Viten

Arktis og Svalbard er blitt høyst ufrivillige laboratorier for klimaendringene

Ingen steder på kloden skjer oppvarmingen raskere enn her.

Isfjorden pleide å være dekket av is gjennom vinteren, men det er den ikke lenger. Det har skjedd en dramatisk endring de 10–15 siste årene. En viktig årsak er at varmt vann fra Atlanterhavet strømmer inn i flere av fjordene på Vest-Spitsbergen.
  • Anita Verpe Dyrrdal og Inger Hanssen-Bauer, klimaforskere ved Meteorologisk institutt og Norsk klimaservicesenter
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Det er noe fundamentalt galt med et bilde av Arktis uten is. Likevel viser en fersk rapport om klimaet på Svalbard, laget av oss ved Norsk klimaservicesenter, at det blir stadig mindre av den. Det får dramatiske konsekvenser for både dyr og mennesker på Svalbard, hvor selve livsgrunnlaget til det sårbare økosystemet er knyttet til isen.

For sent å nå togradersmålet

Mens oppvarmingen globalt har nådd én grad, skjer temperaturøkningen tre ganger raskere i Arktis. I verste fall ender vi med et klima som er 10 grader varmere enn i dag. For Svalbard er det altså for sent å nå togradersmålet i Paris-avtalen.

Anita Verpe Dyrrdal, klimaforsker

Hvis de globale klimagassutslippene fortsetter å øke som i dag, vil den årlige gjennomsnittstemperaturen på Svalbard passere null grader innen slutten av århundret. Vann fryser som kjent ikke ved plussgrader. I 2018 gikk verdens utslipp nok en gang oppover sammenliknet med året før.

Inger Hanssen-Bauer, klimaforsker

Heldigvis er det fortsatt håp om å unngå den største forvandlingen og redde den livgivende isen, dersom intensjonene i Parisavtalen følges opp.

Permafrosten tiner

Svalbard er ikke bare viktig for de som bor der, men for hele verden som et utstillingsvindu for klimaendringene. Her er ikke klimaendringene noe som hører fremtiden til, men noe som innbyggerne i Longyearbyen er daglige vitner til. Permafrosten, som en gang ga et stabilt grunnlag for hus og veier, har begynt å tine og fører til at utsatte bygg begynner å vakle. Nye hus må bygges på en annen måte.

Kraftig regnvær på vinterstid har flere ganger overrasket innbyggerne, regn som tidligere kom som snø. Påfølgende ising har gitt farlig glatte veier og gjort det vanskelig for reinsdyr og andre arter å nå maten under isen.

Les også

Dette er naturopplevelsene nordmenn er mest bekymret for at skal forsvinne

Isfjorden lever ikke lengre opp til navnet sitt, med flere isfrie vintre de ti siste årene. Kysten slites bort i en prosess som kalles erosjon, og både hytter og gravsteder som tidligere lå i trygg avstand til havet, må flyttes for å reddes fra vannmassene.

Dette er et tydelig tegn på mildværsepisodene om vinteren som følge av klimaendringene. Bildene er fra januar 2017, midt i mørketiden i Longyearbyen. Med seks plussgrader og kraftig regn og vind var det betydelig risiko for omfattende snøsmelting og fare for sørpeskred. Derfor ble også broen som går over Vannledningsdalen, stengt.

Venter 65 prosent mer nedbør

Hvis vi fortsetter å øke utslippene av klimagasser i samme tempo som nå, ventes det hele 65 prosent mer nedbør på Svalbard mot slutten av århundret. Mye av denne vil komme som regn heller enn snø.

Isbreene vil krympe, og smelting av både isbreer og permafrost øker faren for flom, skred og erosjon. Skråningene rundt Longyearbyen blir stadig mer ustabile. Råtesopp vil trives bedre og bedre, og true trehusbebyggelsen. Isfjorden kan bli helt isfri. Sannsynligvis vil havisen forsvinne fra hele Barentshavet.

Disse økende områdene med mørkt vann suger til seg varmen fra solen i mye større grad enn hvitt isdekke gjør - enda en forsterkende effekt av klimaendringene som vi ikke kjenner omfanget av.

Isbjørnens jaktgrunnlag forsvinner

Det ser også mørkt ut for isbjørnen, som naturfotograf Asgeir Helgestad har påpekt. Isbjørnen er selve symbolet på Svalbard, men når havisen forsvinner, forsvinner også jaktgrunnlaget til bjørnene. Dette gjelder også andre dyr, blant annet selen, som er avhengig av snøfonner på tykk is for å gjemme sine nyfødte barn.

Det ser mørkt ut for isbjørnen.

Det yrende livet langs iskanten er et sårbart økosystem som representerer matfatet til mange. Med klimaendringene flyttes isutbredelsen stadig lengre nord, og flere arter vil forsvinne, mens nye, fremmede arter kommer til.

På Svalbard og i Arktis har livet på land og i vann gjennom århundrer vært avhengig av havisen og et relativt stabilt, kaldt og tørt klima.

Svalbard trenger Olafs snøsky

De fleste med barn har sett filmen Frost, der snømannen Olaf får en egen snøsky over hodet for å hindre at han smelter bort.

Svalbard kunne også trengt en slik snøsky. For dersom vi skal beholde Svalbard som en arktisk øy, må vi redusere klimagassutslippene betydelig.

Hvis ikke vil øya måtte tilpasse seg et helt nytt klima, et klima preget av mer vann og mindre is. Da blir god beredskap, kontinuerlig vedlikehold og nøye overvåking av endringer i klima og naturfare avgjørende.

Turisme er blitt en viktig industri i Longyearbyen.

Paradoksalt nok er turisme blitt en viktig industri i Longyearbyen, og fly- og cruisetrafikk øker klimaavtrykket ytterligere.

Både lokalbefolkningen på Svalbard og myndighetene i Norge står overfor mange vanskelige spørsmål. Svarene må forankres i kunnskap og forståelse om endringene som allerede skjer.

Svalbard har nå hatt høyere temperatur enn normalen i hele 99 måneder på rad. Snart får vi vite om mars blir den hundrede.

Kilder: «Klima på Svalbard 2100» laget av Norsk Klimaservicesenter (Meteorologisk institutt, Norges vassdrag- og energidirektorat, Bjerknessenteret for klimaforskning og NORCE).

Les flere artikler om Svalbard:

Les også

  1. Arktis smelter. Det skyldes ikke bare varmen.

  2. Varmere og isfritt hav nord for Svalbard

  3. Fant spor etter frodig og varmt Svalbard 50 millioner år tilbake i tid

Les mer om

  1. Svalbard
  2. Klimaforskning
  3. Klimaendringer
  4. Global oppvarming
  5. Viten