Viten

Kunstig intelligens: smart eller skremmende?

Særlig har såkalte nevrale nett, en teknikk inspirert av nerveforbindelsene i hjernen, på få år gjort flere kraftige byks. Den teknologien brukes i alt fra førerløse biler til språkgjenkjenning på mobilen. Foto: Mopic / Shutterstock, NTB Scanpix

Datamaskiner kan bli for smarte for vårt eget beste. Men de kan også gjøre livet bedre for hver enkelt av oss.

  • Tore Tennøe
    direktør i Teknologirådet
  • Robindra Prabhu, rådgiver, Teknologirådet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.


49 prosent av spurte nordmenn mener kunstig intelligens først og fremst vil ha positive konsekvenser i fremtiden. Det er over dobbelt så mange som de som er negative, viser ny undersøkelse gjort på vegne av Teknologirådet.

I fremtiden vil maskiner ligne mer og mer på mennesker. Vi snakker om kunstig intelligens (KI) som handler om å utvikle datasystemer som kan lære av egne erfaringer og løse komplekse problemer i ulike situasjoner og miljøer.

Et eksempel er selvkjørende biler som bruker sensorer og maskinlæring for å forstå omgivelsene og ta beslutninger under kjøring. Dette skjer uten at et menneske har gitt bilen eksplisitte instrukser om hvordan den skal oppføre seg i enhver situasjon.


Stor optimisme

I etterkrigstiden var det stor optimisme rundt kunstig intelligens. Betydelige fremskritt ble gjort, men systemene klarte seg dårlig i møte med den virkelige verden. Den såkalte «KI-vinteren» fulgte, med svekket interesse og kutt i finansiering.

Det er langt frem i tid til at maskiner kan få like høy generell intelligens som mennesker. Men store datamengder fra internett, billig regnekraft og forbedrede algoritmer blåser nå frisk vind i seilene til en «smalere» kunstig intelligens, som ikke kan gjøre alt, men som til gjengjeld løser spesifikke oppgaver veldig godt.

I en konkurranse for bildegjenkjenning falt feilraten for den beste KI-metoden fra 26 prosent i 2011 til 3,5 prosent i 2015. Menneskenes feilrate er her på 5 prosent.

  • Kunstig intelligens har slått verdensmesteren i brettspillet Go. Hvordan kunne det skje?

Koreanske Lee Sedol var verdens beste Go-spiller - inntil en datamaskin var den beste. Foto: Lee Jin-man / TT / NTB Scanpix

Inspirert av hjernen

Særlig har såkalte nevrale nett, en teknikk inspirert av nerveforbindelsene i hjernen, på få år gjort flere kraftige byks. Den teknologien brukes i alt fra førerløse biler til språkgjenkjenning på mobilen.

Alle de store teknologiselskapene som for eksempel Amazon, IBM, Google og Facebook satser nå tungt på teknologien. Og en undersøkelse gjort på vegne av Teknologirådet viser at omtrent dobbelt så mange nordmenn er positive til økt bruk av kunstig intelligens i fremtiden, sammenlignet med hvor mange som er negative.

Dersom utviklingen av kunstig intelligens fortsetter i like stort tempo som de siste årene, vil vi møte mange problemstillinger de neste årene.

NOEN MULIGHETER

Smart forvaltning:

Kunstig intelligens kan for eksempel brukes til å forutse behov, tilpasse tjenester eller avdekke svindel. Enkelte typer saksbehandling kan automatiseres og gi umiddelbare svar. I kompliserte prosesser kan en digital, personlig assistent hjelpe saksbehandleren med å evaluere saken og foreslå tiltak.

Talegjenkjenning gir mulighet for å snakke direkte med maskiner på mange ulike språk. Dette kan senke terskelen for bruken av offentlige digitale løsninger hos innbyggerne.

Talegjenkjenning gir mulighet for å snakke direkte med maskiner på mange ulike språk. Foto: Eric Risberg / TT / NTB Scanpix

Hjelp for leger og pasienter:

I en sektor med store mengder informasjon og stort tidspress, vil kunstig intelligens bidra med beslutningsstøtte i krevende situasjoner. Mens en erfaren radiolog kanskje ser noen tusen bilder i løpet av et arbeidsliv, kan KI på kort tid trenes opp med flere millioner bilder fra hele verden. Dette betyr at alle Norges innbyggere på sikt kan få den samme kvaliteten på helsetjenestene.

Ved å kombinere kunstig intelligens med en digital assistent, kan også pasientene få hjelp i førstelinjen. Britiske helsemyndigheter gjør nå forsøk som skal erstatte henvendelser til legevakten. Brukeren svarer på spørsmål om sin tilstand. Algoritmen gjør så en vurdering og gir behandlingsråd – mye raskere enn på vanlig måte.

Én lærer for hver elev:

Intelligente digitale læremidler kan gi hver enkelt elev undervisningsmateriale og oppgaver som er tilpasset elevens individuelle utvikling, mestring og behov. De kan også gi eleven målrettede og tilpassede tilbakemeldinger mens eleven løser oppgaver.

Trafikkflyt:

Førerløse biler lover en sikrere og mer miljøvennlig trafikk. I Storbritannia har også enkelte motorveier blitt utstyrt med sensorer og KI-systemer for å forutsi trafikkbildet og håndtere trafikken på en effektiv måte.

Artikkel forfatter Tore Tennøe er direktør i Teknologirådet. Foto: CARSTEN ANIKSDAL

Artikkelforfatter Robindra Pradhu, Teknologirådet. Foto: Teknologirådet


UTFORDRINGER

I rapporten Global Risk Report 2017 gjennomført av World Economic Forum, betegnes KI som en av de fremvoksende teknologiene med aller størst nytteverdi. Men det er også den teknologien med det største skadepotensialet.

Jobber som forsvinner:

Utviklingen innen KI åpner for maskiner med spesialiserte kognitive egenskaper som langt overgår hva mennesket kan gjøre. Flere oppgaver som i dag gjøres av mennesker, forventes gjort av KI-baserte maskiner. Man kan tenke seg flere forskjellige yrker som utsatt – for eksempel sjåfører, salgssjefer, helsesekretærer, revisorer eller ansatte i forsikrings- og finansbransjen. To av tre spurte i vår undersøkelse frykter for arbeidsledighet som følge av KI.

Hvem er ansvarlig?

KI flytter stadig grensen for hvilke kognitive oppgaver maskinen kan løse. Dette reiser nye spørsmål knyttet til sikkerhet og ansvar. I flere yrker kreves det i dag autorisasjon for å kunne utføre visse oppgaver. Hvis en maskin gjør en oppgave som tidligere ble gjort av en lege, trenger den da en lignende kvalitetssikring?

EU-parlamentet vurderer nå flere lovforslag som skal regulere roboter og kunstig intelligens. Et av forslagene er en obligatorisk forsikringsordning, som skal dekke skader roboter står bak.

Skjeve data:

Kunstig intelligens trenes med data. Skjevheter i datasettene vil derfor forplante seg inn i KI-systemene, noe som kan befeste ulikheter og forsterke forskjellsbehandling.

Eksempelvis har automatiserte systemer som vurderer jobbsøknader, økt i popularitet. Når slike systemer trenes på data fra tidligere ansettelser, vil de kunne preges av skjeve valg og praksis fra for eksempel intervjurunder. Algoritmen vil da ikke bare videreføre en skjev praksis, men kan også gjøre den vanskeligere å oppdage.

Forklaringsproblemet:

Kunstig intelligens og store data åpner for flere automatiserte beslutninger, for eksempel i søknader om lån, forsikring, stønad eller opptak. Samtidig kan det være krevende å forstå og forklare hvordan slike systemer fungerer og kommer frem til sine resultater. Systemene risikerer da å bli «svarte bokser» som skjuler viktige antagelser eller usikkerheter.

På kort sikt er mulighetene og utfordringene mange, men på lengre sikt kan vi møte et mer grunnleggende problem. Kloke hoder som fysiker og forfatter Stephen Hawking og Tesla-gründer Elon Musk er blant dem som har advart mot «superintelligente» datamaskiner som får sin egen agenda.

Vi må allerede nå tenke på spørsmålet: Skal menneskene kontrollere maskinene, eller skal maskinene kontrollere menneskene?

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Kunstig intelligens
  2. Teknologi
  3. Robot
  4. Selvkjørende biler
  5. Arbeidsliv
  6. Digital