Akupunktur hører ikke hjemme på fødestuen

Tilbud om akupunktur når mange fødende. Det brukes langt utenfor hva som trolig virker.

Selv om virkningen er usikker og mer forskning kreves, har vaklende dokumentasjonen blitt vurdert som nok til at akupunktur finnes som en del av fødselstilbudet ved om lag 85 prosent av landets fødeavdelinger, skriver Marit Simonsen.
  • Marit M. Simonsen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Akupunktører klamrer seg til noen få holdepunkter når de blir spurt om akupunktur virker for noe: Det kan muligens bidra mot kvalme, migrene, og det kan muligens virke mot ryggsmerter, da inkludert fødselssmerter. Men selv om virkningen er usikker og mer forskning kreves, har denne vaklende dokumentasjonen blitt vurdert som nok til at akupunktur finnes som en del av fødselstilbudet ved om lag 85 prosent av landets fødeavdelinger.

Tynn dokumentasjon

Som lege og forfatter Kaveh Rashidi nylig påpekte, er det dårlig bruk av ressurser å gjennomføre uvirksomme behandlinger, inkludert akupunktur, i norsk helsevesen. Akupunktur tilbys i hovedsak av jordmødre som har tilleggskurs i akupunktur, og det er slik sett ikke ekstra ansattressurser som brukes i nettopp dette tilbudet. Desto mer kritikkverdig er det når tynn dokumentasjon for enkelte behandlinger brukes som skohorn for å klemme inn andre. Det svekker tilliten til helsevesenets kunnskapsbruk og evidensbasering.

Marit Simonsen er vitenskapsskribent og redaktør i Store norske leksikon.

Sårbar fødselsprosess

Å føde er en intens og sårbar prosess. Da jeg fødte for om lag et år siden, gikk det tregt. Da jeg hadde vært i aktiv fødsel lenge uten at vannet hadde gått, foreslo jordmor akupunktur. Jeg avslo høflig og sa at jeg ikke hadde tiltro til det, men etter flere forespørsler gikk jeg med på det.

Utslitt og matt etter et halvt døgn i aktiv fødsel, husket jeg at det fantes cellofantynn underbyggelse for nytte av akupunktur under fødsel, og syntes i grunn det var mindre jobb å gå med på det enn å argumentere. Så jeg, tidligere leder i foreningen Skepsis som jobber aktivt mot alternative behandlingsformer, fikk akupunktur under fødsel. Formålet var altså å få vannet til å gå, noe det ikke finnes belegg for at akupunktur kan hjelpe med.


Bør heller tilby massasje

Akupunktur virker egentlig ikke. Det er hudkontakt og nålestikk som virker. Opprinnelig var det 365 akupunkturpunkter, ett for hver dag i året, og metoden hang tett sammen med astrologi. Over tid er mye av det astrologiske slipt bort, og det ser ut til at akupunktur har samme effekt som massasje, avslapning og andre stikk i vevet (for eksempel steriltvannspapler, som også tilbys mange fødende).

Men det virker ikke for å få vannet til å gå. Det virker ikke for å indusere fødsel. For å verne om sin integritet som kunnskapsinstitusjoner, burde akupunkturtilbudet begrenses til der det finnes fnugg av dokumentasjon, og da bør de egentlig heller tilby massasje enn en akupunktur. Det henger i det minste sammen med hva vi ellers vet om verden.

Hvordan gikk det?

Jeg skal være den første til å innrømme at én fødendes erfaring ikke er allmenngyldig. Men når over 90 prosent av jordmødre er positive til akupunktur, overrasker det ikke at denne entusiasmen kan renne over de dokumenterte breddene.

Så hvordan gikk det med denne skeptikeren? Kort etter at nålene var satt, sildret det noe nedover bena mine. Typisk, det virker på erkeskeptikeren! tenkte jeg. Men det virket egentlig ikke. Det er visst mye vått i fødsel, og vannet gikk ikke før mye senere. Barnet jeg fødte har snart rundet 365 dager, en for hvert akupunkturpunkt.