Nå får forskerne holde pennen selv

- Det er absolutt behov for en større plattform for forskere som vil nå ut, sier leder for Viten-satsingen, Mina Hauge Nærland.

Professor Monica Melby-Lervåg bidrar i Aftenpostens nye Viten-satsing.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I dag lanserer Aftenposten sin nye Viten-satsing. På nettsiden ap.no/viten skal forskere selv få mulighet til å formidle egen forskning, eller ny innsikt fra eget fagfelt, til alle Aftenpostens lesere.

Viten-leder i Aftenposten: Mina Hauge Nærland.

- Vi er veldig forventningsfulle, og vi håper så mange forskere som mulig tar oppfordringen og vil skrive for oss. Det er på overtid å etablere et slikt forum i Norge, sier Nærland.Daglig vil Aftenpostens lesere få aktuelt forskningsstoff digitalt. Redaksjonen håper også å sette i gang forskningsdebatter og publisere mediekritiske bidrag. Målet er å få flest mulig fagfelt dekket, men Nærland sier at det spesielt vil bli satset på naturvitenskap og teknologi.

- Dette er forskningsfelt vi må bli bedre på å formidle og som betyr mye både for samfunn og økonomi. Det er også stort rom for nyansering. Tenk for eksempel på avisenes store oppslag om hva som er sunt eller ikke. Viten skal være grundig og etterrettelig, og også med mulighet for å skrive lengre enn det avisene vanligvis tillater, sier Nærland.

Samarbeide med redaksjonen

Viten-redaksjonen består av Mina Hauge Nærland og Eivind Nicolai Lauritsen, som vil ta imot ideer fra forskere, gi tilbakemelding og redigere og tilgjengeliggjøre stoffet.

- Den akademiske skrivemåten fungerer ikke så godt for et bredt publikum. Akademikere er vant til å begynne med problemstilling og metode, mens konklusjonen må først i en avis. Men dette er ikke så veldig vanskelig å lære for akademikere, sier Nærland.

En av dem som vil bidra i den nye Viten-seksjonen, er pedagogikkprofessor Monica Melby-Lervåg.

Les også

Sats på grunnforskning - ellers vet vi ikke hva vi går glipp av

- Å nå ut og gi kunnskap tilbake til samfunnet er veldig viktig. Men å få funn frem på den måten kan også være utfordrende. Jeg kjenner på faren for at ting skal bli så forenklet at det ikke er dekkende for det man faktisk har funnet ut, sier Melby-Lervåg.Nettopp derfor er hun svært positiv til den nye Viten-satsingen, der forskerne selv fører pennen.

- Alle tiltak som gjør at forskning blir håndtert mer seriøst i Norge, er gode tiltak. Det er mulig: Jeg synes forskningsstoffet for eksempel i The Guardian og New York Times holder høyt nivå, sier Melby-Lervåg.

Holder skrivekurs

I tillegg har Aftenposten nylig etablert et skrivekurs for forskere, med støtte fra Norges forskningsråd.

Les også

Vanskeligere enn antatt for tospråklige barn

- Selv om dette ikke er det samme som Viten-satsingen, er kursene en arena for oss til å lære mer og komme i kontakt med forskere som ønsker å formidle kunnskap. Så vi håper og tror at både vi og forskningsmiljøene har stort utbytte av disse kursene, sier Nærland.Utbytte hadde i hvert fall Melby-Lervåg.

- Å skrive for mediene er noe annet enn å skrive for andre forskere. Man må være mye mer tydelig og poengtert for å nå ut. Det er mulig samtidig som man bevarer kompleksiteten, sier Melby-Lervåg.

I dag kan du lese hennes tekst om minoritetsspråklige og skoleprestasjoner på ap.no/viten.