Viten

Deprimerte fokuserer ofte på det negative. Et nytt dataprogram kan hjelpe.

  • Nils Inge Landrø
    professor, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo og Diakonhjemmet sykehus
  • Catherine Harmer
    professor, Universitetet i Oxford og Psykologisk Institutt, Universitetet I Oslo
Programmet kalles «Attention Bias Modification», eller «oppmerksomhetsskjevhet-modifikator». Målet er å flytte oppmerksomheten automatisk til det positive.

Programmet kan bli et bidrag til medikamentfri behandling.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

En ny norsk studie ser nærmere på et uvanlig hjelpemiddel mot depresjon.

Deprimerte personer retter ofte oppmerksomheten mot det negative, for eksempel sinte ansikter. Dette gir kontinuerlig næring til negative tanker og følelser.

Denne tendensen er ikke bare et resultat av depressivt humør. Den kan også observeres hos personer i symptomfrie faser. Derfor er det en faktor som kan bidra til å opprettholde den depressive tilstanden og forårsake tilbakefall.

Det er mange behandlingsmetoder for depresjon, både psykoterapi og medisiner. Mange får god hjelp, men tilbakefall er et problem. Dessverre er det også mange som ikke responderer på behandling.

Det er lite kunnskap om hvilken behandling som passer best for hver pasient.

I studien undersøkte vi hvordan den negative oppmerksomheten kan rettes mot det positive og om dette har en effekt på depresjon.

Programmet presenterer to ansikter med negativ, nøytral eller positiv emosjon. Deretter ledes pasientens oppmerksomhet automatisk mot det positive.

Signifikant nedgang

Negativt oppmerksomhetsfokus kan påvirkes med et enkelt dataprogram. Oppmerksomheten ledes ubevisst fra negative til positive stimuli.

I den aktuelle varianten av programmet ble det benyttet ansikter som uttrykker negative og positive emosjoner.

Over 300 personer med depresjonsproblemer deltok i studien. De ble tilfeldig fordelt til to forskjellige versjoner av programmet. Det ene programmet leder brukerne ubevisst mot positive ansikter, det andre programmet er nøytralt.

Forsøkspersonene brukte programmet hjemme over to uker, fordelt på to sesjoner daglig i cirka 5 minutter.

Resultatene viste en signifikant nedgang i depressive symptomer, basert på strukturert klinisk vurdering, blant dem som ble ledet mot positive ansikter.

Motvirker tap av interesse

Studien dokumenterer et viktig prinsipp og programmet påvirker en grunnleggende mekanisme. Denne typen eksperiment viser en årsakssammenheng mellom oppmerksomhetsfokus og depressive symptomer.

Programmet påvirket særlig et at kjernesymptomene ved depresjon, nemlig tap av interesse. Betydningen av angstrelaterte symptomer, som også er vanlig ved depresjon, ble også mindre.

Denne kunnskapen kan gjøre det lettere å finne hvilke pasienter som vil ha nytte av behandling for å endre oppmerksomhetsfokuset.

Et underutvalg (134 personer) ble også inkludert i en hjerneavbildningsstudie. Hos dem som fikk påvirket sitt oppmerksomhetsfokus, var det endringer i nettverk i hjernen som er sentrale for generering og tolkning av følelser.

I en ny pågående studie undersøkes det om påvirkning av oppmerksomhetsfokuset reduserer overdreven grubling. Det undersøkes også om dette fører til færre depressive symptomer.

I ettertid måler forskerne om pasientenes oppmerksomhet er endret fra det negative til det positive.

Kombinasjon med annen type behandling

Depresjon er den vanligste psykiske lidelsen. Sentrale symptomer på depresjon er vedvarende nedstemthet og interesseløshet. Dette påvirker hvordan man fungerer i hverdagen.

Femten prosent av befolkningen rammes i løpet av livet. Veldig mange behandles i primærhelsetjenesten.

Programmet kan tenkes å bli et bidrag til medikamentfri behandling for dem som ønsker det. Men det største potensialet er antagelig som tillegg til annen type behandling.

I et nytt samarbeidsprosjekt skal programmet kombineres med antidepressiver i samarbeid med fastleger i primærhelsetjenesten.

Man vet mye om hva som skjer i hjernen ved behandling med antidepressiver. Men vi vet mindre om hvordan prosesser i hjernen blir omgjort til opplevd og observert bedring av humør og funksjon i hverdagen.

En aktuell hypotese er at antidepressiver ikke virker direkte på humør, men indirekte via en relativ forskyvning fra negativt til mer positivt oppmerksomhetsfokus og at dette over tid driver symptombedringen.

Studier viser at endringer i oppmerksomhetsfokus kommer lenge før endringer i humør og funksjon. Dette er bakgrunnen for den nevropsykologiske modellen for effektene av antidepressiver.

Grunnen for å kombinere antidepressiver og programmet er altså at de begge virker gjennom samme mekanisme. Til sammen kan de forsterke effekten av antidepressiver.

  • Nils Inge Landrø er professor ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo og forskningsveileder ved Voksenpsykiatrisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus.

  • Catherine Harmer er professor ved Universitetet i Oxford og ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.

Les også

  1. Nullkost eller fullkost i barnehagen etter korona?

  2. Ikke spør om noe vil gjøre deg lykkelig. Still heller dette spørsmålet.

  3. Flere kvinner enn menn sliter med tørre øyne. Slik kan skjermbruk og sminkevaner påvirke øynene.

Les mer om

  1. Depresjon
  2. Helse
  3. Angst
  4. Viten