Viten

Er forskjeller i IQ, kriminalitet og kreft mellom befolkningsgrupper forbudt kunnskap? | Atle Fretheim

Det kan komme mye godt ut av å studere forskjeller mellom befolkningsgrupper, som innvandrere og norskfødte. Helt uproblematisk er det likevel ikke.

Opplysning om kreftforekomst blant forskjellige befolkningsgrupper kan ha store fordeler. Det kan være mer problematisk å offentliggjøre forskjeller i kriminalitet. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Atle Fretheim
    Atle Fretheim
    Fagdirektør, Folkehelseinstituttet og professor II Oslo Met
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Kreftregisteret registrerer hver eneste kreftpasient i Norge, men har ikke lov til å registrere pasientenes fødeland. Det gjør det vanskelig å sammenligne kreftforekomst i forskjellige innvandrergrupper.

Helsedepartementet foreslår nå å endre på dette, og de fleste er enige om at det er en god idé: Når det avdekkes forskjeller i krefthyppighet kan det iverksettes tiltak for dem som er mest utsatt. Dessuten kan slike sammenligninger bidra til innsikt om årsaker til kreft.

Atle Fretheim er fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Privat

Kriminalitet

Det er ikke like åpenbart at fordelene veier opp for ulempene ved å offentliggjøre statistikk om kriminalitet blant forskjellige innvandrergrupper.

Én opplagt fare er at det kan bidra stigmatisering: Selv om du er aldri så lovlydig risikerer du å bli møtt med fordommer bare fordi tilhører en innvandrergruppe som er overrepresentert i kriminalstatistikken.

Les også

Drapstallene i Sverige har ikke gått til værs, så sant du ikke ønsker det. | Atle Fretheim

IQ-tester på befolkningsgrupper

Et annet eksempel på at det å sammenligne forskjellige befolkningsgrupper kan være problematisk: Afroamerikanere gjør det i gjennomsnitt dårligere på IQ-tester enn andre befolkningsgrupper i USA.

Denne kunnskapen ble brukt for alt den var verdt på 1960-tallet, som argument for å opprettholde raseskillet. Det ble bråk den gangen, og det ble bråk igjen i 1994 da The Bell Curve ble utgitt – en bestselger. I boken hevdet forfatterne at noe av IQ-forskjellen antagelig skyldes genetiske forhold.

Forbudt kunnskap?

Bråket i kjølvannet av boken har ikke stilnet. Så sent som i fjor hindret studenter ved Middlebury-universitetet en av forfatterne, Charles Murray, å komme til orde på campus.

Mange, blant andre forfatteren Sam Harris, mente hendelsen illustrerte hvordan den rådende politiske korrektheten begrenser ytringsfriheten. Som en støtteerklæring inviterte han derfor Murray til sin populære «Waking up»-podkast under tittelen «Forbidden Knowledge».

Les også

Tyske studenter går hardt ut mot professorer de mener har politisk ukorrekte meninger | Øyvind Østerud

I programmet omtalte Harris synspunktene i The Bell Curve som vitenskapelig ukontroversielle. Her må Harris ha vært bemerkelsesverdig desinformert, for det er slett ingen bred enighet om at arv forklarer IQ-forskjeller mellom grupper. Mange forskere mener miljøpåvirkning kan forklare hele forskjellen.

De viser blant annet til at IQ-nivået hos afroamerikanere nå ligger på samme nivå som det resten av befolkningen lå på for bare få tiår siden.

Hva godt kommer det ut av det?

Men helt sikker kan man aldri være: Pr. i dag kan det hverken fastslås eller utelukkes at arv spiller en rolle for gruppeforskjeller i IQ.

Murrays kritikere hevder at så lenge det ikke foreligger overbevisende dokumentasjon for at afroamerikanere har et dårligere genetisk utgangspunkt, er det heller ingen grunn til å påstå at de har det – snarere tvert imot. Murray, på sin side, forventer at slik dokumentasjon vil foreligge i løpet av få år, fra genforskning.

Hva godt kommer det ut av slik viten? Antagelig ikke så mye, men så lenge kunnskapen foreligger er det neppe hverken klokt eller praktisk mulig å legge lokk på den.

Pedofili

Som hvit, middelaldrende, velutdannet nordmann er det lett å ha en kjølig distanse til slike debatter. De befolkningsgruppene jeg tilhører kommer godt ut i de fleste sammenligninger – jeg rammes hverken emosjonelt eller praktisk.

Men jeg skvatt litt for et par år siden da jeg ble oppmerksom på at forskere har funnet en sterk sammenheng mellom det å tilhøre gruppen venstrehendte – som jeg gjør – og å være pedofil. Den forskningen er ikke så godt kjent blant folk flest, heldigvis.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Viten
  2. Uviten

Relevante artikler

  1. VITEN
    Publisert:

    Blir man psykisk syk av å fjerne blindtarmen?

  2. VITEN
    Publisert:

    Rutinedata kan gi svar på mye, men ikke alt

  3. VITEN
    Publisert:

    Dette gjør maten med genene våre. Lettere å skreddersy kosthold

  4. VITEN
    Publisert:

    Den har vært drukket i over 4000 år. Kan kunnskap om teens DNA redde den fra klimaendringer?

  5. VITEN
    Publisert:

    Statistikk er vanskelig, også for forskere. Det er et problem

  6. VITEN
    Publisert:

    Behandling av koronavirus: Dette er alternativene og dilemmaene