I Norge har vi snart over 200 rensedammer. Hva skjer med dyrene som lever der?
Rensedammene bidrar til artsmangfold, men disse dammene kan være skadelige for dyrene som lever der.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
Hvis du ser godt etter neste gang du kjører langs en motorvei, ser du kanskje en av de mange rensedammene som er blitt bygget. Disse dammene som renser forurenset veivann, blir raskt hjemmet til planter og dyr. Baksiden av medaljen er at forurensningsstoffene kan skade dyrene som lever der.
Når styrtregnet treffer gaten din eller veien, er det ikke bare fare for oversvømmelse, men regnet drar også med seg skitt ut i vann og vassdrag.
Regn som renner av veier og andre asfalterte tette flater, såkalt overvann, inneholder mange ulike forurensningsstoffer. Det kan være partikler, næringssalter, metaller, organiske miljøgifter og ikke minst mikroplast fra bildekk. Små partikler fra bildekk er en av de største kildene til mikroplast i miljøet vårt.
Oslo og de fleste andre byer, samt de som har ansvar for veiene våre, har derfor lokal overvannshåndtering høyt på agendaen.
Hva gjøres med det forurensede overvannet?
Ett vanlig tiltak, spesielt langs veiene våre, er å benytte naturbaserte renseløsninger i form av rensedammer. Det finnes trolig tusenvis av disse langs europeiske veier, i Norge har vi snart over 200!
Dammene kan holde tilbake store mengder partikler og forurensningsstoffer, og slik beskyttes livet i bekken, elven eller innsjøen.
Tid for nerding: Forskere møter folket
Rensedammene virker på en enkel måte: Når nedbøren treffer veien, vil små partikler fra asfalten, bildekkene og bremsene følge med overvannet inn i den ene enden av rensedammen. I dammen bremses vannhastigheten opp.
Partiklene som mye av forurensningsstoffene er bundet til, vil falle til bunnen på grunn av vekten. Vi sier at forurensningsstoffene sedimenterer ut. Vannet som renner ut av dammen er dermed renere enn det som kom inn. Bakterier og andre mikroorganismer vil i tillegg kunne bryte ned organiske miljøgifter. Dette gjør også vannet renere.
Økt artsmangfold
Planter og dyr som frosk, salamander og vannlevende insekter bosetter seg raskt i disse dammene. På den måten kan de være med på å opprettholde eller til og med øke artsmangfoldet i et område. Dette kan være spesielt viktig i byer og tettbygde strøk hvor det er få eller ingen gjenværende naturlige dammer.
Områder med natur er stadig under press til fordel for bygging av veier, gater og næring. Rensedammenes bidrag til artsmangfold blir derfor ofte trukket frem som et tilleggsgode, en såkalt økosystemtjeneste.
Hovedhensikten er imidlertid å rense forurensning fra veier og andre tette flater. Hva skjer da med frosken eller øyenstikkeren som lever der, vil ikke de ta skade av denne forurensingen?
Blir dyrene skadet?
Svaret er ikke entydig. Undersøkelser kolleger og jeg har gjort, viser at sammensetningen av arter, ikke nødvendigvis antallet arter, påvirkes av forurensingsnivåene. Noen arter er mer følsomme, mens andre er mer robuste.
Vi har imidlertid også sett at fisk, rumpetroll, salamandre og øyenstikkernymfer som lever i rensedammene har høyere andel av skader på arvestoffet (DNA) enn sine artsfrender som lever i mer naturlige, upåvirkede dammer. I rensedammer for tunnelvaskevann har vi til og med sett at frosk og rumpetroll har dødd etter vask.
Slik mener forskerne at naturdøden kan ramme Norge: Hver femte norske dyre- og planteart er truet.
Noen forurensningsstoffer, spesielt organiske miljøgifter, brytes sakte ned i naturen og kan være giftige i svært lave konsentrasjoner. Miljøgiftene tas opp i planter og dyr, og transporteres gjennom næringskjeden. Ofte kan nivåene være høyere i dyr som befinner seg på toppen av næringskjeden enn dyr langt nede.
Hvorvidt dette også skjer i rensedammenes økosystem, er uklart. Vi vet heller ikke om miljøgiftene spres ut av rensedammen ved at smådyr blir spist av fugler og frosker.
Spres miljøgiftene videre?
Det kan også være at insekter som starter livet som larver i disse dammene, tar med seg miljøgiftene ut av dammen når de blir voksne. Øyenstikkere, som er glupske rovdyr, lever opptil flere år som nymfer før de kravler ut av dammen og forvandles til fargerike voksne. Du ser dem ofte på sommeren, flyvende på jakt etter mat. Kanskje er de lastet med miljøgifter.
Naturbaserte rensedammer er viktig for å håndtere forurenset overvann, spesielt i byer, tettsteder og fra større veier. De er rimelige å bygge og enkle å drifte. De kan også bidra til å opprettholde artsmangfold.
Baksiden av medaljen er imidlertid at forurensningsstoffene kan skade dyrene som bosetter seg der. Dette er viktig kunnskap som vei- og byplanleggere sammen med vann- og miljøfagfolk må ta hensyn til når de planlegger dagens og morgendagens håndtering av økt nedbør og forurenset overvann.
