Viten

Stereotypisk fremstilling av autisme på TV og film

Til tross for kritikk, kjenner mange seg igjen i de populære karakterene Sam Gardner (Atypical), Saga Norén (Broen) og Sheldon Cooper (Big Bang Theory), og det er liten tvil om at de bidrar til økt fokus på autisme i samfunnet, mener artikkelforfatterne. Foto: Netflix/Carolina Romare Photography/Warner Brothers

Studie av 26 TV-serier og filmer: Karakterer med autisme har for mange typiske diagnosetrekk.

  • Anders Nordahl-Hansen, postdoc, Universitetet i Oslo
  • Magnus Tøndevold, lærer
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Personer med autismespekterforstyrrelse og deres familier vil være kjent med at manges forståelse av diagnosen bygger på medier som film og TV.

Sitatet «I know all about autism, I’ve seen that film you know» fra filmen Snow Cake fanger noe av denne problematikken.

Autismespekterforstyrrelser er blitt en del av populærkulturen gjennom karakterer i filmer som Rain Man (som sitatet foran henspiller på) og TV-serier som Broen, The Big Bang Theory og Atypical. Dette har bidratt til å øke kjennskapen til autismespekterforstyrrelser i samfunnet generelt.

Likevel kan slike fiktive karakterer gi et unyansert bilde av virkeligheten.

Anders Nordahl-Hansen er postdoc ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Foto: Shane Colvin/Universitetet i Oslo

Magnus Tøndevold er lærer ved Skullerud skole. Foto: Privat

Svært høyt antall trekk

I en nylig publisert studie i tidsskriftet Psychiatry Research benyttet vi et utvalg på 26 filmer og TV-serier der karakterer enten hadde en uttalt autismespekterforstyrrelse, eller blitt sterkt assosiert med diagnosen gjennom for eksempel medier. Karakterene ble vurdert opp mot kriterier for autismespekterforstyrrelsesdiagnosen fra manualen DSM-5.

Resultatene av undersøkelsen viste en klar trend der et overveldende flertall av karakterene viste seg å inneha et svært høyt antall trekk og adferder beskrevet i diagnosemanualen. Til tross for et høyt samsvar med trekk og adferder relatert til autismespekterdiagnosen, kaster de ulike karakterportretteringene et urealistisk lys over diagnosen, da de blir i overkant stereotypiske.

Les også

Les også: – Nevrotiske TV-helter er en påfallende tendens for tiden

Karakterene blir altså mer eksempler på hvordan personer med autismespekterforstyrrelser ville vært om de oppfylte en lærebokpreget kriteriesjekkliste for diagnosen, noe som sjelden er tilfelle for det som er en svært kompleks og mangefasettert diagnose.

En ulempe ved dette er at samfunnets oppfatning av autisme ikke reflekterer virkeligheten. Forskning som har undersøkt hvordan andre psykiatriske diagnoser fremstilles på lerretet, har kommet til lignende konklusjoner og fremhever at dette kan påvirke publikums oppfatninger i form av å forsterke negative holdninger og stigmatisering.

Karakterer med autismespekterforstyrrelser fremstilles gjerne som mennesker med ekstreme egenskaper, nærmest supermennesker. Mange vil hevde at karakteren Saga Norén i Broen viser tilløp til slike evner med sine analytiske evner som etterforsker. Foto: Carolina Romare Photography

Supermennesker

Et annet resultat fra undersøkelsen viser at karakter med autistiske trekk på film og TV ofte fremstilles som mennesker med ekstreme egenskaper. Filmer som Rain Man og Kodenavn Mercury har gjort store poenger ut av dette. Mange vil også hevde at karakteren Saga Norén i Broen viser tilløp til slike evner med sine analytiske evner som etterforsker.

Det er ikke uten grunn at karakterer med autismespekterforstyrrelser blir portrettert med slike evner, da forekomsten er høyere for denne gruppen sammenlignet med andre.

Dette kan likevel bidra til mystifisering og til å forsterke antagelsen om likhetstegn mellom autisme og ekstreme egenskaper, noe som ikke er tilfelle. Hos personer med autismespekterforstyrrelser antas forekomsten av forhøyede evner å ligge et sted mellom 10–30 prosent.

Les også

Les også: Barn får ikke autisme-diagnose før de er over tre år


Noen å kjenne seg igjen i

Debatten om fremstillingen av karakterer med autisme på film og TV har rast i internasjonale og sosiale medier, etter at de svært populære TV-seriene The Good Doctor og Atypical ble sluppet i høst.

Atypical og andre TV-serier blir igjen kritisert for å gi et snevert bilde av autismespekterforstyrrelser. Dette gjenspeiler kritikken rettet mot blant annet karakteren «Saga Norén» i Broen om at personer med en autisme- eller aspergerdiagnose ikke kjenner seg igjen hverken i karakterens væremåte eller tankesett.

Les også

Les også: Torbjørn (29) har Aspergers. Det er en styrke i jobben hans.

Derimot har mange omfavnet karakteren og gitt uttrykk for å kjenne seg igjen i fremstillingen. Nå skal det sies at serieskaperne bak den skandinaviske versjonen av Broen antagelig bevisst har forholdt seg noe ullent til om «Saga» har en diagnose eller ei, i motsetning til den amerikanske versjonen, og hvem vet hva som kommer frem når fjerde sesong av Broen vises over nyttår.

Det er altså både fordeler og ulemper ved representasjon av autismespekterforstyrrelser i film og TV. Men disse bør sees med en forståelse av at disse alene ikke kan belyse den fulle og hele kompleksiteten av en såpass sammensatt diagnose.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Nyhetsbrev Trenger du en ny serie å se på? Få rykende ferske anbefalinger fra film- og serieanmelder May Synnøve Rogne på e-post.

Les mer om

  1. Film og TV
  2. Film
  3. TV
  4. Viten
  5. Autisme