Viten

Forsker fikk 28 artikler trukket tilbake. Er rutinene gode nok? | Simen Gaure

Fant plagiat og forfalsket fagfellevurdering i NTNU-forskers artikler.

For NTNU-forskeren og hans medforfattere er det funnet plagiat, selvplagiat, «salamisering» og forfalsket fagfellevurdering. Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix

  • Simen Gaure
    forsker, Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

I begynnelsen av februar rapporterte Forskerforum om en forsker ved NTNU som har fått 28 forskningsartikler trukket tilbake av tidsskriftene de var publisert i.

Det hender av og til at artikler blir trukket tilbake, noen ganger er det forfatterne som i ettertid oppdager at de har gjort en feil, og ber tidsskriftet om å trekke en artikkel. Noen ganger gjør tidsskrifter det selv hvis de etter nærmere undersøkelse mener at tvilsomme metoder er brukt, data er jukset med, eller de finner andre uregelmessigheter.

Forfalsket fagfellevurdering

For NTNU-forskeren og hans medforfattere er det funnet plagiat, selvplagiat, «salamisering» og forfalsket fagfellevurdering. Det siste er interessant. For publisering i tidsskrifter skal artikkelen anbefales av eksperter på feltet, som kommer med sin vurdering av om metoder og fremgangsmåter er solide.

Siden redaktører i tidsskrifter ikke har dybdekunnskap om alle fagfelt, er det tidvis slik at de ber forfatterne foreslå fagfeller som skal vurdere artikkelen. I dette tilfellet har forfatterne diktet opp en ekspert, laget en e-postadresse og foreslått den som fagfelle. Så de har i praksis vært fagfelle på sin egen artikkel. NTNU-forskeren hevder at det er medforfattere som har lurt ham med på slikt, noe NTNU har godtatt. Han er fremdeles ansatt.

Simen Gaure er forsker ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Uviten-spaltist. Foto: Morten Uglum

Skjærer tynne skiver av forskningen

Salamisering er et ord inspirert av lunsjbuffeten. Det er det man gjør med salamipølsen, skjærer tynne skiver. I forskningsverdenen har man en variant hvor man har sittet lenge og pønsket på noe stort og komplekst. Når det er på tide å fortelle omverdenen om oppdagelsene, er det gjerne slik at man vil skrive flest mulig artikler. Så man tar det store og komplekse man har jobbet med, og skriver et titall artikler, hver med sin lille del av helheten, og gjerne med en hel del overlapp.

NTNU-forskeren har ifølge Forskerforum publisert over 400 artikler mellom 2014 og 2016, flere av dem med salamisering og lett omskrevne duplikater.

Salamisering er ikke i seg selv forskningsfusk. Noen ganger er problemområdet så komplekst, med delproblemer som kan studeres uavhengig av hverandre, at det er formålstjenlig å dele det opp. Andre ganger er delproblemene så flettet inn i hverandre at salamiseringen gjør det hele uoversiktlig.

Les også

Det er i forskningens interesse at juks blir undersøkt. I denne saken er det umulig å vite | Nina Kristiansen

Tar snarveier

Det er ikke så mange ting som gjør folk uegnet som forskere, man kan ha snurrige og ekstreme meninger, ha begått kriminelle handlinger, og det ene med det andre. Men jukser man med forskningen, da er man ute for godt. Allikevel finnes det forskere som tar diverse snarveier og gjør ting som er på kanten.

Kanskje er det incentivene som er så sterke? Med et stadig økende fokus på antall publikasjoner, gjerne misforstått som produktivitet, er incentivene sterke for å være i overkant kreativ. Det finnes så mange tidsskrifter og artikler at det i en del fagfelt er vanskelig å ha oversikt over om noe er publisert før, eller om det er vesensforskjeller mellom artikler. Det gjelder også ansettelseskomiteer. De har ikke nødvendigvis kapasitet og kompetanse til å avgjøre hvor mange av kandidatens 50 artikler som essensielt sier det samme, så man kan lett ende opp med å telle og stole på tidsskriftene.

NTNU mener de har forskningsetiske retningslinjer som fanger opp denne typen aktivitet. Det synes ikke som om det har hindret ansettelsen, så det spørs vel om det fungerer godt nok.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Uviten
  2. Uviten
  3. Viten
  4. Forskning og vitenskap
  5. NTNU

Uviten

  1. VITEN

    Hvem stoler på forskning som er betalt av næringslivet? Svaret er veldig få.

  2. VITEN

    Ingen økning i unges psykiske helseplager. Ingen nyhet?

  3. VITEN

    En benk i Botanisk hage minner oss om at realfag ikke handler om personer og politikk.

  4. VITEN

    Det er politikerne som har reddet oss i pandemien, ikke forskningen

  5. VITEN

    Medieomtalen av barns psykiske helse er ikke alltid like pålitelig

  6. VITEN

    Skulle skrive om kjemifaget og kritiserte mangfold. Da ble det rabalder.