Nærmere en løsning for biodrivstoff
De aller første bilene gikk på etanol og jordnøttolje. Nå forsker vi på spreng for å slutte sirkelen.
Motorene i bilens tipp-tipp-tipp-oldefedre, designet av Henry Ford og Rudolf Diesel, var kuriøst nok laget for etanol og jordnøttolje. Det er derfor på mange måter en sirkel som sluttes når vi nå ved hjelp av ny teknologi lager avansert biodrivstoff fra fornybare råstoffer.
Hva er status i verden?
Global produksjon av biodrivstoff er på omtrent 220 milliarder liter. Dette er hovedsakelig bioetanol fra mais og sukkerrør og biodiesel fra oljerike frø og palmeolje. I tillegg kommer biogass produsert fra ulike typer organisk avfall.
Betegnelsen avansert biodrivstoff, eller andre generasjons biodrivstoff, brukes om drivstoff produsert fra lignocellulose. Med lignocellulose mener man biomasse som trær, halm og annet landbruksavfall. Dette er biomasse som inneholder mye fiber i form av karbohydrater og lignin, og som det teknologisk er noe mer utfordrende å lage drivstoff av.
Internasjonalt skjer det nå en liten revolusjon. Av cellulose fra landbruksavfall lages det nå bioetanol ved hjelp av enzymatisk nedbrytning og sukkergjæring. De første kommersielle anleggene er nå på plass i USA, Brasil og Italia.
Hva med Norge?
Hvilke restmaterialer kan vi benytte i Norge? Organisk husholdningsavfall og rester fra for eksempel næringsmiddelindustrien er utmerkede råstoffer for å lage biodrivstoff i form av biogass.
I tillegg har restmaterialer fra skogsektoren et stort potensial. Det er bare halvparten av en trestamme som blir til trelast. Resten er bark, sagflis og flis. Dette kan brukes til å produsere biodrivstoff. Likedan kan rester som grener og topper som er igjen etter skogdrift, utnyttes.
Hvordan går vi frem?
Klimanytten fra produksjon av biodrivstoff er som andre prosesser avhengig av at riktig teknologi kombineres med riktig råstoff. Når norske råstoffer skal omdannes til biodrivstoff, må derfor bærekraftsanalyser ligge i bunn.
For å etablere en norsk biodrivstoffindustri jobber vi med å forbedre dagens prosesser og teknologier gjennom målrettet forskning innenfor biokjemi, katalyse, kjemiteknikk og prosessteknologi. Norske forskningsmiljøer har nå samlet seg i forskningssentret Bio4Fuels nettopp for å utvikle ny teknologi for biodrivstoffproduksjon.
Siden bioetanol allerede produseres kommersielt av cellulose, er ikke spranget stort til å produsere bioetanol av trevirke. Denne teknologien er snart på plass. Avansert biodiesel ligger litt lenger frem i tid, fordi teknologien er mer kompleks og krever mer forskning for å være konkurransedyktig.
Biodrivstoff til all transport?
Nei, slett ikke. Skal vi klare å redusere de norske klimagassutslippene, krever det at vi jobber parallelt med å utvikle elektrifisering, hybridisering, hydrogendrevet transport og biodrivstoff.
Ingen av disse teknologiene vil nemlig alene være i stand til å dekke dagens eller fremtidens transportbehov. Vi må finne frem til det beste drivstoffet for de ulike transportbehovene.
Det kan bety elektriske personbiler, hybrid kjøretøy for tungtransport, samt skip og fly på biodrivstoff.
Når er vi i mål?
Andre generasjons bioetanol produseres i dag bare ved Borregaard basert på rester fra gran. ST1 har et pilotanlegg for produksjon av bioetanol fra gran i Finland og har planer for et større anlegg i Norge.
Statkraft-selskapet Silva Green Fuel har også planer om å bygge et biodrivstoffanlegg i Norge. Vi er derfor ikke i mål, men med gode rammebetingelser er det gode utsikter for økt biodrivstoffproduksjon i Norge de nærmeste årene.
Sammen med ledende internasjonale forskningsmiljøer utvikler nå norske forskningsmiljøer det vitenskapelige og tekniske grunnlaget for å kunne produsere biodrivstoff av norske ressurser.
Alt er ikke på plass ennå, men vi har en god forståelse av utfordringen.
Da Norge tok skrittet inn i oljealderen, var heller ikke alle løsningene på plass før man satte i gang. Slik er det også nå når vi står overfor en helt nødvendig og større endring: Hvordan vi kan skape et bærekraftig samfunn med lave klimagassutslipp.
Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!
Her er flere spennende saker fra Viten:
- Hvordan skal gresset overleve klimaendringene?
- Intriger, mord og sex: Brunbjørnens kjærlighetsliv er dramatisk
- En fremtid for dyrking av menneskeorganer i dyr?
- Mitokondrier er kroppens livsviktige energifabrikker
- Innvandrere på arbeidsplassen øker innovasjon og eksport
- Rognkjeksen er en superhelt
- Skrantesyke kan velte reinnæringen
