Stekepannen, bålet og kniven kan ha vært med på å forme utseendet til menneskene

Når du står på kjøkkenet og lager middag, kan du tenke på at du fortsetter en tradisjon som strekker seg millioner av år tilbake i tid.

Hva skal du ha til middag i dag? De fleste har et ønske om å spise sunt, og mediene rapporterer stadig om dietter som skal være bra for deg. «Raw food» er ett av alternativene som presenteres. Varmebehandling bryter ned og ødelegger enzymer og næringsstoffer i maten din, hevder tilhengere av denne dietten.

Men visste du at kroppen din er tilpasset matlaging, inkludert steking og koking?

Spinkle kjever gir mindre tyggekraft

De spinkle kjevene og tennene dine er tegn på at du trenger lite tyggekraft i forhold til flere av artene på stamtreet vårt.

Et eksempel er Australopithecus afarensis, som levde for ca. 3 millioner år siden.

Funnet av «Lucy», som er det mest kjente fossilet av denne arten, viser at de kunne gå oppreist på to bein.

Hvis du sammenligner henne med deg selv, ser du at hun hadde større tenner og kraftigere kjeveparti.

Det er fordi Lucy og hennes artsfeller hovedsakelig levde av rå, seig plantekost som måtte tygges godt før den kunne svelges.

Redskaper tar over for tennene

Behandling av maten spiller også en rolle for tyggekraften: Ved å bruke kniv til å dele opp maten, reduserer du behovet for å tygge den.

Bein med skjæremerker antyder at kokkekniver av stein var i bruk for 3,4 millioner år siden, mens de eldste steinredskapene er 3,3 millioner år gamle. De ble funnet ved Turkanasjøen i dagens Kenya.

Redskapenes betydning for tygging er undersøkt av forskere fra Harvard University. I et eksperiment ble geitekjøtt og grønnsaker delt opp og malt på steinaldervis, før maten ble servert til forsøkspersoner. Elektroder festet til tyggemusklene deres målte tyggekraften.

Ubehandlet rått kjøtt var, som man kanskje kunne forvente, nesten umulig å tygge for forsøkspersonene. Oppdeling og maling gjorde det betydelig enklere. Slik la de første kjøkkenredskapene til rette for mindre tygging av maten og følgende en reduksjon av kjever og tenner.

Leirbålets betydning

Du har også lengre tynntarm og kortere tykktarm enn andre på stamtreet. Den lange tynntarmen tar opp flere næringsstoffer, slik at det blir mindre igjen for oppbevaring og fermentering i tykktarmen. Derfor er du litt dårligere til å fordøye plantekost, men du kan spise mindre mengder mat. Kjøtt er næringsrik kost med mye energi, og kjøtt på menyen kan forklare noe av utviklingen. I tillegg kan leirbålet og steking av mat ha spilt en stor rolle.

Arkeologer er ikke enige om hva som kan regnes som de eldste ildstedene. Tidens tann har tæret på sporene, slik at de er utydelige og vanskelige å tolke. Noen holder en knapp på 1 million år gammel aske og brente planter fra Wonderwerk Cave i Sør-Afrika. Andre mener at mennesket først kontrollerte ilden for 400 000 år siden. Kontroll av ild, uavhengig av når det skjedde, betød at maten kunne stekes.

Selve stekingen av maten skjedde nok så enkelt som mulig, ved at kjøtt ble lagt på glødende kull eller i utkanten av bålet. Kanskje brukte man etter hvert greiner eller pinner for å henge maten over bålet. Koking av supper og annen mat kom mye senere, og er først regnet som vanlig for 35 000 år siden. Steking gjorde maten mykere, slik at man trengte mindre tyggekraft, men tilførte også energi. Næringsstoffer ble raskere tatt opp i kroppen, og fordøyelsessystemet tilpasset seg den stekte maten.

Hva med hjernen?

Jakt, produksjon av steinredskaper og samling rundt bålet stilte litt etter litt nye krav til kommunikasjon og samarbeid. Reduksjonen av fordøyelsessystemet frigjorde trolig energi.

Dette la til rette for at den energikrevende hjernen kunne utvikle seg og møte de nye kravene. Slik bidro matlaging og bålet til den store hjernen vår.

Matlaging – en gammel tradisjon

Kroppen din er altså tilpasset matlaging. Kanskje skjedde dette i to trinn:

Først ved at mat ble delt opp med steinredskaper, deretter ved at man lærte å kontrollere ild og steke mat.

Så når du står på kjøkkenet og lager middag, kan du tenke på at du fortsetter en tradisjon som strekker seg millioner av år tilbake i tid.

Les mer om menneskets utvikling fra Aftenposten:

Det levde hele 4 menneskearter for 30–40 000 år siden; les om våre nærmeste slekninger

Skjæremerker i 3,5 millioner år gamle dyrebein viser at mennesker ikke var de første med redskaper

Nærmennesket «Ardi» er 1,2 millioner år eldre enn Lucy, hadde liten hjerne og kunne gå oppreist