Viten

Det er politikerne som har reddet oss i pandemien, ikke forskningen

Om koronaviruset hadde vært farligere, hadde flere dødd mens vi ventet på forskerne.

Nå har det gått et halvt år. Vi har ikke noen nye medisiner, vaksiner eller smittetiltak som virker bedre enn de gamle – selv om forskerne stadig melder om lovende resultater, skriver Nina Kristiansen. Foto: Francois Lenoir/Reuters/NTB

  • Nina Kristiansen
    Nina Kristiansen
    Ansvarlig redaktør, forskning.no
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Jeg er ikke i tvil om at det er forskerne som vil redde oss fra koronaviruset. De vil komme med en vaksine mot covid-19. De vil forske frem bedre behandling, testing og smittevern. Alle tror og venter på forskerne nå.

Men hittil har ikke forskerne kommet opp med nye løsninger. For å være brutal: Om dette viruset hadde vært farligere, hadde store deler av befolkningen vært døde nå – lenge før forskerne finner svarene som kunne ha reddet oss.

Nina Kristiansen er ansvarlig redaktør for forskning.no og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Forskning.no

Tempoet skrudd voldsomt opp

Det var mye optimisme blant forskere da pandemien brøt løs i mars. De vet jo tross alt mye om virus, vaksiner og behandling av syke. Pengene satt løst og ble pøst inn i forskningen. Forskerne kastet seg over mikroskopene og pasientene. Tempoet i forskningen ble skrudd voldsomt opp.

Nå har det gått et halvt år. Vi har ikke noen nye medisiner, vaksiner eller smittetiltak som virker bedre enn de gamle – selv om forskerne stadig melder om lovende resultater.

Det er ikke så rart, for forskningen er ikke rigget for å jobbe raskt. Det tar tid å samle inn kunnskap systematisk, det tar tid å utvikle nye medisiner og vaksiner. Det er nå flere lovende vaksinekandidater, men det er mulig at ingen av dem vil virke godt nok. Da må forskerne starte på nytt. De har heller ikke funnet nye medisiner og metoder. Mange studier er for små og kan derfor ikke gi svar.

De store studiene er svære operasjoner som involverer flere land, og som skal rekruttere mange pasienter. Nødvendige etiske hensyn må tas, men sinker også. Forskerne møter på byråkratiske hindringer, og er langt fra mål.


Omstridt malariamedisin

Innimellom går det helt galt.

Retraction Watch, som følger med på juks, slurv og tilbaketrekking av forskningsresultater, har en egen liste for koronastudier. Det gikk for fort for noen forskere, noe jeg skrev i denne spalten i mars at kunne skje.

Andre har hatt dårlige data, for få pasienter eller har trukket for vidtrekkende konklusjoner. Forskningsresultater som blir trukket tilbake, kan forsinke andre forskere og føre dem på villspor. Det mest kjente eksempelet er studien til den franske legen, Didier Raoult, som tilsynelatende viste at malariamedisinen hydroksyklorokin virket mot covid-19. Flere studier ble satt i gang og mange pasienter fikk medisinen, før det viste seg at Raoults studie hadde store mangler. Hydroksyklorokin virket ikke. Tvert om ga den alvorlige bivirkninger.

Les også

Vi er blitt advart mot «den andre bølgen». Dette er tegnene på at Europa står midt oppi den.

Stoler på forskningen

Feilspor og blindgater til tross, fortsatt stoler folk verden over på at forskningen vil finne løsningene, ifølge flere målinger.

Mens vi venter og blir syke, er det politikerne som redder oss, med sine tiltak, formaninger og forbud. De lytter til og venter også på forskerne, men må handle nå med den informasjonen de har.

En ny, internasjonal studie viser at nordmenn er fornøyde med hvordan myndighetene håndterer situasjonen. Denne tilliten har en helseeffekt. Folk med tillit til politikernes håndtering av pandemien er mindre bekymret og stresset. For det kan vi takke Erna Solberg, Bent Høie og deres rådgivere. Foreløpig er det de som er pandemiens helter, ikke forskerne.

Vi vil lære av denne pandemien fordi forskere vil studere alle sider av den i årene fremover. De bør også forske på hvordan forskning lokalt og globalt kan organiseres bedre og mer effektivt i neste pandemi.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

  1. Les også

    Hvilken risiko utgjør underliggende sykdommer blant voksne med covid-19?

  2. Les også

    Hva vil det si å være smittet?

  3. Les også

    Hvorfor blir noen syke og dør av covid-19 mens andre ikke merker viruset?

Les mer om

  1. Uviten
  2. Uviten
  3. Koronaviruset
  4. Viten
  5. Pandemier
  6. Smittevern

Uviten

  1. VITEN

    NRK gir et ubalansert bilde av forskning i TV-serien «Håpets marked».

  2. VITEN

    Tirsdag lanseres oversikt over 44.000 arter i Norge. Men vi vet egentlig ganske lite.

  3. VITEN

    Matematikeren som våget seg inn i det uendelige

  4. VITEN

    Hvorfor snakker vi så mye om livsmestring og så lite om folkehelse?

  5. VITEN

    Hvem stoler på forskning som er betalt av næringslivet? Svaret er veldig få.

  6. VITEN

    Ingen økning i unges psykiske helseplager. Ingen nyhet?