Viten

Laksens personlighet påvirker vandringsruten

Laksesmolt ved Rygene kraftverk.

Visste du at laksen også har personlighet? Noen er forsiktige, andre er modigere og har større utforskertrang.

  • Tormod Haraldstad
    Tormod Haraldstad
    forsker, PhD, Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Ny forskning viser at laksens personlighet avgjør hvilken vandringsrute den bruker i møte med et elvekraftverk.

Laksens livsløp krever et relativt fritt leide mellom artens gyteområder og «barnehage» i ferskvann og oppvekstområdene i havet. For at laksen skal fullføre sin livssyklus, er den avhengig av å nå gyteområdene høyt opp i elvene om høsten. Men like viktig er det at avkommet, smolten, får vandre trygt nedover elven og ut i havet noen år senere.

På sine vandringer ned og opp norske lakseelver møter mange fisk på konstruksjoner som gjør livet deres vanskeligere. Regulering av elver for vannkraftproduksjon er blant de store trusselfaktorene mot laks i Norge. Samtidig er vannkraft en fornybar energikilde og en del av løsningen for en grønn omstilling av samfunnet.

Vi som forsker på dette, er særlig opptatt av å forstå hvordan vannkraftverkene påvirker elvene og fisken som lever der. Vi vil finne gode løsninger som gjør at laksen kan vandre fritt både opp og ned, samtidig som kraftproduksjon opprettholdes.

Ved noen kraftverk må laksesmolten velge mellom ulike nedvandringsruter: enten gjennom selve kraftverksturbinen, eller en trygg rute utenom kraftverket. Vi vet fra før at jo mer vann som slippes inn i den trygge ruten, desto mer smolt vandrer denne veien.

Det vi imidlertid ikke visste, er at det er flere ting som påvirker laksens veivalg når den skal til havs og gjøre seg fet: Nemlig fiskens personlighet.

Personligheten påvirker vandringsvalget

I mer enn 100 år har vi hatt effektive tiltak som sikrer oppvandring av laks forbi elvekraftverk og opp til gyteområdene øverst i elven. Ett eksempel er laksetrapper.

Historisk sett har oppmerksomheten vært rettet mot tiltak for å hjelpe oppstrøms gytevandring. Tiltak for nedvandrende smolt har vært få.

Med mål om å forbedre denne situasjonen og skaffe oss mer kunnskap om smoltens vandringsadferd nedover elven, har vi studert laksesmoltens adferd fra elven Nidelva ved Arendal.

Smoltens adferd i et lite akvarium ble filmet i 20 minutter. Noen sto helt stille i et hjørne. Andre var i konstant bevegelse og utforsket hver kvadratcentimeter av det lille akvariet.

Etter merking ble smolten sluppet tilbake til elven, ovenfor Rygene kraftverk. Etter noen dager hadde vi ved hjelp av antenner registrert om fisken vandret gjennom kraftverket, der de kan bli skadet eller dø, eller om de valgte den trygge fluktruten som er laget i dammen.

Analysene i etterkant viste at fisk med høyest aktivitet i akvariet i mye høyere grad valgte den trygge vandringsruten rundt kraftverket.

Vi tror at de mest aktive smoltene er flinkere til å utforske miljøet rundt seg. I møte med kraftverksinntaket leter de aktivt etter andre utvandringsruter som for dem virker bedre, heller enn bare å følge hovedstrømmen inn i kraftverket.

Dermed vil de aktive individene i større grad finne den trygge fluktruten, sammenlignet med de mer passive individene. De sistnevnte gir kanskje fortere opp og følger strømmen inn i kraftverkstunnelen.

Velger det samme igjen

For å bli enda sikrere på resultatene gjorde vi en ny test. Smolt som allerede hadde vandret den trygge utvandringsruten ved kraftverksinntaket, ble fanget, flyttet opp og gitt samme utfordring én gang til. Deretter ble valget sammenlignet med smolt som aldri tidligere hadde vært foran kraftverket.

Også her var svarene interessante.

Vi fant ut at smolt som allerede hadde vandret den trygge utvandringsruten, oftere gjorde det på nytt sammenlignet med fisk som ikke hadde vært der før. Valget av rute var med andre ord ikke tilfeldig.

Sannsynligvis påvirkes valget av fiskens adferdsmønster. Kall det gjerne for fiskens personlighet.

Genetisk mangfold viktig

Fordi laksen som velger den trygge utvandringsruten har betydelig høyere overlevelse enn smolt som vandrer gjennom kraftverkstunnelen, er funnene i studien av stor betydning.

Gjennom mange laksegenerasjoner er det fiskene som bruker den trygge ruten, som får flest avkom. Deres arvemateriale vil dominere i fremtiden. Bestanden vil dermed kunne få en overvekt av modige og utforskende fisk – om vi antar at egenskapen er arvbar.

Høyere dødelighet blant fisken som vandrer inn i kraftverkstunnelen, kan dermed redusere eller fjerne bestemte adferdstyper.

Her er det viktig å påpeke at dette ikke nødvendigvis er en positiv tilpasning til et nytt, menneskepåvirket miljø. Genetisk mangfold og ulike egenskaper i en laksebestand er viktig. Kanskje har de litt mer forsiktige fiskene andre egenskaper som er viktige for livet i elv og hav.

Gjennom tusenvis av år har ulike elver favorisert ulike egenskaper hos laksen. Vi har altså fått genetisk unike laksebestander tilpasset akkurat sin elv og vandringsrute i havet. Menneskeskapt påvirkning gjør at andre egenskaper favoriseres (et annet seleksjonstrykk), og vi risikerer å miste den tilpasningen og mangfoldet som finnes.

Viktig å bevare fiskens særegenheter

Vår studie viser at tiltak som bare redder en del av laksesmolten, og der noen fisk kan velge å vandre gjennom kraftverkstunnelen, kan gi store endringer i bestanden over tid.

Vi anbefaler derfor tiltak som stopper smolten helt fra å vandre inn i kraftverkstunnelen og leder den trygt mot havet.

Slike løsninger kan innebære store engangskostnader for regulanten, men de vil likevel kunne opprettholde høy kraftproduksjon i fremtiden.

Samtidig tar vi vare på de mange unike laksebestandene som finnes i norske elver.

Les mer om

  1. Laks
  2. Natur
  3. Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
  4. Fisk