Viten

Hvordan ser norskekysten ut hvis havet stiger?

Et nytt kartverktøy viser hvordan lokalsamfunn langs norskekysten vil påvirkes av økt havnivå og stormflo.

Bergen er blant byene i Norge hvor økt havnivå og stormflo vil kunne påvirke mest. Her fra stormflo på Bryggen i 2006. Marit Hommedal / NTB scanpix

  • Matthew J. R. Simpson, forsker, Kartverket
  • Kristian Breili, forsker, Kartverket
  • Oda Roaldsdotter Ravndal, matematiker, Kartverket
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Økt havnivå er en alvorlig konsekvens av global oppvarming som også vil ramme norskekysten. Høyere havnivå oppstår når vann blir varmere og utvider seg, og havene tilføres nye vannmasser fra isbreer som smelter. I tillegg kan landjorden stige og synke og endre havoverflatens relative høyde sett fra land.

Utbygging ut mot sjøen

Vi forventer at havnivået vil fortsette å stige i lang tid fremover, og konsekvensen av et økt havnivå vil variere fra sted til sted. Lavereliggende kystnasjoner merker konsekvensene av økt havnivå allerede, og enkelte øynasjoner går en usikker fremtid i møte. Heldigvis er ikke vår egen langstrakte kyst blant områdene som vil bli hardest rammet. Dette skyldes i hovedsak bratt terreng og bergarter som er motstandsdyktige mot erosjon.

Matthew J. R. Simpson, forsker geofysikk, Kristian Breili, forsker geodesi og Oda Roaldsdotter Ravndal, matematiker, i Kartverket.

Samtidig har også Norge lavtliggende områder som er tett befolket og med viktig næringsaktivitet knyttet til blant annet fiskerier og utvinning av olje og gass. Vi finner våre største byer langs kysten, og flere av disse har de senere årene gjennomgått massiv fornyelse og utbygging i attraktive områder ut mot sjøen. Langs kysten finner vi også veier, broer, et stort antall fritidseiendommer og kulturminner. Vi kan dermed ikke avskrive økt havnivå som et potensielt problem også for Norge.

Les også

Ekstremvær kommer til å bli normalen

Landheving vil ikke redde oss

Under forrige istid var Skandinavia dekket av en flere kilometer tykk iskappe. Med sin enorme vekt presset isen jordskorpen flere hundre meter ned. Da isen begynte å smelte for ca. 10 000 år siden, avtok trykket mot jordskorpen, og landet startet å stige. Prosessen er kjent som landheving og pågår fortsatt selv om isen for lengst er smeltet.
I flere tusen år har landhevingen vært større enn havnivåendringene langs norskekysten.

Dette er nå i ferd med å snu, og havet har flere steder langs norskekysten i det små begynt å fortrenge landområder. Offisielle fremskrivninger viser at havnivået langs norskekysten i slutten av inneværende århundre vil stå 40 til 80 cm høyere enn i dag, til tross for landhevingen. Dette er noe planleggere av nye bygg og andre konstruksjoner i strandsonen bør ta innover seg.

Saken fortsetter under kartene.

Kartverket

Kartene viser oversvømte områder rundt Vågen i Bergen ved 200-års stormflo. Dagens havnivå øverst og i år 2090 estimert nederst. Kartverket

Høyere og hyppigere stormflo

Ekstremt høye vannstandsnivåer oppstår når lavt lufttrykk og vind øker vannstanden. Dette kalles stormflo og kan alene øke vannstanden med mer enn én meter langs norskekysten. Hvis stormflo faller sammen med høyt tidevann (springflo), vil skadevirkningene kunne bli store. Dette fikk mange erfare da ekstremværene Dagmar og Berit rammet norskekysten i 2011. For bare dette ene året ble det utbetalt mer enn 500 millioner kroner i erstatninger på grunn av skader forårsaket av stormflo.

Med økt havnivå vet vi at stormfloene vil gå høyere og lenger inn på land. Dette betyr at det som i dag er sjeldne hendelser i fremtiden kan inntreffe årlig. Som et eksempel: På Vestlandet vil et stormflonivå som pr. i dag statistisk sett inntreffer én gang i løpet av en 200-års periode, kunne bli en årlig hendelse hvis havet stiger med 30 cm.

Oversvømte områder i Oslo sentrum ved et havnivå fem meter over dagens nivå. Kartverket

Enklere planlegging

Kartverkets nye nett-tjeneste «Se havnivå i kart» er utviklet for å hjelpe oss til bedre å forstå konsekvensene av økt havnivå og stormflo. Som navnet tilsier, oversetter tjenesten kompleks informasjon til lettleste kart over berørte områder ved ulike vannstandsnivåer. Det er første gang en slik detaljert kartlegging gjøres for Norge.

Så langt er 75 prosent av norskekysten kartlagt, og i de kartlagte områdene er ca. 93 000 bygninger og 600 km med vei utsatt ved 200 års stormflo pr. i dag. Disse tallene øker til 120 000 bygninger og 1400 km vei dersom vi legger til forventet havstigning frem mot 2090.


Ingen eksakt kartlegging

«Se havnivå i kart» kan hjelpe oss til å bli bedre forberedt på høyere havnivå og fremtidig stormflo. Vi håper at informasjonen tjenesten tilbyr når ut til både lokale myndigheter, sårbare næringer, forsikringsselskaper, og ikke minst folk flest.

Les også

Vinteren 2017–18 er den varmeste noensinne registrert i Arktis


Samtidig er det viktig at brukere av nett-tjenesten ikke glemmer at det knytter seg begrensninger til metodene og dataene tjenesten bygger på. Dette er altså ingen eksakt kartlegging. For eksempel antar vi at stormene som forårsaker stormflo i fremtiden ikke vil være kraftigere eller inntreffe hyppigere enn i dag. Videre har vi ikke tatt høyde for effekten av bølger.

Det er også knyttet usikkerhet til hvor mye Antarktis vil bidra til å øke havnivået i vårt århundre. Nyere forskning viser at Antarktis vil kunne smelte raskere enn tidligere antatt, og vi kan derfor ikke utelukke større havstigning enn hva anbefalte verdier tilsier.


Hva vi bør gjøre

Hvis vi ikke greier å tilpasse oss økt havnivå og stormflo, vil skadeomfanget kunne bli stort og kostbart. Så hva bør vi gjøre? For det første bør vi begrense hvor mye havet stiger ved å redusere utslippene av klimagasser. Dette er et viktig og effektivt tiltak da det hjelper alle utsatte kystnasjoner på en gang. Det er spesielt havnivået langt frem i tid vi påvirker ved å redusere utslippene.

Vi vet at havnivået gjennom tidligere varme perioder i jordens historie har vært flere meter høyere enn i dag. Det er også gjort en studie som indikerer at Antarktis alene kan øke havnivået med fem meter frem mot 2200. Med et slikt havnivå vil 4800 bygninger stå under vann bare i Bergen kommune, ifølge karttjenesten.

Det andre vi kan gjøre er å forsøke å tilpasse oss høyere havnivå. Ved hjelp av «Se havnivå i kart», kan selv mindre kommuner uten spesifikk geodatakompetanse innhente nødvendig informasjon for å iverksette viktige tiltak. To aktuelle og effektive tiltak er å være restriktiv når det gjelder nybygging i utsatte områder og å heve høyden til utsatt infrastruktur.


For vi vil ikke kunne rømme unna havnivåendring. Vi kan derimot sørge for å være best mulig forberedt og ha planer for å håndtere det som vil komme.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Ekstremvær
  2. Global oppvarming
  3. Viten
  4. Klima
  5. Natur
  6. Forskning og vitenskap
  7. Klimaendringer

Relevante artikler

  1. NORGE

    Forskere frykter at strender i Norge kan bli borte

  2. VERDEN

    NASA har oppdaget smelting i nye deler av Antarktis

  3. NORGE

    Brutal klimarapport fra FN i dag: Havnivåene kan stige langt mer enn forskerne tidligere har trodd

  4. NORGE

    Det hjelper ikke at verdenshavene har vært høyere før. Her er det du må vite om onsdagens dårlige klimanytt.

  5. VERDEN

    Nasa har finmålt is på Grønland og Antarktis siden 2003: Smelting står for stor andel av økt havnivå

  6. KULTUR

    Åtte klimaspørsmål ikke alle tør å stille