig strøm og røykfri varme til millioner av fattige, sier han.

Flisbrenneren avgir minimalt med røyk og kan redde hundretusener av liv i fattige familier i fattige land. Ole Mathismoen

Inspirert av Kongen

Familiegården Eidsalm på Hadeland har i mer enn 20 år vært et privat utstillingsvindu for praktisk bruk av bioenergi. Erik Eid Hohle har hatt mer enn 35 000 gjester fra 80 land som har villet lære! Sammen med lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, skal han nå starte energigårder rundt i verden. Først ut er Kenya, så Ukraina og Myanmar.

Eid Hohle var landbruksstudent på Ås da oljekrisen herjet Norge og Kong Olav tok trikken.

– Jeg ble sterkt opptatt av fornybar energi. Jeg ble først forsker, og senere offentlig fornybar-byråkrat. Jeg oppdaget at de gode løsningene var oppfunnet, men få tok dem i bruk. Noe måtte gjøres.

Ole Mathismoen

Døpte om morsgården

I 1991 døpte han om morsgården Eidsalm til Energigården. Han ville vise Norge – landet med vedfyringstradisjoner fra steinalderen, men med forkjærlighet for olje og gass – at mer effektiv bruk av bioenergi for å drive bilen og traktoren, tørke kornet og varme opp bygninger kunne få ned de klimaskadelige CO2-utslippene.

  • Jeg ville lage et utstillingsvindu for fossilfrie løsninger, ikke bare snakke og skrive rapporter om dem. Vise løsningene i praksis. Og bare i løpet av 2–3 år var gården vår nesten fossilfri, hele 98 prosent av energien vi brukte var fossilfri. De klimaskadelige CO2-utslippene var redusert med nesten 80 prosent!

Bioenergi er verdens eldste energikilde. Å brenne ved, flis, halm, planteolje – alt som vokser i naturen fører også til CO2-utslipp. Men disse er en del av naturens livsnødvendige kretsløp, i motsetning til å brenne olje og kull som frigir CO2 som ikke har vært i naturens kretsløp på mange millioner år.

Erik Eid Hohle (t.h.) og sønnen Anders Møyner Hohle ved et felt med hurtigvoksende korgpil hvor de dyrker flis i et basseng med alt gråvann fra gården. Ole Mathismoen

Kan redde millioner

Hele familien har levd med bio-engasjementet. Traktoren har gått på biodrivstoff fra egen åker, bilen gikk på sprit og de fyrte med flis. Da Aftenposten besøkte dem i 1992 hang niåringen Anders med på farens omvisning som en klegg. Nå har Anders overtatt selve gårdsdriften, og driver eget fliskuttefirma.

  • Du skjønner, sier Erik Eid Hohle, alle som skjønner hvor enkelt og bra bioenergi er, blir bitt av basillen.

Mange har sett på ham som en idealistisk pussig stabeis. Det offisielle Olje-Norge har ikke akkurat omfavnet alle hans ideer, selv om han har fått litt offentlig pengestøtte.

  • Å øke effektiviteten på små kokeovner, som brukes av fattige i u-land, er noe av det viktigste som skjer. I dag får de nyttegjort kanskje 10–15 prosent av energien i den veden eller møkka de brenner. Med enkle grep, som den lille nye ovnen, kan vi øke til 40–50 prosent. Hvis alle fattige hadde sånne ville vi spare masse skog. Og tenk, kvinner som i dag bruker åtte timer daglig på å sanke ved til et dagsforbruk, ville klare seg med to timer. Og vet du hva, nå vurder Jon Fredrik Baksaas i Telenor å ta i bruk lokal bioenergi for å drifte nye mobilbasestasjoner på landsbygda i Myanmar. Og i Ukraina, der de har enorme mengder ubrukt biomasse som kan erstatte russisk gass.

Muligheter og bittesmå energinyheter flommer fra Erik Eid Hohle mens han viser oss rundt 22 år etter første besøk. Han er ustoppelig, synes ikke å bry seg en døyt om motbakker.

Norge er helt bakpå

  • Hvordan har du orket å holde på? Moderne bioenergi har aldri slått gjennom i landet som flommer over av olje og vannkraft.

Han humrer, ser litt skrått opp. Vurderer hvor krass han skal være.

  • Fordi jeg vet at det er riktig, og er helt nødvendig for å redde klodens klima. Hadde Energigården ligget i Tyskland, Østerrike, Finland eller Sverige hadde det vi driver med nesten vært plankekjøring, en selvfølgelighet. Det har lite med tilgang på biomasse å gjøre, men må forklares med en mer velutviklet politikk for å sette sammen en god miks av energikilder. Norge flommer over av energi, men domineres jo av olje og gass. Vår energipolitikk har vært rettet mot produksjon av energi, svært lite mot energibruk i eget land. Under 10 prosent av Norges energiproduksjon er fornybar, og da hjelper det lite for verdens klimaregnskap at vel 60 prosent av vårt innenlandske forbruk er basert på fornybar vannkraft og bioenergi. Dette har jeg villet forandre.

Handler lokalt

Selv om han ikke har fått til en nasjonal omlegging har mye skjedd lokalt rundt Energigården. Lokalt på Hadeland har drøssevis av bedrifter, skoler og enkeltpersoner kuttet sine CO2-utslipp fra fossile brensler. Gårder fyrer med egen halm eller flis. Gran sentrum har fjernvarme fra bioenergi. Alt drevet frem fra Energigården. Eid Hohle har vist dem rundt, fortalt og vist hvor lett det er, hvor billig og hvor klimavennlig bioenergi er. Studenter fra hele verden kommer, politikere, forskere, gründere.

Anders Møyner Hohle får tørket alt kornet med vifter drevet av solenergi. Ole Mathismoen

«Brilliant konsept»

Og nå kaller verden på Erik Eid Hohle. Den indisk-baserte stiftelsen TERI som drives av lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, synes Brandbu-ideen er «et brilliant konsept».

Rajendra Pachauri, lederen for FNs klimapanel, er ofte på besøk i Norge og har fått stor sans for bioenergigården på Brandbu. Nå skal de sammen bygge opp minst 50 tilsvarende utstillingsvindu rundt i verden. Her er han i samtale med klima- og miljøminister Tine Sundtoft under Arendalsuka høsten 2014.10.17. Tor Erik Schrøder / NTB Scanpix

  • Det er vanvittig morsomt og spennende, sier Eid Hohle. – I noen land har det vært jobbet mye med storskala bioenergi, i store kraftverk. Men å øke effektiviteten i småskala bruk har få vært opptatt av. Hele tre milliarder mennesker er avhengig av å brenne ved, flis og møkk for å varme mat. Muligheten for å redusere avskoging, bedre folks helse og kutte og unngå CO2-utslipp er enormt.

De nye energigårdene rundt i verden skal bli som den på Brandbu. Et sted for kunnskap og læring, en møteplass for politikere, bedrifter og folk flest og en markedsplass hvor folk kan kjøpe gode løsninger – et kjøleanlegg som fyres på kumøkk eller et varmeanlegg som går på flis eller matolje.

  • Det drives mye avansert «rakettforskning» også innen bioenergi, men det er ofte tidkrevende å få dette ut i praktisk bruk i den enkelte hytte eller gårdsbruk.

Målet er minst 50 energigårder rundt i verden i løpet av få år.

  • Fellesnevneren for effektiv bioenergi er å bruke det som vokser lokalt til å møte et lokalt energibehov. I Myanmar, som har i dag har 80 prosent av energibruken fra tradisjonell bio, er utfordringen å effektivisere biobruken slik at landet ikke går tungt over til fossile brensler som så mange andre land gjør. I Kenya blir jobben å bruke bio til å gi kulde til kjøleanlegg, i Ukraina trengs bio-varme som erstatning for gass fra Russland.

Blåser av bio-kritikk

  • Men mange har kritisert bioenergi fordi det kan ta arealer som trengs til dyrking av mat?
  • Et kjent argument fra motstanderne. Mange, ikke minst i fossil-industrien, har lett etter argumenter mot bio, kanskje fordi de frykter konkurransen. Men kun mellom en og to prosent av klodens dyrkede areal brukes i dag til vekster for bioenergi. Ja, det trengs gode sertifiseringsordninger for å unngå konflikt. Men husk at hele 25 prosent av det dyrkede areal brukes til nytelses-produksjon som te, kaffe, sprit, vin, bomull, narkotika osv. Dessuten ligger 40 prosent av den lett dyrkbare jorden i verden brakk. Derfor mener jeg konflikten bio/mat er en konstruert konflikt for å sverte, sier han.

Les mer om

  1. Kloden vår - Løsningene
  2. Klima

Kloden vår - Løsningene

  1. VITEN

    Du blir lurt trill rundt når du kjøper billige sekker med jord til hagen. Nå jobber bransjen med en løsning.

  2. ØKONOMI

    Dieselbiler skal forbys i fire storbyer innen 2025

  3. ØKONOMI

    Skal det være en huggormfisk til middag?

  4. ØKONOMI

    Nå kan du snart fylle norske skoger på tanken

  5. ØKONOMI

    Biodrivstoff-krangel: – Ingen kan garantere at vi ikke putter mat eller regnskog på tanken

  6. A-MAGASINET

    Snart er det mer plast enn fisk i havet