Viten

«Smartpumpe» kan hjelpe hjertesyke

Rikshospitalet skal teste ut ny teknologi for behandling av hjertesviktpasienter.

Hjertetransplantasjon er en meget god behandling for noen få pasienter, men for få donororganer og lange transplantasjonsventelister dekker ikke behovet i befolkningen, skriver artikkelforfatterne. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Einar Gude
    Overlege dr.med, kardiologisk avdeling, Rikshospitalet
  • Arnt E. Fiane
    Avdelingsleder, professor dr.med, thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Tradisjonelt har hjertesvikt vært omtalt som dårlig hjertepumpefunksjon og nedsatt evne til å pumpe blod ut i kroppen. Dette gir tung pust på grunn av vann i lungene enten ved hvile, eller ved aktivitet avhengig av hjertesviktens alvorlighetsgrad.

Den vanligste årsaken for å utvikle svekket pumpekraft i hjertet er gjennomgått hjerteinfarkt med varig arrdannelse og svekkelse av hjertemuskelen.

Ca. 50 000 nordmenn lider av hjertesvikt. Livskvalitet og overlevelse for denne pasientgruppen med redusert pumpekraft har bedret seg betydelig de siste tiår med nye medisiner og bedret behandlingstilbud.

Einar Gude, overlege dr.med, kardiologisk avdeling, Rikshospitalet.

Arnt E. Fiane, avdelingsleder, professor dr.med, thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet. Foto: Øystein Horgmo


For få donorhjerter

Imidlertid har situasjonen for pasienter med svært avansert hjertesvikt ikke bedret seg nevneverdig siste tiår. Hjertetransplantasjon er en meget god behandling for noen få pasienter, men for få donororganer og lange transplantasjonsventelister dekker ikke behovet i befolkningen.

  • Hvis halve verden blir influensasyke – hvem bør få hjelp først?

Dette har skapt behov for å utvikle mekaniske hjertepumper som helt eller delvis kan bistå og avlaste hjertets funksjon ved å suge blod ut ifra venstre hovedkammer og levere blodet til hovedpulsåren. Hittil har imidlertid teknologiske utfordringer begrenset tilbudet til pasienter med voksende hjerte med dårlig sammentrekningskraft.

Ingen god behandling

For pasienter som allerede har utviklet stiv og lite ettergivelig hjertemuskel finnes det imidlertid ingen god behandling som har vist å bedre overlevelsen. På grunn av voksende, tykt og lite ettergivelig hjertemuskel blir denne sykdommen på fagspråket kalt «restriktiv/diastolisk» eller «hypertrofisk kardiomyopati». Heller ikke noen mekanisk pumpe har vært tilgjenglig for denne pasientgruppen.

Foto: Rikshospitalet


Miljøet ved Rikshospitalet er internasjonalt anerkjent for sin forskning på å kunne beskrive, forstå og diagnostisere pasienter med stivt hjerte, «restriktiv/hypertrofisk kardiomyopati». På bakgrunn av denne kompetansen er miljøet invitert til å delta i et internasjonalt prosjekt som vil kunne bidra til et nytt behandlingstilbud til denne pasientgruppen: en ny type mindre og smartere kunstig hjertepumpe.

Ny generasjon hjertepumpe

Moderne teknologi og forskning muliggjør at denne pumpen, kalt «PulseVad», jobber parallelt med det syke hjertet og understøtter vanlig puls. Pumpen kan variere avlastning av hjertet i forhold til kroppens behov og således også bidra til mer effektiv sirkulasjon av blod i kroppen.

Denne type utvikling og teknologi gjør at man snakker om en ny generasjon hjertepumpe, også kalt «smartpumpe». Smartpumpen kan opereres inn ved kikkhullskirurgi, med kort rehabiliteringstid, gi bedre fysisk form med lettere pust, bedre livskvalitet, færre sykehusinnleggelser og lengre levetid.

Utvikling av «smartpumpen» krever nært samarbeid mellom ekspertise innen hjertemedisin, hjertekirurgi og data/elektroteknikk. Norsk forskermiljø med utspring fra Rikshospitalet er i ferd med å utprøve en ny «smartpumpe» i et norskaustralsk prosjekt. Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd.


Resultatene av prosjektet kan medføre at pasienter med avansert hjertesvikt og stiv hjertemuskel kan få et symptomlindrende og livreddende behandlingstilbud. I dag testes «smartpumpen» på dyr. Vi forventer å starte godkjenningsstudier som er påkrevd innen markedsintroduksjon innenfor første halvår 2019.

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Viten
  3. Helse

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hjertestarteren jeg fikk som barn, var farlig. Det fikk ikke jeg vite.

  2. VITEN

    De best trente er mest utsatt for hjerteflimmer

  3. NORGE

    Ansatt-opprør på Rikshospitalets nyfødtintensiv-avdeling: - Det føles som om disse babyene er litt glemt

  4. VITEN

    Fikk Trump en magisk cocktail?

  5. A-MAGASINET

    170 norske barn ville bytte kjønn i fjor. 2 av 3 var jenter. Overlege Anne Wæhre er bekymret: – I verste fall vil flere angre.

  6. NORGE

    Studie: Slik utviklet sykdommen seg hos de 42 første koronapasientene på lokalsykehuset