Viten

Slik fant forskerne frem til banebrytende kreftmedisin

Årets nobelprisvinnere i medisin fant ut at pasientenes eget immunforsvar kan hjelpes til å drepe kreftceller.

T-celler gjenkjenner celler i kroppen som er syke, for eksempel virusinfiserte celler eller kreftceller, og dreper dem. Når behovet oppstår, vil normalt de T-cellene vi trenger akkurat da bli aktivert, dele seg og bli mange. Foto: Illustrasjon: CI Photos / Shutterstock / NTB scanpix

  • Anne Spurkland
    Professor i molekylær immunologi, Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

For nesten 30 år siden oppdaget legene og basalforskerne James Allison (70) og Tasuko Honjo (76), uavhengig av hverandre, hvordan pasientens eget immunforsvar kan hjelpes til å drepe kreftceller. Nå får de årets nobelpris i medisin og fysiologi.

De siste seks årene har det vært mange oppslag i norske aviser om den nye kreftmedisinen som amerikanske Allison og japanske Honjo får Nobelprisen for. I mars 2013 sa daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre ja til kreftmedisinen som har gitt nytt håp til mange kreftpasienter verden over.

Anne Spurkland, professor i molekylær immunologi, Universitetet i Oslo, og forfatter av boken «Immun. Kroppens evige kamp for å overleve».


Angriper kreftcellene

Selve medisinen består av et såkalt «monoklonalt antistoff». Antistoff er et av immunforsvarets forsvarsstoffer som effektivt nøytraliserer og fjerner mikrober fra kroppen. Men forskere har i mange år brukt antistoffer som forskningsverktøy. De siste 10–15 årene har det kommet stadig flere medisiner som baserer seg på antistoffenes evne til selektivt å binde til ett bestemt molekyl.

  • Les også: Medisinprofessor: Norske kreftpasienter forskjellsbehandles

Kreftmedisinene som Allison og Honjo har oppdaget, får pasientenes egne immunceller til å angripe kreftcellene. Prinsippet for hvordan behandlingen virker blir kalt «sjekkpunkthemming». Den virker bare hos de pasientene der immunforsvaret allerede har oppdaget kreften, men hos slike pasienter har medisinen hatt god, ja noen ganger nærmest mirakuløs virkning.

Her er bakgrunnen for hvordan det virker:


De avgjørende T-cellene

Som ung var James Allison interessert i hvordan en bestemt type immunceller, såkalte T-celler, blir regulert. T-celler utvikles i thymus (eller på norsk brisselen), derav navnet. Tasuko Honjo på sin side var opprinnelig interessert hvordan antistoffer dannes.

T-celler er helt avgjørende for at vårt immunforsvar kan tilpasse seg det miljøet vi lever i. I utgangspunktet har vi svært få T-celler av hver enkelt type. T-celler gjenkjenner celler i kroppen som er syke (for eksempel virusinfiserte celler eller kreftceller) og dreper dem. Når behovet oppstår, vil normalt de T-cellene vi trenger akkurat da bli aktivert, dele seg og bli mange.

Samtidig må ikke T-cellene angripe kroppens friske celler. Det kan gi autoimmun sykdom.

Gasspedal og brems

For å hindre autoimmun sykdom, har T-cellene en gasspedal, CD28, som er nødvendig for at T-cellene skal bli aktivert. Det er bare spesialiserte immunceller som kan «trykke på» denne gasspedalen på T-cellene. Det sikrer at T-celler bare blir aktivert når det er god grunn til det.

På et tidspunkt da de fleste andre forskere var opptatt av T-cellenes «gasspedal», oppdaget James Allison at T-celler også har en brems, som hindrer dem i å reagere for kraftig.

Bremsen kalles CTLA4 og ligner på CD28, men virker motsatt. CTLA4 dukker opp først når en T-celle er blitt aktivert. Molekylet sikrer at T-cellene ikke blir for mange og for aktive. Det tok tid før denne ideen om «brems» festet seg.

Legene og forskerne Tasuko Honjo (76) og James Allison (70) får årets nobelpris i medisin og fysiologi. Foto: NTB scanpix


Oppsiktsvekkende

Allison var dessuten mer interessert i kreft enn i autoimmunitet. Han kom på at T-celler med CTLA4 kanskje vil virke dårligere mot kreft. Sammen med to studenter undersøkte han mus med aggressiv kreft. De fant at når mus fikk antistoff mot CTLA4, vokste svulstene dårlig eller ikke i det hele tatt. Dette var oppsiktsvekkende.

Allison patenterte oppdagelsen før han publiserte resultatene i 1996. Deretter forsøkte han å overbevise et medisinfirma om å produsere antistoff mot CTLA4 og teste det ut i pasienter. Ingen var interessert. Immunterapi mot kreft hadde svært dårlig rykte. Mus og mennesker var ikke det samme.

Det hadde vært for mange skuffelser, for mange eksempler på at noe som virket bra i mus, ikke virket hos mennesker.
Omsider fikk han avtale med et lite bioteknologifirma som kunne produsere humane monoklonale antistoffer ved hjelp av genmodifiserte mus. I 2001 var det klart for de første testene av antistoffet ipilimumab på mennesker.


Testet på mennesker

En av de første pasientene var en mor i femtiårene med føflekkreft. Lungene hennes var fylt av kreftsvulster. Hun kunne knapt puste lenger. Legene hadde bare lindrende behandling å tilby.

Forskernes mål med å inkludere henne var å teste om ipilimumab var trygt for mennesker. Pasientens mål med å delta var å få være med på sønnens skoleavslutning fire uker senere. Den dødssyke kvinnen fikk én injeksjon av antistoffet ipilimumab mot CTLA4. Seks måneder senere var kreftsvulstene hennes helt borte.

Det var en fantastisk oppmuntring for Allison og hans støttespillere, selv om kvinnens respons ikke var typisk. Ipilimumab virker på omtrent én av fem pasienter med føflekkreft. Men effekten av antistoffet var god nok til at amerikanske myndigheter i 2011 godkjente ipilimumab som behandling ved føflekkreft, og i mars 2013 ble medisinen også tilgjengelig for norske pasienter med føflekkreft.

Tilpasses hver enkelt

CTLA4 er ikke det eneste sjekkpunktet som kan hemmes. Det finnes flere, inkludert PD-1, som Tasuko Honjo oppdaget i 1992. Og det er nå klart at behandlingen virker ikke bare mot føflekkreft, men også mot mange andre kreftformer.


Det er imidlertid bare pasienter der T-cellene allerede har oppdaget kreftsvulsten som har nytte av sjekkpunkthemming. Allison og Honjo arbeider nå med å forstå hvorfor sjekkpunkthemming virker hos noen, men ikke alle pasienter. Slik vil behandlingen i fremtiden bedre kunne tilpasses hver enkelt pasients sykdom.

Den første pasienten som ble behandlet med ipilimumab, lever fortsatt.

Teksten er delvis basert på innhold fra boken «Immun. Kroppens evige kamp for å overleve».

Les mer om

  1. Medisin
  2. Helse
  3. Viten
  4. Kreft
  5. Immunterapi

Relevante artikler

  1. VITEN

    Forskere: Slik kan vi lure hivviruset til å avsløre seg selv

  2. VITEN

    Forskere tester ut skreddersydd kreftbehandling som skåner pasienten

  3. VITEN

    Aggressive gener kan forklare hvorfor 9 av 10 med alvorlig tørre øyne er kvinner.

  4. VITEN

    Slik kan immunforsvaret være både venn og fiende

  5. VITEN

    Behandling av koronavirus: Dette er alternativene og dilemmaene

  6. VITEN

    Ny kreftbehandling til Norge i 2023: Slik virker protonstråling.