Hvilken jord skal du velge til vårplantingen?

Det er ikke lett å være miljøbevisst smågartner.

Veldig snart håper forskere å kunne produsere klimavennlig og næringsrikt biokull du kan bruke som jord til plantene dine.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Det er snart vår og mange balkongkasse— og hageinteresserte begynner å så frø til årets blomster, urter og grønnsaker. Da trenger man jord. Men hva skal man velge, og finnes det jord som er klima- og miljøvennlig?

Og er det i det hele tatt jord du kjøper?

For å ta det siste først: Nei, det er ikke jord, det er torv du kjøper. Torven er gravd opp fra en myr, tilsatt kalk så den ikke skal være så sur, kanskje ispedd litt sand og tilsatt gjødsel. Det er ikke jord, men det fungerer bra til å dyrke planter i.

Problemet er at vi bruker torv langt raskere enn den fornyes, at dyrkingstorv er en bruk- og kast-vare, og at det hadde vært best for klimaet om vi hadde dyrket planter i noe annet. Myrer utgjør nemlig et stort og stabilt karbonlager, og mange myrer er levested for truede arter.

Få alternativer

Når du kjøper jord for å så planter om våren, er det er ikke jord men torv du kjøper.

Men det er ikke mange alternativer dersom du vil så tomatfrø i vinduskarmen. Kompost kan likne på torv, men inneholder gjerne så mye næring at den må tynnes ut med noe. Torv, for eksempel. Delvis erstatning med kompost finner man i mange jordblandinge,men selv denne jorda består som oftest hovedsakelig av torv. Da snakkervi egentlig om torv tilsatt kompost som gjødsel.Det er et skritt i riktig retning, og et alternativ for de som vil dyrke økologisk.

Men det tilfredsstiller ikke de mest klima— og miljøbevisste.

Vann, næring, luft og kjærlighet

For å dyrke planter trenger røttene egentlig kun vann, luft og næring. Og så må planten holde seg fast på en eller annen måte.

Alt dette kan man klare uten jord, men det krever teknologi og kunnskap, og man må passe på som en smed for at forholdene skal være ideelle hele tiden. Da er det mye enklere hvis du har jord, eller noe som ligner på jord, tilstede. Jord er porøst, så røttene får både luft og vann, og den fungerer som en buffer for næring, surhet og plantesykdommer.

Alle vet at både for mye og for lite vann kan ta livet av planter, og at det samme gjelder for gjødsel. Men gjødsel er langt vanskeligere å forutsi virkningen av, så de fleste berger seg ved at feil gjødsling i stor grad tilgis ved at jorda fungerer som en buffer: Noe næring er der fra før, og ikke alt man tilsetter er tilgjengelig for røttene med en gang.

Det tar flere hundre år å danne jord, og gjennom generasjoner gjøres jorda mer fruktbar ved at den dyrkes og gjødsles. Hemmeligheten heter humus.

God jord holder på næringen og gir den fra seg etter plantenes behov.

Den hemmelige humusen

Det tar flere hundre år å danne jord, og gjennom generasjoner gjøres jorda mer fruktbar ved at den dyrkes og gjødsles. Hemmeligheten heter humus. Det er jordens sorte gull og basis for vårt daglige brød. God norsk matjord inneholder ikke mer enn tre til seks prosent humus, men det utgjør hele forskjellen mellom en fruktbar matjord og en død blanding av sand, silt og leire. Og kompost er ingen erstatning for humus. Derimot kan kompost omdannes til humus om den blandes inn i jord, men underveis forsvinner mer enn 99 prosent av komposten, og bare en svært liten del forblir stabil humus.

Det er derfor det er så lite av den og det er derfor gammel matjord er så verdifull.

Humus er en kjemikers mareritt og umulig å beskrive i detalj. Humusmolekyler er enormt store og dessuten som snøkrystaller: Alle er forskjellige. Grunnen til at de er så stabile er at de binder seg til uorganiske bestanddeler i jord på en måte som beskytter dem mot nedbryting. Nedbrytingen av humus går derfor så sakte at selv den dag i dag inneholder hagene og åkrene våre humus som stammer fra planter som levde i vikingetiden.

For å dyrke planter trenger røttene egentlig kun vann, luft og næring. Og så må planten holde seg fast på en eller annen måte.

Dette lyder jo fantastisk, men det trumfes av andre egenskaper humusen har: Om man måler hvor stor overflate det er i og rundt alle porene i ett gram humus, så er det over 1000 kvadratmeter der. Og overflater er viktige for å lagre næring, mens porene er viktige for å holde på vann og være levesteder for mikroorganismer som gjør jorda levende.

Så hva skal tomatene plantes i?

Men tilbake til hva man skal ha i pottene sine for å dyrke fram tomater i vinduskarmen. Det finnes knapt noen gode alternativer til torv til salgs.

Du kan ta inn mineraljord fra en hage og gjødsle den opp med god kompost, men det er verken lettvint eller enkelt.

Om du gjør det vil du oppdage at du må være langt mer nøyaktig med vanningen, og det vil ganske sikkert summe av bananfluer og andre kryp der du ellers var vant til at biodiversiteten var begrenset til én enkelt art: tomatene dine.

Du kan også prøve med gammel, utvasket kompost som er så næringsfattig at det ikke er et problem å dyrke i ren kompost. På den annen side vil en utvasket kompost trenge tilførsel av næring, så da må den blandes med noe god kompost eller annen gjødsel.

Bark og avispapir

Folk har spurt meg om de kan fylle pottene med bark eller sagflis, eller til og med avispapir, om slike ting kan komposteres og bli jord til plantedyrking.

Svaret er at det går dårlig å dyrke i bark og flis fordi de inneholder for lite næring, og tilsetter man næring vil den gå med til å bryte ned flisen. Den blir tatt opp av sopp og bakterier før planterøttene får sjansen til å være med i konkurransen. Først når flisen er delvis nedbrutt (det er det som er kompostering), vil den kunne frigi næringen som ble tilsatt og inneholde nok luft til at planterøtter vil trives der.

Du kan ta inn mineraljord fra en hage og gjødsle den opp med god kompost, men det er verken lettvint eller enkelt.

Komposteringsprosessen bruker nemlig opp oksygenet som også røtter trenger. Det er derfor man komposterer først og siden blander moden kompost i jord, istedenfor å blande planteavfall direkte i jorda.

Miljøvennlig kull

I de senere år har man begynt å eksperimentere med noe som heter biokull. Biokull er omtrent det samme som trekull, og kan lages av alle typer organisk materiale: Bark, flis, halm, hageavfall, og sågar alger (tang og tare), biorest (fra biogassproduksjon) og annet slam. Man kan for eksempel varme opp flis til 500-700 grader, uten at det får tilgang på oksygen. Da får man ut en type kull som er svært godt egnet som jordforbedringsmiddel, eller erstatning for torv i jordblandinger.

Det fine med biokull, hvis man blander det i jord istedenfor å grille pølser på det, er at biokull har mange av de samme egenskapene som humus: Det er porøst, det holder på vann og næring på en slik måte at det er tilgjengelig for planten, og det brytes ikke ned i jord, men har halveringstider på flere hundre år. I Latin-Amerika har man funnet jord som ble tilsatt biokull for mer enn 500 år siden (Terra Preta), og som fortsatt har et høyt innhold av stabilt organisk materiale som gjør denne jorda svært fruktbar.

En annen god ting med biokull er at det er klimavennlig. Det er faktisk naturens egen utgave av karbonfangstteknologien man prøvde å få til med anlegget på Mongstad, bortsett fra at det ikke er basert på fossil olje og gass og ikke bruker kjemikalier til CO2-fangst.

CO2 bindes av planter, og ca. halvparten av dette karbonet ender opp som biokull som langtidslagres i jord. Enkelt, billig og miljøvennlig. Og den halvparten som ikke blir til biokull blir til bioenergi.

Fortsatt ikke i butikkene

Ennå er det ingen kommersiell produksjon eller salg av biokull i Norge, men Bioforsk, i samarbeid med Nittedal Torvindustri, forsker nå på mulighetene for å bruke biokull i jordblandinger som et klima— og miljøvennlig alternativ til rene torvbaserte jordprodukter.

Det vil etter hvert kunne gi deg både klimanøytrale og karbonnegative alternativer når du leter etter noe å fylle pottene dine med. Det krever bare at kvalitetsbevisste forbrukere melder sin interesse så gründere kan komme i gang med produksjon av biokull her hjemme i Norge.

For skal man frakte det på lastebiler gjennom hele Europa fra produsenter i Tyskland og Østerrike går vinninga fort opp i spinninga.

Hva putter du i pottene i mellomtiden?

Om du kan velge mellom ren torvjord og en torvblanding sominneholder kompost, så er selvsagt det siste å foretrekke. Og jo størrekompostandel, jo bedre.

Har du en gammel komposthaug som har vært usatt for værog vind er dette et godt alternativ. Grav i den, ta den i hendene og lukt påden. Smuldrer den og lukter godt (eller i hvert fall ikke vondt), så burde denvære egnet. Tilsett litt gjødsel eller noe moden, næringsrik kompost (typiskfra en lukket kompostbeholder).

Er du usikker på hvor mye næring du trenger, sågjør et forsøk med noen frø 2-3 uker før du egentlig tenkte å så tomatene dine.Da ser du om de vokser dårlig pga lite næring så du kan tilsette mer i nesterunde. Et par frø koster ikke stort, og komposten kan du bruke om igjen.