Viten

Snart kan det ligge genredigert mat på tallerkenen din

  • Anne Marthe Ganes Jevnaker
    Ph.d., seniorrådgiver Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø (VKM)
  • Kaare Magne Nielsen
    professor, instituttleder, OsloMet
  • Ville Erling Sipinen
    M.Sc., seniorrådgiver, Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø (VKM)
  • Tage Thorstensen
    Ph.d., forsker, Norsk Institutt for Bioøkonomi (Nibio)
Klimaet er i endring. Befolkningen i verden øker. Derfor er det større behov enn noensinne for å utvikle nye, robuste og produktive planter og dyr til matproduksjon, skriver kronikkforfatterne.

Bruken av teknikker som CRISPR, brer om seg.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Verdens første tomat som er fremstilt med CRISPR-teknikken, er på markedet i Japan.

I Storbritannia skal en hvetesort som er utviklet med «gensaksen» CRISPR, nå testes i feltforsøk. Den er trolig på markedet om fem års tid.

Sannsynligvis er det et spørsmål om tid før vi får «CRISPR-mat» på tallerkenen i Norge. For bruken av teknikker for å redigere genomer i produksjon av mat brer om seg.

Hvorfor «CRISPR-mat»?

CRISPR, eller Clustered Regularly Interspaced Short Palendromic Repeats, er en målrettet genredigeringsmetode. Den kan brukes til å gjøre presise endringer i arvestoffet til planter og dyr. Man kan gjøre små endringer, tilsvarende endringer som oppstår spontant i naturen, eller store, som å overføre et gen fra én art til en annen.

«CRISPR-mat» høres kanskje ikke så fristende ut. Men også maten vi spiser i dag, kommer fra planter og dyr som har fått endret arvestoffet. Det har foregått ved foredling og avl – eller genteknologi.

Hensikten er å få frem nye egenskaper hos planter og dyr. For eksempel kan man gjøre dem mer motstandsdyktige overfor sykdom eller bedre tilpasset klimaet, eller få større avlinger og bedre næringsinnhold.

Også maten vi spiser i dag, kommer fra planter og dyr som har fått endret arvestoffet. Det har foregått ved foredling og avl – eller genteknologi.

Når man steker eller rister brød, kan en aminosyre kalt asparagin bli omdannet til et kreftfremkallende stoff. I hvetesorten som skal testes i Storbritannia, er nivået av asparagin redusert med 90 prosent.

En annen aminosyre, gaba, har vist seg å virke avslappende og redusere blodtrykket. Den japanske tomaten har høyt innhold av denne aminosyren.

I Norge utvikles det poteter og jordbær som er motstandsdyktige mot soppsykdommer som gir store avlingstap. Det utvikles også oppdrettslaks som er steril, slik at den ikke kan krysse seg med villaks hvis den rømmer.

Alle tre kan havne på våre tallerkener – om de blir godkjent.

Strengt regulert

Mange av dagens matplanter er utviklet ved såkalt mutagenese. Det gjelder blant annet durumhvete, den som vi lager pasta med, og flere sorter bygg.

Ved mutagenese brukes kjemikalier eller bestråling for å lage tilfeldige endringer i arvestoffet. Ettersom endringene er tilfeldige, kan teknikken også gi uønskede egenskaper med på kjøpet. Genmodifisering kan også benyttes for å gi organismer nye, ønskede egenskaper ved at gener fra andre organismer settes tilfeldig inn i arvestoffet.

Genmodifisering har vært utbredt på verdensbasis i mange år. Flere land har genmodifisert mat på markedet. Likevel er det pr. i dag ingen genmodifisert mat som er godkjent for det norske markedet.

Genmodifisert mat er strengt regulert, mens mutagenese er unntatt lovgivningen.

Klimaet er i endring. Befolkningen i verden øker. Derfor er det større behov enn noensinne for å utvikle nye, robuste og produktive planter og dyr til matproduksjon. Spesielt CRISPR-teknikken, men også andre genomredigeringsteknikker, har et stort potensial.

CRISPR gjør det mulig å endre arvestoffet mer presist, enklere, billigere og raskere enn foredlingsteknikkene som dominerer landbruket i dag. Det kan for eksempel ta 15 år å utvikle en ny potetsort ved konvensjonell foredling. Men ved bruk av CRISPR kan det ta mindre enn fem år – og uten at det oppstår uønskede endringer i andre egenskaper.

Er «CRISPR-mat» GMO?

I 2018 bestemte EU-domstolen at alle organismer som er utviklet ved genteknologi, skal være definert som genmodifiserte organismer (GMO). Det gjelder også organismer utviklet med CRISPR hvor det ikke er satt inn arvestoff fra andre arter.

Bestemmelsen førte til en debatt internasjonalt og i Norge om reguleringen av GMO og den omfattende godkjenningsprosessen som må til før en GMO kan nå markedet.

I praksis er det ikke mulig å skille genomredigerte organismer fra organismer som er fremstilt ved tradisjonell avl og foredling. Unntaket er hvis man bruker CRISPR til å gjøre større endringer, som å sette inn gener fra andre organismer.

Flere land, for eksempel Japan, USA og Argentina, regulerer kun organismer dersom de har fått satt inn gener fra andre organismer i arvestoffet sitt. Før EU-domstolens beslutning i 2018 krevde heller ikke Sverige godkjenning av planter i feltforsøk utviklet med CRISPR.

I praksis er det ikke mulig å skille genomredigerte organismer fra organismer som er fremstilt ved tradisjonell avl og foredling

I Norge er GMO regulert av et nasjonalt lovverk. Og som EØS-land forholder Norge seg også til lovverket i EU. Både EU og Norge har strenge godkjenningskrav. Godkjenning innebærer blant annet en omfattende vurdering av helse- og miljørisiko knyttet til organismen.

Det kan se ut til at regelverkene i europeiske land er i endring.

EU-kommisjonen har et forslag til forenklet regelverk på høring, og Storbritannia har vedtatt å lette på regelverket for genomredigerte planter.

I Norge foreslo Bioteknologirådet i 2018 å myke opp godkjenningsprosessen for organismer utviklet med genomredigeringsteknikker. I november 2020 ble det nedsatt et offentlig utvalg som blant annet skal vurdere om genteknologiloven bør justeres.

Er det trygt å spise «CRISPR-mat»?

Den pågående debatten om hvordan organismer utviklet med genomredigeringsteknikker bør reguleres har i liten grad omfattet mulige utfordringer knyttet til risikovurdering. Et sentralt spørsmål er hvordan organismene bør vurderes med hensyn til risiko for helse og miljø.

I Norge sikrer Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) at myndighetene får uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger av forhold som har betydning for helsemessig trygg mat og for miljøet.

VKM vurderer blant annet om det er risiko knyttet til GMO. Under dagens lovverk inkluderer det også organismer utviklet med CRISPR-teknikken.

Som en forberedelse til fremtidige søknader om godkjenning av slike organismer har VKM vurdert om veiledningen som brukes til risikovurdering av GMO, også kan brukes til risikovurdering av disse organismene. Rapporten publiseres i disse dager.

Det gjenstår fortsatt mange spørsmål:

  • Hvilke muligheter gir de nye teknikkene?
  • Hvordan bør organismer utviklet med teknikkene risikovurderes?
  • I hvilken grad vil reguleringen av de ulike teknologiene endre seg?

Uansett skal maten være trygg, uavhengig av om den er utviklet ved mutagenese, genmodifisering, CRISPR eller tradisjonell avl og foredling.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Uenighet om genredigering i EU. Dette kan være løsningen.

  2. «Fremtidspoteten» kan om kort tid havne på ditt kjøkkenbord

  3. Hva mener nordmenn egentlig om genmodifisert mat?

Les mer om

  1. Viten
  2. Genteknologi
  3. Forskning og vitenskap
  4. Bioteknologirådet
  5. Mat