På vei mot en klassedelt kreftomsorg

Tilliten til at det offentlige helsevesenet gir den beste kreftbehandlingen er truet.

Mer enn hver tredje nordmann blir rammet av kreft i løpet av livet, og forekomsten er økende. Nye, målrettede behandlinger er på vei, men de krever en betydelig satsing.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Antallet målrettede kreftmedisiner øker raskt. Som oftest er de svært kostbare, og i mange tilfeller er det bare et fåtall pasienter som får god effekt. Et offentlig helsevesen kan ikke ha økonomi til å ta alle bredt i bruk, og må sette grenser for kostnader i forhold til forventet nytte.

For pasientene er dette svært utilfredsstillende fordi alle ønsker å få sjansen til å prøve nye, lovende behandlinger.

Dette har ført til at de med god råd eller privat helseforsikring i økende grad kjøper slik behandling fra private aktører, og vi får et klassedelt helsevesen.

En slik utvikling vil undergrave en av de viktigste hjørnestenene i den norske velferdsstaten: et likeverdig helsetilbud til alle.

Persontilpasset kreftmedisin er fremtiden

Mer enn hver tredje nordmann blir rammet av kreft i løpet av livet, og forekomsten er økende. Samtidig får vi nye, målrettede behandlinger som angriper de spesifikke, biologiske mekanismene som driver hver enkelt kreftsvulst, som gjør at dødeligheten av mange krefttyper går ned.

For eksempel kan medisiner som hemmer kreftspesifikke genmutasjoner gi svært god effekt, slik som Herceptin for noen typer brystkreft. Og at aktivering av kroppens immunceller gjennom immunterapi i flere tilfeller ser ut til å kunne kurere føflekkreft med spredning, en diagnose som tidligere i praksis var en dødsdom, er oppsiktsvekkende.

Les også

- Kuren mot kreft finnes ikke

En rekke andre målrettede behandlinger er også under utvikling, fra kreftspesifikke antistoffer og medisiner som bremser spredning av kreftceller, til kreftvaksiner og genterapi. Vi aner bare konturene av omfanget som vil komme.

Det er bred politisk enighet om at slik persontilpasset kreftmedisin vil få stadig større betydning for hvordan vi håndterer kreftsykdom i fremtiden, og den er langsomt på vei inn i helsetjenesten.

Men for å kunne utnytte de nye behandlingsprinsippene optimalt er det nødvendig med et betydelig forskningsbasert kunnskapsløft og en koordinert nasjonal oppbygging av kompetanse og teknologi.

Når helse— og omsorgsdepartementet mener at dette må finansieres gjennom helseforetakenes eksisterende budsjettrammer, blir vi bekymret.

Dersom man mener alvor med persontilpasset kreftmedisin, slik at det kan tilbys alle som trenger det på en kostnadseffektiv måte, kreves politisk vilje til satsing og nye, øremerkede midler.

En kostbar affære

Persontilpasset kreftmedisin kan forbedre pasientenes overlevelse og livskvalitet. Samtidig kan det være gunstig for helseøkonomien på sikt. Med økt kunnskap kan vi velge riktig medisin for hver pasient, og dermed gi nye, dyre behandlinger kun til de pasientene man forventer får nytte av dem.

I tillegg vil sykehusoppholdene kunne bli færre og kortere. Slik kan vi utnytte ressursene i helsetjenesten bedre, og få større helsegevinst av de tilgjengelige midlene.

Men dette kan ikke oppnås uten betydelig og koordinert investering. Nye og bedre behandlinger får vi kun gjennom strategisk satsing på forskning, kompetansebygging og investering i teknologi og infrastruktur.

For at persontilpasset medisin skal lykkes, må vi tenke stort, annerledes og langsiktig

Man må også i økende grad legge til rette for kliniske utprøvinger, som både vil gi ny og viktig kunnskap, og gi pasienter tilgang til ny behandling.

Legemiddelindustrien er avgjørende for utviklingen av persontilpasset medisin. Men mange av de nye medisinene er svært dyre – prisen for et års behandling kommer fort opp i millionklassen for én pasient.

Selv om dette i noen grad gjenspeiler stadig økende utviklingskostnadene er det meget høye fortjenestemarginer på de medisinene som lykkes.

Dette ble åpent kritisert fra talerstolen på the American Society of Cancers årlige møte (det største fagmøtet om kreft i verden) i 2015. Det er liten tvil om at det finnes betydelig rom for pris-forhandling.

Det er derfor viktig at myndighetene fortsetter å utfordre legemiddelindustrien på pris, gjerne gjennom flernasjonalt samarbeid, for å sikre en god, men bærekraftig helsetjeneste.

Riktig kunnskap

Gode beslutninger forutsetter solid kunnskap. Det er vanskelig å forstå hvordan biologi påvirker sykdomsrisiko og behandlingsutfall. Det som hjelper én pasient har ikke nødvendigvis effekt for en annen, selv om den tradisjonelle diagnosen er den samme.

Vi vet enda ikke hvordan vi skal kunne forutsi hvilke pasienter som har nytte av ulike behandlinger, slik som immunterapi. Dette kan kun løses ved systematisk kunnskapsoppbygging.

Les også

Bedre kreftbehandling med DNA-analyser

De samfunnsmessige utfordringene forsterkes også av et til tider unyansert mediebilde, hvor ukritiske overskrifter kan veie tyngre enn balansert formidling. Måten enkelte norske medier har overdrevet suksessen for nye immunbehandlinger har ført til urealistiske forventninger hos pasienter i en fortvilet livssituasjon.

Dette fører mange i armene på et privat helsevesen som tilbyr dyr behandling med høyst usikker gevinst.

Helhetlig satsing nødvendig

For at persontilpasset medisin skal lykkes, må vi tenke stort, annerledes og langsiktig. Det er urealistisk å tro at man ved å overlate dette til helseforetakenes prioritering innenfor gjeldende rammer vil kunne få det koordinerte løftet vi trenger.

Her behøves en nasjonal strategi og tilførsel av friske midler, for å sikre bedre og lik tilgang til behandling, uavhengig av geografisk tilhørighet og samfunnslag.

Dette vil bygge tillit til helsevesenet i befolkningen, og redusere tilstrømmingen til udokumenterte private tilbud. Har vi råd til en slik satsing? Vi spør heller: har vi råd til å la være?

Bioteknologirådet inviterer til debatten «På vei mot en klassedelt kreftomsorg» 29. april kl. 9–11 på Litteraturhuset i Oslo (bioteknologiradet.no/arrangementer).