Viten

«Europa er vakkert bare på bilder»

Deportasjoner av innvandrere – sett fra den andre siden.

Erbil er hovedstaden i iraksk Kurdistan. Den store drømmen for mange herfra er å dra til Europa, men ofte ender det med deportasjoner tilbake til hjemlandet. Foto: Adam Jones/Wikimedia Commons/CC BY-SA/3.0 bit.ly/1AYIkZG

  • Kjersti Thorbjørnsrud
    Forsker, Institutt for samfunnsforskning
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I mange land, som Irak, er det å flykte – ofte ved hjelp av smuglere – den eneste måten folk kan slippe vekk på. Å reise på lovlig vis og å utvandre med godkjente papirer er ikke oppnåelig for de mange som lever i land omfattet av strenge europeiske visumregler. Selv en ferie eller et besøk hos slektninger er vanskelig å få til.

Mange irakske kurdere i Nord-Irak flyktet fra krig og forfølgelse til Europa under Saddam Husseins regime og fikk asyl på 80-, 90— og begynnelsen av 2000-tallet. Etter invasjonen av Irak i 2003, har iraksk Kurdistan hatt forholdsvis stabile forhold sammenlignet med resten av Irak. Til tross for at folk herfra ikke lenger kunne regne med å få bli, fortsatte strømmen av asylsøkere til Europa med uforminsket og til og med økende styrke.

Medier og drømmebilder

Den store drømmen var et liv i Europa. Særlig dro mange unge menn, men også kvinner og barnefamilier tok sjansen. De lånte penger, solgte hus, betalte smuglere for en farlig reiserute. Historiene til dem som dro er ofte hjerteskjærende: De ble møtt av strenge asylregler og ørkesløse liv på asylmottak og interneringssentre i ulike europeiske land. Noe dro fra land til land, stadig med et håp om at noen ville ta imot dem. De ble stoppet av sentrale fingeravtrykkregistre, og felles europeiske asylregler. Mange levde isolert på asylmottak uten å kunne norsk eller andre europeiske språk.

Hvorfor fortsatte folk å dra til tross for minimale muligheter for opphold?

Revolusjon

På begynnelsen av 2000-tallet skjedde det en medierevolusjon i iraksk Kurdistan, et vell av nye medier dukket opp. Særlig de nye satellittkanalene ble viktige informasjonskilder for folk flest. Mange referer til spesielle programmer som gjorde dypt inntrykk. En mann beskrev det på denne måten:

– Bildene vi så fra Europa slo alt vi kunne forestille oss. Jeg hadde alltid et ønske om å reise dit, og se det med egne øyne. Vi så tv-serier, filmer, hørte på musikk. Det formet drømmene våre. Vi har alle drømmer, ikke sant?

Mange fikk også tilgang til internett. Dette var et mulighetenes Europa der alle kunne velge sitt liv og gjøre suksess, og ikke minst det åpne menneskerettenes og demokratiets Europa. Folk hadde derimot svært liten kunnskap om de strenge reglene for europeisk innvandringspolitikk.

Skarp kritikk

I kurdiske medier var kritikken sterk da fly med deporterte mennesker i tusenvis begynte å ankomme fra europeiske land i årene rundt 2010. Mediene var kritiske til at mennesker som hadde ofret alt, og som ville bygge et nytt liv, måtte returnere til ingenting. Den rådende oppfatning var at det er en menneskerett å bevege seg over landegrensene, og at den må gjelde for alle. Som denne representanten for en flyktningeorganisasjon sa det:

– Fly etter fly med deporterte ankommer fra Sverige, Storbritannia, Nederland. Jeg skjønner ikke hvordan dette kan skje? Spesielt ikke i Europa? Det er mishandling av mennesker.

Samtidig som kritikken mot deportasjonene var sterk, var det nærmest stille i kurdiske medier om hvordan det faktisk gikk med dem som kom tilbake. Svært få ønsket å stå frem. Ikke å lykkes i Europa ble oppfattet som en skam, det utgjorde et sosialt stigma, og var noe man unngikk å snakke om offentlig.

Dette gjorde det ekstra tungt for dem som hadde blitt pålagt å reise tilbake.

Skamfull retur

Slik fremstiller en av de hjemsendte sin tilværelse, reisen til Europa ble mislykket:

– Jeg har ennå ikke reist tilbake til hjembyen min Kirkük. Min familie solgte huset for at jeg skulle få dra til Europa. Selv om de gjerne vil se meg, hvordan kan jeg dra tilbake til dem tomhendt?

Les alle artiklene i serien «Innvandring i mediene»:

  1. Les også

    Lav tillit til dekningen av innvandring

  2. Les også

    - UDI vil være en vennlig kjempe

  3. Les også

    De er «typisk norske» og «ekstra gode»

  4. Les også

    Tårer mot paragrafer

  5. Les også

    Når mediekampanjene virker

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Tillerson i Bagdad etter Iran-kritikk: «Bekymret og litt nedtrykt»

  2. KRONIKK

    Meninger: Jeg glemte den ubøyelige stoltheten til Kurdistans gamle løve

  3. VERDEN

    Tyrkia vil sende nærmere 1500 fengslede IS-medlemmer til Europa

  4. VERDEN

    Rike iranere vil ha sprit, røyk og satellitt-tv – disse smuglerne får de ulovlige varene inn i det strengt religiøse landet

  5. VERDEN

    Drapet på en 14 år gammel jente utløste voldsomme protester i Tyskland – nå er den mistenkte gjerningsmannen tilbake i landet

  6. VERDEN

    Gamle fiender har gått sammen i koalisjonen som skal erobre Mosul - nå har de begynt å krangle