Viten

Hvordan faktasjekker vi tallene som ikke finnes? | Nina Kristiansen

Vi er i dag så opptatt av tall og dokumentasjon, men det er fortsatt store kunnskapshull og ting som vi ikke kan få faktasjekket.

Hvor mange dør av snus i Norge hvert år? Se, det tallet finnes ikke, skriver Nina Kristiansen. Foto: Cornelius Poppe/ntb scanpix

  • Nina Kristiansen, redaktør Forskning.no
    Nina Kristiansen, redaktør Forskning.no
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Etter å ha oppholdt meg nær forskningen i mange år, er det lett å bli imponert over veksten i kunnskap om samfunn, kultur og natur. Men det blir også tydelig hvor store kunnskapshull som fortsatt finnes og hvor mange tall vi ikke har.

Stemmer det for eksempel at det foregår en masseutryddelse av planter og dyr? Her finnes det ingen sikre tall, og beregningene spriker. Verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn det som er naturlig, slår to forskere fast på forskning.no. Nei da, frykten er overdrevet, skriver en annen forsker og belegger med tall. Hvem skal miljøpolitikerne høre på?


Artene vi ikke kjenner

Vi kan ikke engang være sikre på hvor mange arter har vi i Norge. Artsdatabanken anslår at det finnes 17000 uoppdagede arter i Norge. Det betyr i så fall at 30 prosent av artene våre, mest insekter, er udokumenterte. Hvordan tar vi vare på arter når vi ikke vet om de finnes eller hvor de er?

Andre tall kan skjules for oss, fordi de er ubehagelige. Mediene skriver ofte om at lakselus er et stort problem for fiskehelsen og oppdrettsnæringen. Men hvor mange lakselus har sugd på en gjennomsnittlig laks før den ble spylt og sendt videre til vårt middagsbord? Slike enkle tall får vi ikke, for det kan ødelegge salget og appetitten.

Politisk krangel

Tall viser frem problemer og fremskritt. Derfor bruker og krangler politikerne om hvilke tall som egentlig viser hva. Men når de lager politikk på manglende, sprikende, få eller utvalgte tall, blir det ikke kunnskapsbasert politikk.

Noen forskere har funnet ut at snusbruk kan føre til kreft i bukspyttkjertelen og munnhulen. Andre forskere finner ingen økning i krefttilfeller blant dem som bruker snus. Til tross for manglende dokumentasjon, har helsemyndighetene i Norge erklært at snus er like helsefarlig som sigaretter.

Røyking er solid tallbelagt. Et kjapt søk viser at 6000 dør av røyking hvert år. Men hvor mange dør av snus i Norge hvert år? Se, det tallet finnes ikke. Og hvor mange får kreft av snus? Kanskje er tallet null. Men helsepolitikken er allikevel fastlagt.

For det er dette som er problemet med manglende tall og lite forskning. Når myndigheter og politikere lager forbud, påbud, begrensninger, tiltak og handlingsplaner på udokumenterte forhold, eller legger stor vekt på lite forskning.

De vi ikke vet hvem er

Og hvor alvorlig er et problem når ingen vet hvor mange som har det? Nesesprayavhengighet er et stort problem for dem som har det, ifølge en forsker. Han anslår at det gjelder flere hundre tusen nordmenn. Men det kan være dobbelt så mange eller bare en brøkdel. Hvem bør gjøre hva for de vi ikke vet hvem og hvor er?


Et annet eksempel har jeg skrevet om tidligere: Alle er enige om at fedme blant barn er et stort problem. Derfor gir helsemyndighetene midler til stadig flere behandlingsklinikker på sykehusene. På disse klinikkene veies og måles barna ved hvert besøk.

Her finnes det altså massevis av tall, men klinikkene viser dem ikke frem, og det kan se ut som ingen spør etter dem. Dermed fortsetter bevilgningene til nye og gamle tilbud som kanskje ikke virker mot fedme. Og vi vet ikke om helt andre tiltak ville vært bedre?

Vi er så opptatt av ekte fakta og falske nyheter. Men hvordan faktasjekker vi tallene som ikke finnes eller ikke vises frem?

Les mer om

  1. Kreft
  2. Snus
  3. Lakselus
  4. Helsepolitikk
  5. Uviten
  6. Viten