Viten

Vaklende fredsbudskap

Dessverre, vitenskapen står ikke samlet bak Steven Pinkers budskap om at krigene blir mindre hyppige, voldsbruken synker og humaniteten sprer seg, skriver Øyvind Østerud. Bildet er fra Raqqa i Syria.

Det er ikke godt nok vitenskapelig grunnlag for å hevde at verden blir stadig fredeligere.

  • Øyvind Østerud
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Det siste tiåret har en rekke forskere hevdet at storkrigenes tid er forbi og at verden blir stadig fredeligere og mindre voldelig. Høydepunktet er psykologen Steven Pinkers monumentale The Better Angels of Our Nature – en 800 siders historisk og statistisk gjennomgang av den gradvise seieren over de mørke demonene i vårt indre og mellom oss. Han hevder krigene blir mindre hyppige, voldsbruken synker, humaniteten sprer seg og levealderen stiger. Vitenskapens lys splitter de folkelige feiloppfatningene som er næret av skrekkreportasjer og ensidig nyhetsformidling. Gjensidige fordeler og «englene i vår natur», med et uttrykk fra Abraham Lincoln, peker mot fred, samarbeid og fordragelighet.

Vold pr. innbygger?

Men dessverre, vitenskapen står ikke samlet bak Pinkers budskap. En større andel av menneskeheten har utvilsomt bedre utsikter til et langt og fredelig liv enn i tidligere århundrer. Men en motforestilling retter seg mot Pinkers bruk av vold i forhold til folketall. Han måler «vold pr. innbygger» og ikke det absolutte omfanget av krig og vold. Med en eksponentiell befolkningsvekst blir det 20. århundre dermed relativt fredelig, tross to verdenskriger, tallrike kolonikriger, borgerkriger, massemord, utplyndring og overgrep.

Både verdenskrigene og sivilisasjonssammenbruddet i Tyskland trosser Pinkers fortelling om humanitetens evolusjon. Den storpolitiske himmelen kunne fortone seg skyfri i 1912. Det var økende handel mellom Tyskland og Storbritannia. Krigen i 1914 brøt med den liberale fredsteorien som Pinker og store deler av fredsforskningen står for. Fra 1933 var det ikke humaniteten som dominerte tysk politikk. Vilkårene for dragkampen mellom englene og demonene var endret med depresjonen og den ydmykende fredsslutningen i 1918.

Så er krig, fred og vold ofte bestemt av tilfeldigheter i en bestemt situasjon – en skjebnesvanger beslutning, en utløsende gnist eller et avgjørende nei fra en strategisk plassert aktør. Det var ingen historisk lovmessighet som utløste Vietnamkrigen eller som reddet verden fra katastrofen under Cuba-krisen i 1962.

Usikker statistikk

Pinkers evolusjonshistorie om fred og humanitet er basert på mye usikker statistikk. Viktigere er det at fortellingen har Europa og Nord-Amerika som sentrum. I mange deler av verden finnes tendenser i andre retninger. Eksplosiv befolkningsvekst og ukontrollert urbanisering har på få tiår skapt gigantbyer på 20–30 millioner mennesker. Store områder er utenfor myndighetskontroll og mangler elementære samfunnstjenester.

Voldelige, kriminelle nettverk med vide forgreninger blir flere og mektigere. Lovløsheten i slumområdene i Lagos, Dhaka, Mogadishu eller Rio er selvforsterkende. Terrorismen vokser ved statssammenbrudd på den ene side og mobilisering gjennom nye kommunikasjonsformer på den andre. I «verdens farligste by», San Pedro Sula i Honduras, er faren for voldelig død mer enn tre ganger så høy som i Bagdad på høyden av Irak-krigen.

Nå vet Pinker at englenes seier over demonene ikke er noen naturlov, og at trender kan snu. Dette blir et flyktig forbehold når det glade budskapet skal ut. Vitenskapen lover for mye. Her er usikre betingelser og kompliserte årsaksforhold. Vi kan rett og slett ikke forutsi det fremtidige omfanget av krig og vold.