Viten

Du vandrer på stjernestøv

Nå kan du finne det i takrennen din!

Mikrometeoritter for første gang fotografert i farger. I løpet av sommeren er det funnet mer enn 500 slike i Norge, og utseendet forbløffer forskerne - de likner ikke på noe annet.
  • Seniorforsker
  • Amatørgeol
  • Jon Larsen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Aftenposten publiserer her, sammen med det norske, populærvitenskapelige tidsskriftet Naturen, unike nærbilder av mikrometeoritter – stjernestøv, som dag og natt drysser ned over kloden vår.

Forskere har lenge visst at det ikke bare er store meteoritter som faller ned fra verdensrommet, men også betydelige mengder kosmisk støv – anslagsvis 100 tonn i døgnet. Dette er mikroskopiske steinpartikler, i underkant av en halv millimeter store, litt mindre enn punktumet etter denne setningen. Man har funnet slike mikrometeoritter både i dyphavssedimenter og nede i isen på Sydpolen. Men i prinsippet burde de jo finnes overalt.

Gryta med gull? En stor nikkelkjerne fyller mesteparten av denne mikrometeoritten av gjennomskinnelige, olivengrønne mineraler. Den ble funnet på Elverum.

Problemet er at industri og samferdsel sprer så mye liknende støv i atmosfæren at man i bebodde områder ikke har klart å skille det utenomjordiske stjernestøvet fra det vi lager selv.

Gjennombrudd

Det norske Stardust-prosjektet har gjennom flere år kartlagt form og fysiske egenskaper ved partikler av forskjellig opprinnelse, såkalte sferuler, som man finner både i veistøv, i slam på havbunnen, i takrenner og overalt ellers.

Flere tusen prøver er undersøkt, og i februar i år kom gjennombruddet.

Jon Larsen
Markus Lindholm.

Ved hjelp av høyoppløste bilder og elektronmikroskopi er mikrometeorittenes form og typiske habitus karakterisert og systematisert, slik at de nå også ut fra overflatestrukturen kan skjelnes fra annet støv. Det gjør at man har begynt å finne mikrometeoritter også i bebodde områder — og Norge er i front i denne forskningen.

Ytterste i solsystemet

Mikrometeoritter er mineralpartikler fra verdensrommet, men de skiller seg både strukturelt og kjemisk fra vanlige meteoritter. Det siste er egentlig biter av asteroider og planeter som gikk i oppløsning allerede i vårt solsystems barndom, og som nå danner en belteformet sky i rommet mellom Mars og Jupiter.

Les også om massen som forsvinner:

Les også

Hvert år forsvinner inntil 100.000 tonn ut i verdensrommet

Mikrometeorittene er mer arkaiske, og man tror de stammer fra de aller ytterste områdene av solsystemet, dels også fra det interstellare rommet utenfor.

Stor mikrometeoritt med lyse prikker av platina, iridium og magnetitt-krystaller på overflaten.

Helt sikker bestemmelse krever riktignok isotopanalyser, men da må man ødelegge de små partiklene, og man sitter bare igjen med kunnskap om noe man hadde. Den kartleggingen som fullføres i regi av Stardust gjør at de nå også kan identifiseres uten å ødelegges.Særlig typisk er den svart-metalliske overflaten med parallelle krystallplater av mineralene olivin og ortopyroksen, og den litt ujevne, ofte rosettlignende formen, som skyldes krystallstrukturene inne i partikkelen. Litt av steinens ytterste lag slites vekk når partikkelen farer inn i atmosfære, og på den måten får mikrometeorittene sine skulpturerte former, som av og til også kan minne om skilpaddeskall.

Les også om den banebrytende forskningen:

Les også

Faller antimaterie oppover?

Jern fra steinen kan reagere med oksygen i atmosfæren og danne flate små krystaller av mineralet magnetitt, som setter seg vakkert utover overflaten. Under oppbremsingen blir den tyngre metalliske kjernen presset fremover og av og til helt til overflaten, der den kan sees som en skinnende liten kule.

Millioner i døgnet

En nikkelkjerne er frem-erodert av den kraftige luftmotstanden i flukten gjennom atmosfæren, så den indere strukturen kommer frem. I likhet med de andre bildene her er dette aldri tidligere fotografert. Funnet i Bjørnemyr, Nesodden.

Det viser seg altså at mikrometeorittene har et annet utseende enn sferulene fra industri og trafikk, og er tydelig preget av fallet ned gjennom atmosfæren. Dette er et stort steg fremover for mikrometeoritt-forskningen, og gjør at vi nå faktisk kan begynne å lete etter disse eksotiske småsteinene fra Solsystemets barndom i nærmeste takrenne.Allerede nå er det her i landet gjort oppsiktsvekkende funn, og på bildene her vises de frem for første gang. Bare over Oslo, Bergen og Trondheim faller det ned noe sånt som 3,5 millioner mikrometeoritter i døgnet, så letningen kan begynne rett utenfor inngangsdøren.

Takrenner, asfalterte flater og fortau er steder å begynne om man vil ta del i jakten på det hemmelighetsfulle stjernestøvet!

  • Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på FacebookogTwitter!