Dette gjør maten med genene våre
Når du velger plantemargarin fremfor meierismør på brødskiven, eller fisk fremfor kjøtt til middag, er det positivt for helsen. Hvorfor er det slik?
Valgene vi daglig tar i matveien, kan påvirke både vekt og hvilke sykdommer vi får. Disse valgene kan også påvirke genene våre. Vi vet med sikkerhet at maten vi spiser er en av mange miljøfaktorer som spiller en viktig rolle i utviklingen av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og kreft.
Et eksempel på dette er mettet og flerumettet fett, eller valget mellom for eksempel plantemargarin og meierismør på brødskiven.
Det er god dokumentasjon på at flerumettet fett gir redusert risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, mens mettet fett øker risikoen.
Men hvorfor og hvordan skjer det?
Påvirker genene forskjellig
DNA-et vårt inneholder oppskriften på alle proteiner som skal lages i kroppen. Totalt har vi omtrent 20.000 slike oppskrifter, som kalles gener.
Proteiner er livsnødvendige molekyler som utfører en rekke funksjoner i kroppen. Forskjellige miljøfaktorer fører til at kroppen lager et bestemt protein, og dette kalles et genprodukt eller genuttrykk. Det vil si at genet kommer til uttrykk som et protein.
Ikke alle proteinene er nødvendige hele tiden, eller i like store mengder, og genuttrykket er derfor veldig nøye regulert gjennom et komplekst kontrollsystem. Både eksterne og interne faktorer påvirker kontrollsystemet og fører til økt eller redusert produksjon av et protein.
- Studie om barn: 6-åringer vil ha mer søtt enn 4-åringer
På 1990-tallet fant forskere ut at næringsstoffer som vitaminer og fettsyrer kan påvirke genene og produksjonen av bestemte proteiner.
Denne oppdagelsen representerer et dogmeskifte innen ernæringsforskningen og har gitt oss en unik mulighet til å forstå hvordan maten vi spiser kan føre til utvikling av sykdom.
Noen proteiner kan være ugunstige i forhold til sykdomsutvikling, mens andre proteiner vil ha en beskyttende effekt.
Forskjellen på fett
Det er godt kjent at høyt inntak av mettet fett øker kolesterolet, mens høyt inntak av flerumettet fett reduserer kolesterolet. Men hva er de biologiske mekanismene bak denne effekten? Hvorfor er det forskjell på fettet, og hvordan klarer kroppen å skille mellom de forskjellige fettsyrene?
Fett er en viktig energikilde, men fett har også flere andre funksjoner i kroppen. Én av disse funksjonene er å påvirke dannelsen av proteiner fra genene.
Når vi spiser plantemargarin eller fet fisk som inneholder mye flerumettet fett, vil disse fettsyrene tas opp fra tarmen til blodet og fraktes til de forskjellige cellene i kroppen. Inni cellene vil de flerumettede fettsyrene aktivere uttrykket av bestemte gener.
Det dannes da proteiner som hjelper cellene med å håndtere mengden fett og kolesterol som finnes i blodet og i cellene. Dette er gunstig fordi høye nivåer av fett og kolesterol i blodet over tid er viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.
Passer i «nøkkelhullet»
Mettet og flerumettet fett er begge fettsyrer med samme kjemiske oppbygging, men de har forskjellig form. Mens de mettede fettsyrene er rette, har flerumettede fettsyrer en knekk på seg.
Denne forskjellen har betydning for om fettsyrene klarer å påvirke dannelse av proteiner fra genene. Det kan sammenlignes med en lås som skal åpnes, der flerumettet fett passer inn i «nøkkelhullet», mens mettet fett ikke gjør det.
Dannelse av proteiner som er gunstige i forhold til hjerte- og karsykdommer skjer derfor når vi spiser flerumettet fett, men ikke når vi spiser mettet fett.
Noen medisiner som i dag benyttes ved type 2 diabetes virker på samme måte. Forskjellen er dosen og tiden det tar for å få effekt. Mens medikamenter tas i høye doser og gir rask effekt, vil næringsstoffene inntas i lave doser og effekten er mindre. Mekanismen og resultatet er imidlertid det samme.
Fordi kostrelaterte sykdommer tar lang tid å utvikle, vil det vi spiser hver dag ha betydning for helsen vår mange år frem i tid.
Næringsstoffer kan «slå på» genene
Næringsstoffer kan aktivere genene og dannelsen av proteiner. Men næringsstoffer kan også påvirke om genene er tilgjengelige for å bli aktivert.
Epigenetikk handler om endringer i DNA-et uten at den genetiske oppskriften endres. Genene inneholder informasjon om egenskapene en organisme potensielt kan ha, men epigenetiske mekanismer styrer om egenskapen kommer til uttrykk eller ikke.
Noen gener er «slått av» og blir aldri uttrykt selv om vi eksponeres for miljøfaktorer som kunne aktivert dem. Selv om vi har nøkkelen, så er låsen plombert. En rekke miljøfaktorer, inkludert næringsstoffer, kan «slå på» genene og gjøre dem tilgjengelige for proteinproduksjon.
Dette har betydning for hvilke proteiner som dannes og hvilke sykdommer vi får.
Personlig ernæring
Maten påvirker uttrykket av genene våre, men hvilke gener vi har vil også ha betydning for helseeffekten. DNA-et vårt er 99,9 prosent likt mellom alle mennesker, mens 0,1 prosent er forskjellig.
Denne genetiske variasjonen er helt avgjørende for å sikre biologisk mangfold og gjør at vi blir unike individer med forskjellige egenskaper, utseende og sykdomsrisiko.
Siden vi alle er litt forskjellige, vil også maten vi spiser kunne ha noe forskjellig effekt i hvert enkelt individ.
Dette er godt kjent innen medisin, hvor forskjellige medikamenter har noe forskjellig effekt i pasientene. I tillegg til genene våre, vil også miljøfaktorer som fysisk aktivitet, vekt, røyking, blodsukkernivåer og tarmbakterier påvirke helsen vår og ha betydning for den enkeltes risiko for å utvikle sykdom.
Skreddersydd kosthold
Med mer kunnskap om hvordan alle de forskjellige faktorene påvirker helsen vår kan vi ytterligere skreddersy kosthold som er tilpasset individer og grupper av individer, og dermed oppnå bedre helse. Dette kalles personlig ernæring.
Kunnskap om hvordan maten påvirker genene gjør at vi kan forklare hvorfor noen næringsstoffer, som for eksempel flerumettet fett, er sunne og gir redusert risiko for sykdom. Slik kan vi forebygge hjerte- og karsykdommer gjennom et kosthold med plantemargarin og fet fisk heller enn meierismør og kjøtt.
