Viten

Dette er de norske kvinnene som deltok under første verdenskrig

«Hendes bedrift er vel ligesaa saa stor som nogen Mandsdaad ved Fronten».

Mer enn hundre norske kvinner tjenestegjorde i første verdenskrig, omtrent halvparten som helsepersonell ved fronten. Sveder Bang / Riksarkivet

  • Eirik Brazier
  • Ola Teige
  • Nik. Brandal
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Nik. Brandal (til venstre), Ola Teige og Eirik Brazier Vilde Kamfjord / Humanist forlag

I 1919 hyllet en norskamerikansk avis en av veteranene som hadde bidratt til at USA og de allierte hadde vunnet krigen mot Tyskland. Det var kanskje ikke så spesielt i seg selv — mange utvandrede nordmenn hadde tjenestegjort i de amerikanske styrkene. Det spesielle var at den som ble hyllet – Arnbjørg Dorph-Muus Evjen – var en kvinne: «Ogsaa norske Kvinder har været med at vinde Krigen for Frankrige – ikke i de kjæmpendes Rækker, men bag Fronten i det stille, utrættelige Barmhjertighedsarbeide for saarede Soldaters Pleie».Selv om det ofte ble lagt vekt på deres innsats for ”stille”, tradisjonelle feminine verdier og oppgaver, innebar krigstjenesten til Evjen og andre norske kvinner at de fikk delta på et felt de hittil hadde vært holdt utenfor og at de på den måten kunne bidra til den felles krigsinnsatsen, til tross for at kvinner i de fleste allierte land ennå ikke hadde stemmerett.

Den første moderne krigen

I 2014 er det 100 år siden utbruddet av første verdenskrig (1914–1918). Krigen, som ofte kalles den europeiske urkatastrofe, var en global konflikt og konsekvensene av den er fremdeles med på å forme vår verden. De kalde fakta forteller oss at mer enn 16 millioner mennesker ble drept, mens rundt 20 millioner ble såret. Selv det nøytrale Norge ble berørt av krigen.

Mer enn 16 millioner mennesker ble drept og rundt 20 millioner ble såret under første verdenskrig. Sveder Bang / Riksarkivet

Havet, som var viktig for handel og en arbeidsplass for mange nordmenn ved krigsutbruddet, ble forvandlet til en krigsskueplass, og nær 2000 sjøfolk mistet livet. Men det norske samfunnet kom også til å merke krigen på andre måter. Et sted mellom 14 og 16 000 norske menn og kvinner deltok aktivt i de krigførende landenes militære styrker. De fleste var menn som hadde utvandret fra Norge eller som arbeidet eller studerte i utlandet. Nå fant de seg i stater og samfunn som gjennomgikk dyptgripende endringer i forberedelsene til å kjempe en total krig. For første gang grep staten nå inn i alle samfunnssektorer, og brede lag av befolkningen ble mobilisert for krigsinnsats. Ytrings— og bevegelsesfriheten ble innsnevret, matvarer ble rasjonert og menn ble oppfordret til å verve seg eller ble innkalt for å gjøre verneplikt.Krigen kom også til å endre forholdet mellom kjønnene. Etter hvert som mennene marsjerte til fronten, måtte noen fylle rekkene hjemme. Det ble en kjønnsrevolusjon, kvinner overtok oppgaver som før hadde vært forbeholdt menn. Men også ved fronten så man konturene av de endrede kjønnsrollene. I skyttergravene var det fremdeles menn som kjempet, men på militærsykehusene som ble etablert like bak fronten arbeidet det stadig fler kvinner. Flere av dem var norske.

Norske kvinner ved fronten

Det var mange årsaker til at norske kvinner valgte å delta aktivt i første verdenskrig. For Dagny Fermann fra Kristiania var det et ønske om å hjelpe det franske folket som i oktober 1914 førte henne til Paris. Det første som møtte henne var «tog overfyldt af saarede», skrev hun hjem. «For et syn! Paa en av stakkarerne var kulen gaaet gjennen begge ben, og klæderne sad fast i blodet. To timer tok det at faa af ham den foreløbige forbinding, han havde faaet – slig var det størknet altsammen». Arnbjørg Evjen fra Kristiania hadde reist til Frankrike som 16-åring i 1913 for å jobbe for Røde Kors.

Fem norske sykepleiere som deltok i første verdenskrig. Fra venstre: R. Klefstad, Marie Olsen, Anna Jahr, Anna Taarland, Maren Marthinsen og Bertha Hegge. Aftenposten arkiv

Etter krigsutbruddet ble hun sendt til et av de mange militærsykehusene ved fronten. Her assisterte hun ved operasjoner og fikk se «de frygteligste Lidelser» på nært hold. Senere ble hun, som 22-åring, oversøster ved det store krigshospitalet Val-de-Grâce i Paris. De fleste soldatene på hennes avdeling hadde mistet synet og mye tid ble brukt på opplæring. Hun lærte dem å strikke, sy og å lese blindeskrift. «De maa have noget at interessere sig for, ellers falder de aldeles sammen».Krigen førte også med seg nye arbeidsoppgaver for sykepleierne. Mange av dem satte sine egne liv i fare ved å utføre oppdrag som i fredstid ville ha blitt ansett som alt for farlige for en kvinne. Transporten av sårede fra frontlinjen og til feltlasarettene var en slik oppgave. Helga Gill fra Bergen, som tjenestegjorde i Frankrike, fortalte i et brev hjem at det hendte hun selv måtte kjøre ambulansen for å hente sårede soldater ved fronten under tysk artilleribeskytning. En gang ble «halve Taket, et stykke av [rattet] jeg hadde mellem Fingrene, en av mine Støvlehæle» sprengt bort av en granat som slo ned i nærheten av bilen. Fortumlet og med blod silende ned i øynene kom hun levende fra det, kun med kuttskader.

Kvinnelige leger

Doktor Anne Tjomsland utvandret fra Norge i 1913 og var utdannet anestesilege da hun reiste til den franske fronten under første verdenskrig. Ukjent

I flere land hadde kvinner allerede før 1914 praktisert som leger, og da krigen kom meldte flere av dem seg til tjeneste. En av dem var anestesilegen Anne Tjomsland, som arbeidet ved et amerikansk krigshospital i Frankrike. Tjomsland hadde utvandret fra Søgne til USA i 1913 og hadde finansiert medisinstudiene ved å drive et pensjonat. Da USA gikk med i krigen tre år senere reiste hun til Frankrike sammen med den amerikanske ekspedisjonsstyrken.Under den store allierte offensiven sommeren 1918 fikk sykehuset hun var på inn et stort antall med sårede soldater rett fra fronten. «Det var merkelig å behandle mennene mens røyken fra kampene fremdeles hang fast i dem». I møtet med de sårede soldatene ble andre problemer små «i sammenligning med å kjempe i tre dager, nesten uten mat, å ligge såret i varmt sollys med granatene hvinende over hodet, å bli kjørt i fullastede lastebiler humpende over utbombede veier, til det føltes som om ikke noe sykehus noe sted kunne sette bein og lemmer på plass igjen».

Den industrielle krigen var brutal: granatsplinter rev gjennom kjøtt og bein og førte til grusomme skader. Nytt var også bruken av gass. Helga Gill opplevde de forferdelige skadene den påførte sine ofre. Det var ille å se hvordan lungene til soldatene var blitt ødelagt av klorgass. Selv ikke når de sov, fikk de ro, da kom marerittene og følelsen av å bli kvalt.

Gjorde sin plikt

Mange norske kvinner reiste til fronten med Røde Kors under første verdenskrig. Til venstre er sykepleieren Hilda Samsing, som tjenestegjorde ved et australsk krigshospital. State Library of Victoria

Første verdenskrig var en moderne og industriell krig som førte med seg gjennomgripende samfunnsendringer. En stat som utkjempet en total krig kunne ikke i lengden forsvare at halvparten av befolkningen var diskvalifisert fra å utføre samfunnsnødvendige oppgaver. Slik var krigen med på å rokke ved tradisjonelle forestillinger om kvinners rolle i samfunnet. Kvinner fikk muligheter de ikke hadde fått i fredstid. Selv om de fleste av dem var sykepleiere, og dermed utførte tradisjonelle kvinneoppgaver knyttet til pleie og omsorg, ytte de også sin skjerv ved fronten.Dette fikk også konsekvenser i et lengre perspektiv, og etter krigen falt konservative krefters forsøk på å gjenopprette tradisjonelle kjønnsroller dødt til jorden. Norske kvinners krigserfaringer var en del av denne historien, og selv om deres historier og opplevelser i dag ikke er en del av vår kollektive hukommelse, ble de i samtiden hyllet for å ha gjort sin plikt. Og som en avis skrev i samtiden, Arnbjørg Evjens innsats var «ligesaa stor som nogen Mandsdaad ved Fronten; den bør ikke forbigaaes i Taushed».

  1. Les også

    Det gamle Egypt vaknar til liv

  2. Les også

    Ingen rettferdighet for Røde Khmers ofre uten en uavhengig domstol

  3. Les også

    Norges Bank slukker nordlyset

Arnbjørg Dorph-Muus Evjen ble hyllet for sin innsats under første verdenskrig. Norske intelligenz-sedler

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Katastrofen som formet et århundre

  2. VERDEN

    Snøkrabber, FN og norske soldater i Litauen: Slik preger første verdenskrig oss i dag

  3. LEDER

    Unnskyldningen til «tyskerjentene» kom sent, men godt

  4. NORGE

    Den siste sabotøren er død

  5. VERDEN

    Julemimring i 18 avisklipp: Drukkenbolter, ulykkelige damer og hyrder på marken

  6. FOTBALL

    Kommandosoldaten som ble helt også i Brann