Viten

En gladnyhet om flått! | Atle Fretheim

Hvor farlig er det egentlig å bli bitt av flått? Hvordan går det med dem som blir syke? Vi kan antagelig senke skuldrene noe, viser en ny studie – ignorert av norske medier.

Skogflåtten, Ixodes ricinus, er den vanligste flåttarten i Norge og kan være bærer av borreliabakterien og TBE-viruset. Sommeren og flåttforekomster nærmer seg, men trolig kan vi senke skuldrene noe. Shutterstock / NTB scanpix

  • Atle Fretheim
    Fagdirektør, Folkehelseinstituttet og professor II Oslo Met
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Oppslag om den farlige flåtten er et fast innslag hver sommer. Selv om de færreste flåttbitt medfører smitte av den fryktede borreliabakterien, er det likevel flere tusen nordmenn som hvert år får det karakteristiske, ringformede utslettet rundt flåttbittet, og får antibiotika for det.

Behandlingen gis for å forhindre det man er redd for: At bakterien sprer seg videre til nervesystemet, leddene eller andre deler av kroppen, da kalt systemisk borreliose. Noen hundre nordmenn i året får denne sykdommen.

Atle Fretheim er fagdirektør i Folkehelseinstituttet og Uviten-spaltist i Aftenposten. Privat

Prognose

En dansk forskergruppe har undersøkt hvordan det går med slike pasienter, og resultatene ble publisert for et par uker siden.

Forskerne satte sammen («koblet») informasjon fra forskjellige registre. Danskene har nemlig, akkurat som oss, en rekke gode registre, og ved hjelp av personnummer kan informasjon om én og samme person hentes fra flere av disse.

Fra ett register fikk forskerne oversikt over personer med tegn til borreliasmitte i prøver fra spinalvæske. Fra et annet register sjekket de om de samme personene også hadde fått en diagnose knyttet til borreliasmitte. Fra et tredje fikk de tall på pasientens bruk av helsetjenester, fra et fjerde om pasientene hadde fått kreft osv.

Les også

Narremedisin virker, men forskerne er uenige om hvorfor | Simen Gaure

Sammenligne

Forskerne identifiserte 2067 personer som over en 30-årsperiode var blitt syke som følge av borreliainfeksjon i sentralnervesystemet, såkalt nevroborreliose. Ved å koble sammen registrene undersøkte de hvordan det gikk med pasientene i opptil 10 år.

Fra folkeregisteret trakk forskerne ut 10 personer uten nevroborreliose, av samme kjønn og fødselsdato som hver av de 2067 pasientene. Dermed hadde de en gruppe på 20 670 friske å sammenligne med .

Les også

Penicillin best i behandling av borreliose

Resultatene

I det store og hele gikk det omtrent like bra med dem som hadde nevroborreliose og dem som ikke hadde det, både når det gjaldt helsetilstand, sosiale forhold og annet som ble undersøkt. Den alvorligste forskjellen de fant var hyppigere forekomst av blodkreft blant dem med nevroborreliose (1,5 prosent) enn dem uten (0,5 prosent).

Denne forskjellen er vanskelig å forklare. De danske forskerne spekulerer i at den økte forekomsten av blodkreft ikke skyldes infeksjonen, men heller at noen mennesker er spesielt utsatt for å rammes av begge deler.

Samtidig påpeker de at svenske forskere ikke fant noen forskjell da de sammenlignet forekomsten av blodkreft blant personer som hadde testet positivt, og personer som hadde testet negativt på borrelia.

Les også

Flått- smitte: Over 400 tilfeller av borreliose registrert i 2017

En god nyhet

Det er en gladnyhet at prognosen for personer som rammes av nevroborreliose er god. Likevel skal det understrekes, slik de danske forskerne også skriver, at dette ikke beviser at alle blir helt friske etter en borreliainfeksjon. Det kan slett ikke utelukkes på basis av denne undersøkelsen, at enkelte får kroniske plager som følge av sykdommen.

Og for ordens skyld: En del av flåttoppslagene i det siste har ikke dreiet seg ikke om borreliose, men om TBE-viruset, som også smitter fra flått og kan forårsake sykdom i sentralnervesystemet.

Dette er en sjelden sykdom i forhold: I perioden 1994–2017 var det 143 registrerte tilfeller i Norge, mens det for samme periode ble registrert mer enn 6000 tilfeller av systemisk borreliasykdom.

Oppdatert i artikkel: Presisert at sammenligningsgruppen av friske var på 20 670 personer.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Uviten
  2. Viten
  3. Flått
  4. Sykdom
  5. Medisin

Relevante artikler

  1. VITEN

    Sangfugler sprer de farligste Borrelia-bakteriene

  2. SPORT

    Valget sjokkerte OL-vinner: – Jeg kan risikere livet eller gi opp lønnen min

  3. NORGE

    Ny forskning: En enkel penicillinkur er best i behandling av flåttinfeksjon

  4. NORGE

    Ikke vanskelig å diagnostisere borreliose, mener forsker

  5. NORGE

    Lite smitte fra dyr til mennesker i Norge

  6. VITEN

    Hvilken risiko utgjør underliggende sykdommer blant voksne med covid-19?