Viten

Isen i Barentshavet er i ferd med å forsvinne

Barentshavet blir sannsynligvis isfritt en gang mellom 2061 og 2088. Reduserte klimagassutslipp vil bremse utviklingen.

Større åpne havområder vil ha betydelige konsekvenser for dyre- og plantelivet, og økosystemet rundt iskanten er spesielt sårbart, skriver artikkelforfatterne. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Ingrid H. Onarheim og Marius Årthun, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Det minkende arktiske sommerisdekket har fått mye oppmerksomhet. Men også vinterisen har trukket seg tilbake de siste tiårene, og den største reduksjonen har funnet sted i Barentshavet.

Ved å analysere observasjoner av isutbredelsen i Barentshavet tilbake til 1850, finner vi at vinterisdekket aldri har vært mindre, og at endringene aldri har skjedd raskere enn nå.

  • Les også: Svalbard er et termometer på naturlige og menneskeskapte klimaendringer

Isfritt før år 2100?

Ny forskning fra Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning viser at Barentshavet sannsynligvis blir isfritt en gang mellom 2061 og 2088.

Estimatet er basert på data fra 40 ulike klimamodellsimuleringer som antar at menneskeskapte klimagassutslipp fortsetter å øke i dagens tempo gjennom hele det 21. århundret. Resultatene betyr at Barentshavet vil være isfritt året rundt før slutten av århundret dersom klimagassutslippene ikke kuttes.

Ingrid H. Onarheim er stipendiat ved Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning. Foto: Universitetet i Bergen

Marius Årthun er forsker ved Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning. Foto: Universitetet i Bergen

Utslippskutt

Dersom vi analyserer de samme modellsimuleringene, men der de simulerte klimagassutslippene reduseres slik at de når en topp i 2040-årene og deretter avtar frem mot år 2100 (lignende målene i Parisavtalen), finner vi at Barentshavet fortsatt har betydelige mengder is om vinteren mot slutten av århundret.

De nye resultatene våre bekrefter at utslippskutt er viktig for å begrense klimaendringene, og viser at isdekkets skjebne i hovedsak er bestemt av fremtidige klimagassutslipp.

Et viktig havområde

Norge er en havnasjon, og Barentshavet er i dag et av våre mest produktive fiskeriområder. Området er i praksis isfritt i sommerhalvåret med gode muligheter for menneskelig aktivitet. Om vinteren har derimot det nordlige Barentshavet tradisjonelt fryst til. Nå fryser stadig mindre is om vinteren, og Barentshavet er på vei mot å bli isfritt hele året.

Et isfritt Barentshav bringer med seg store muligheter, men også store utfordringer. Større åpne havområder vil ha betydelige konsekvenser for dyre- og plantelivet, og økosystemet rundt iskanten er spesielt sårbart.

Observasjoner viser allerede tendenser til at arter trekker lenger nord ettersom havet blir varmere og større havområder blir isfrie. Samtidig vil et redusert isdekke vinterstid gi økt potensial for skipsfart, reiseliv og ressursutvinning.

Forskning viser også at isdekket i Barentshavet spiller en viktig rolle i klimasystemet, og at variasjoner og endringer i isutbredelsen påvirker vær og klima både lokalt og lenger sør. Endringer i isdekket i Barentshavet er dermed av stor interesse både i et forvaltnings- og forskningsperspektiv.

Gjennomsnittlig vinteriskonsentrasjon i Barentshavet, 1979-2017. Iskanten (definert som 15 prosent iskonsentrasjon) i 1979 (gul linje) og 2016 (rød linje) viser det store vinteristapet de siste tiårene. Foto: Universitetet i Bergen

Store variasjoner

Iskanten i Barentshavet har vært et hett tema de siste par årene ettersom Regjeringen ønsker å oppdatere definisjonen for hvor iskanten ligger. I tillegg til en generell tilbaketrekning av isdekket i Barentshavet, viser observasjonene at det er store variasjoner fra vinter til vinter.

Det betyr at Barentshavet kan ha rekordlite is en vinter, men at iskanten kan trekke seg mange kilometer lenger sør neste vinter.

Variasjonene er i stor grad bestemt av hvor mye varme som strømmer inn i Barentshavet fra Atlanterhavet. I tillegg viser både observasjoner og klimamodeller at isen i Barentshavet kan vokse i perioder på 10 år før isdekket igjen avtar. Det er disse store naturlige variasjonene som fører til spredningen (2061-2088) i estimatet for når Barentshavet blir isfritt.

Store utfordringer

Våre resultater bekrefter at iskanten ikke er i ro, men stadig flytter på seg. Det vil den fortsette å gjøre også i fremtiden, til tross for en generell tilbaketrekning frem mot år 2100, og kan dermed gi store utfordringer i forbindelse med ressursutvinning i Barentshavet.

Hvis globale klimagassutslipp fortsetter å øke, vil Barentshavet være isfritt hele året mot slutten av dette århundret. Vår forskning viser at vi har et valg: Klarer vi å kutte utslippene tilstrekkelig er det stor sjanse for at isen i Barentshavet forblir, og at konsekvensene for det sårbare økosystemet reduseres.

Forskningen som artikkelen er basert på er nylig publisert i det internasjonale tidsskriftet Geophysical Research Letters.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Klimaendringer
  2. Barentshavet
  3. Vinter
  4. Vær
  5. Parisavtalen
  6. Klima
  7. Utslipp

Flere artikler

  1. VITEN
    Publisert:

    Sjøisen i Arktis kan vokse selv om verden blir varmere

  2. VITEN
    Publisert:

    Ingen steder på kloden skjer oppvarmingen raskere enn på Svalbard

  3. VITEN
    Publisert:

    Nå gjelder det å følge med på det som skjer nord for Svalbard

  4. NORGE
    Publisert:

    Når polhavet ikke lenger har is, vil Arktis varmes opp enda mer

  5. NORGE
    Publisert:

    Dramatiske forskningsfunn: Nordpolen smelter uansett hva vi gjør med utslippene

  6. NORGE
    Publisert:

    Han bodde fire måneder på et isflak i Arktis og møtte 31 isbjørner. Men det var noe annet som skremte ham mer.