Viten

Norge bruker 40 milliarder i året på barnehageplasser

De store offentlige utgiftene til småbarnsfamilier kan brukes mer effektivt.

Forskningen sår tvil om dagens universelle norske barnehage er god pengebruk, skriver Magne Mogstad og Tarjei Havnes. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

  • Universitetet I Oslo
  • Førsteamanuensis Ved Økonomisk Institutt
  • Tarjei Havnes
  • University Of Chicago
  • Førsteamanuensis Ved Department Of Economics
  • Magne Mogstad
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Tarjei Havnes og Magne Mogstad hver uke om dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
    Norske politikere bruker stadig mer skattepenger på småbarnsfamilier. En kommunal barnehageplass for et barn under tre år koster for eksempel 230,000 kroner i året. Av dette dekker det offentlige om lag 200,000 kroner. For barn mellom tre og seks år, er utgiftene drøyt halvparten så store. Totalt bruker det offentlige nesten 40 milliarder kroner i året på barnehageplasser til 300,000 barn.

Tarjei Havnes Foto: Morten Uglum

Magne Mogstad Foto: privat

Politikere og embetsverk liker å vise til at barnehage er en viktig investering i barns læring og utvikling. Dette argumentet har fått ny tyngde etter NHOs årskonferanse i januar, der tidlig læring sto i sentrum. Forskningen sår imidlertid tvil om dagens universelle norske barnehage er god pengebruk.

Universalbarnehagen

I debatten om barnehager vises det ofte til et knippe studier av målrettede tiltak mot fattige barn i amerikanske storbyer. Her ble barn plassert tilfeldig i grupper som fikk barnehage og intensiv oppfølging, mens andre ble plassert i grupper som ikke fikk dette. Gevinstene er store langt inn i voksen alder: høyere utdanning, økt inntekt, mindre kriminalitet og færre atferdsproblemer.

Overføringsverdien til dagens universelle norske barnehage er imidlertid begrenset. Dette skyldes at effektene avhenger av kvaliteten på barnehagen i forhold til kvaliteten på det alternative barnepasset. De målrettede tiltakene mot fattige barn hadde langt større ressurser og flere lærere enn dagens norske barnehager. Dessuten er det all grunn til å forvente at kvaliteten på det alternative barnepasset er lavere blant fattige familier enn blant de fleste norske småbarnsfamilier.

Studier fra både Norge og Canada viser at universelle barnehageordninger har begrenset eller negativ betydning for de fleste barns utvikling. Unntaket er barn fra familier med lav inntekt, der kvaliteten på det alternative barnepasset ofte er lavere enn i barnehagen.

Disse funnene kan gi støtte til to vidt forskjellige politiske prioriteringer. En mulig prioritering er å heve kvaliteten i barnehagen. Dette vil imidlertid være ressurskrevende. Et viktig spørsmål er da hvor pengene hentes fra og hva de ellers kunne vært brukt til.

Snevert fokus

En annen mulig prioritering er å målrette barnehagestøtten mot barn fra familier med lav inntekt. Dette vil føre til mindre offentlige utgifter til barnehager. Disse ressursene vil da kunne brukes til lavere skatter eller økt offentlig innsats på andre områder.

Et område som peker seg ut, og som har blitt delvis fortrengt av fokuset på tidlig innsats, er tiltak mot vanskeligstilte ungdommer. Flere nye studier viser store effekter av målrettet innsats i overgangene fra ungdomsskole til videregående skole, så vel som fra videregående til høyere utdanning.

Lærdommen er kanskje at et enøyd fokus på offentlig subsidiering av barnehager blir for snevert. En målrettet styrking av både tidlig og sen innsats ser derimot ut til å være gunstig for utviklingen til vanskeligstilte barn og ungdommer.

  1. Les også

    175 mill. kroner mer til barnehager

  2. Les også

    Tommelen ned for Sanners kommunereform

Relevante artikler

  1. DEBATT

    «Høyre-folk skal være forsiktig med å ta for lett på hva barnetrygden fortsatt betyr for svært mange»

  2. ØKONOMI

    KrF vil ha 4 milliarder til å bekjempe barnefattigdom. Men nesten 90 prosent går til familier som ikke er fattige.

  3. OSLOBY

    Venstres behovsprøving kan gi familier en smell på 100.000 hvis inntekten går opp

  4. KOMMENTAR

    De borgerlige har et mer sosialt rettferdig alternativ for AKS enn dagens «postnummermodell»

  5. KRONIKK

    Rett til spesialundervisning – gir rett til hva?

  6. POLITIKK

    Politikerne snakker om tidlig innsats. Denne erfarne læreren mener det handler om én ting: – Det er enkel matematikk