I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Oppslag om den farlige flåtten er et fast innslag hver sommer. Selv om de færreste flåttbitt medfører smitte av den fryktede borreliabakterien, er det likevel flere tusen nordmenn som hvert år får det karakteristiske, ringformede utslettet rundt flåttbittet, og får antibiotika for det.
Behandlingen gis for å forhindre det man er redd for: At bakterien sprer seg videre til nervesystemet, leddene eller andre deler av kroppen, da kalt systemisk borreliose. Noen hundre nordmenn i året får denne sykdommen.
Prognose
En dansk forskergruppe har undersøkt hvordan det går med slike pasienter, og resultatene ble publisert for et par uker siden.
Forskerne satte sammen («koblet») informasjon fra forskjellige registre. Danskene har nemlig, akkurat som oss, en rekke gode registre, og ved hjelp av personnummer kan informasjon om én og samme person hentes fra flere av disse.
Fra ett register fikk forskerne oversikt over personer med tegn til borreliasmitte i prøver fra spinalvæske. Fra et annet register sjekket de om de samme personene også hadde fått en diagnose knyttet til borreliasmitte. Fra et tredje fikk de tall på pasientens bruk av helsetjenester, fra et fjerde om pasientene hadde fått kreft osv.
Sammenligne
Forskerne identifiserte 2067 personer som over en 30-årsperiode var blitt syke som følge av borreliainfeksjon i sentralnervesystemet, såkalt nevroborreliose. Ved å koble sammen registrene undersøkte de hvordan det gikk med pasientene i opptil 10 år.
Fra folkeregisteret trakk forskerne ut 10 personer uten nevroborreliose, av samme kjønn og fødselsdato som hver av de 2067 pasientene. Dermed hadde de en gruppe på 20 670 friske å sammenligne med .
Resultatene
I det store og hele gikk det omtrent like bra med dem som hadde nevroborreliose og dem som ikke hadde det, både når det gjaldt helsetilstand, sosiale forhold og annet som ble undersøkt. Den alvorligste forskjellen de fant var hyppigere forekomst av blodkreft blant dem med nevroborreliose (1,5 prosent) enn dem uten (0,5 prosent).
Denne forskjellen er vanskelig å forklare. De danske forskerne spekulerer i at den økte forekomsten av blodkreft ikke skyldes infeksjonen, men heller at noen mennesker er spesielt utsatt for å rammes av begge deler.
Samtidig påpeker de at svenske forskere ikke fant noen forskjell da de sammenlignet forekomsten av blodkreft blant personer som hadde testet positivt, og personer som hadde testet negativt på borrelia.
En god nyhet
Det er en gladnyhet at prognosen for personer som rammes av nevroborreliose er god. Likevel skal det understrekes, slik de danske forskerne også skriver, at dette ikke beviser at alle blir helt friske etter en borreliainfeksjon. Det kan slett ikke utelukkes på basis av denne undersøkelsen, at enkelte får kroniske plager som følge av sykdommen.
Og for ordens skyld: En del av flåttoppslagene i det siste har ikke dreiet seg ikke om borreliose, men om TBE-viruset, som også smitter fra flått og kan forårsake sykdom i sentralnervesystemet.
Dette er en sjelden sykdom i forhold: I perioden 1994–2017 var det 143 registrerte tilfeller i Norge, mens det for samme periode ble registrert mer enn 6000 tilfeller av systemisk borreliasykdom.
Oppdatert i artikkel: Presisert at sammenligningsgruppen av friske var på 20 670 personer.