Nordmenn er på smertetoppen
Tre av ti voksne har langvarige smerter. Hvorfor har noen av oss så mye mer vondt enn andre?
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
I Stieg Larssons bok Jenta som lekte med ilden fremstilles kjempen Ronald Niedermann som usårbar fordi han mangler evnen til å føle smerte. I virkeligheten lever folk med denne sjeldne genfeilen farligere enn oss andre fordi de ikke lærer å unngå små og store skader tidlig i livet, og mange av dem dør unge.
Smerte som skyldes skade eller truende skade, er den første vi blir kjent med og er den smertetypen alle uten videre forstår. Smertesansen beskytter oss effektivt.
Den andre smertetypen, smerte på grunn av skade eller påvirkning av nerver, er vanligere hos voksne. Eksempler er isjias ved skiveprolaps og fantomsmerte etter amputasjon. Med stort og smått har 7–8 prosent av voksne nervesmerte i en eller annen form.
Følsomhet og regulering
Det underlige er at de fleste nerveskader ikke gir nervesmerte. Det har sammenheng med at vi i svært ulik grad er utsatt for å oppleve smerte. Ofte brukes begrepet smertefølsomhet. Det er litt upresist, siden smerte bare eksisterer i hjernen. Smertefølsomheten er nært knyttet til hjernens og ryggmargens normale evne til å hemme og forsterke smertesignaler.
Denne evnen kan være formidabel, som når en alvorlig skadet soldat er smertefri mens han strever for å komme i sikkerhet. Men hemning og forsterkning av smertesignaler foregår hele tiden i en frisk kropp. Ethvert signal som resulterer i smerteopplevelse, har vært gjennom en kompleks reguleringsprosess på veien fra den vonde kroppsdelen til hjernen.
Ulike former for faste kan være en ny måte å angripe behandlingen av kroniske sykdommer på
Når smertereguleringen svikter
Tre av ti voksne i Norge har langvarig smerte i en eller annen form, flere enn i noe annet land i Europa med unntak av Island, som er på samme nivå. Mange savner en god forklaring. Disse lidelsene kan vi kalle «den tredje smerten». Eksempler er fibromyalgi, langvarig bekken-, underlivs- og korsryggsmerte og hodepine med daglige anfall.
De fleste tror nå at sviktende smerteregulering i hjerne og ryggmarg er hovedmekanismen bak denne smertetypen. Fenomenet kalles sentral sensitisering (økt følsomhet i ryggmarg og hjerne) og kan beskrives som en «volumknapp på full styrke». Normale sansefornemmelser fra muskulatur og indre organer slipper ufiltrert gjennom til hjernen og oppleves der som ubehag eller smerte. Lyd- og lysømfintlighet er også vanlig.
Sykdom «klumper seg»
Ulike utgaver av den tredje smerten har flere fellestrekk. Oftest mangler en konkret forklaring i klassisk forstand. Også når det foreligger tydelige funn, kan det være vanskelig å fastslå årsakssammenhenger. Et annet trekk er tendensen til at sykdom «klumper seg»: Smerte i én region øker risikoen for smerte andre steder. Blant annet har kvinner med fibromyalgi høy forekomst av migrene.
Folk med langvarig smerte og høy følsomhet er mer smerteutsatt enn andre. De fortjener derfor ekstra god smertebehandling og oppfølging etter skader og inngrep.
Slik deles sykdommene våre inn etter status og prestisje
Kan vi måle smertefølsomhet?
På tvers av diagnoser er en del plager så vanlige at de er vanskelige å skille fra selve smertetilstanden: kronisk utmattelse, vanskeligheter med å tenke og huske, tendensen til å våkne uuthvilt om morgenen, smerte nederst i magen, depresjon og hodepine.
Disse symptomene er lagt inn i et skjema for måling av smertefølsomhet, som snart vil bli innført i Norge (Widespread Pain Index + Symptom Severity Scale). Skjemaet vil også forbedre fibromyalgidiagnostikken og gjøre det lettere for fastleger å stille diagnosen.
En sentral tanke bak skjemaet er at smertefølsomheten fordeler seg langs en trinnløs skala i befolkningen, uten noen skarp grense mellom friskt og sykt. I den ene enden finner vi folk som er smertefrie til tross for avansert kneleddsartrose, i den andre de med helkroppssmerter uten kjent forklaring. De fleste av oss befinner seg ett eller annet sted mellom disse ytterpunktene.
Hva gjør oss forskjellige?
Den norske hjerneforskeren Per Brodal minner om at et system som må være svært følsomt for å kunne beskytte oss, også lett vil slå alarm selv om ingen virkelig fare truer. Men hva er det som gjør oss så forskjellige når det gjelder smertefølsomhet? La oss tenke på slike sårbarhets- og beskyttende faktorer som lodd i en vektskål, der den samlede balansen til sist avgjør hvilken vei vekten vipper.
Genetiske forhold veier tungt når det gjelder smertefølsomhet og utgjør kanskje inntil halvparten av den samlede vekten i vektskålen. En annen viktig faktor er kjønn: Kvinner har mer, sterkere og mer langvarige smerter enn menn. Uvanlig sterke menstruasjonssmerter i tenårene kan tenkes å gjøre den voksne kvinnen mer følsom.
Forhold som overvekt, fysisk inaktivitet og søvnvansker er forbundet med høy smertefølsomhet. Sannsynligvis trekker et kosthold med mye fabrikkbearbeidet mat i samme retning. Annen fysisk og psykisk sykdom, samt kronisk uhåndterlig stress, utgjør også lodd i feil vektskål.
Røyking er forbundet med høy smertefølsomhet, mens alkoholbruk overraskende nok betyr lite. Merk at det er snakk om forhold som gjør oss mer eller mindre utsatt for smerte, ikke etablerte årsakssammenhenger.
Et land i kronisk smerte
Harald Breivik, som ledet den europeiske kartleggingen, kunne nyansere tallene noe. Han pekte på den høye andelen eldre i Norge, noe som naturlig medfører mer plager med muskler og ledd. En fant også at nordmenn mer enn andre rapporterte lettere plager. Men også etter at slike forhold regnes fra, beholder Norge ledelsen.
Breivik pekte også på andre mulige underliggende forhold.
Mangel på sollys og D-vitamin, som er vanlig så langt nord i verden, er en mulig medvirkende faktor.
I lys av det nære genetiske slektskapet mellom nordmenn og islendinger, er det også tenkelig at folk i disse landene har en høyere genetisk betinget smertefølsomhet enn andre europeere.
Artikkelen er basert på innholdet i Audun Aas' bok «Smerteboken – fra vondt til bedre» (2018).
Referanser:
Breivik, Harald (2010). «Whether the weather influences pain: High prevalence of chronic pain in Iceland and Norway: Common genes? Or lack of sunshine and vitamin D?» Scand J Pain vol. 1, nr. 3, s. 149–150.
Brodal, Per (2013). Sentralnervesystemet. Kap. 15: Smerte. Oslo: Universitetsforlaget.
