Viten

Forskjeller mellom skoler har varige konsekvenser for elevene

  • Lars J. Kirkebøen
    Lars J. Kirkebøen
    Forsker, Statistisk sentralbyrå
Det er mulig å finne skoler som år etter år bidrar til høyere karakterer for sine elever, skriver artikkelforfatteren.

Noen grunnskoler bidrar år etter år bidrar mer til sine elevers læring enn andre skoler. Vi kan tallfeste hvordan.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Hvilket resultat ville en elev med gjennomsnittlige forutsetninger oppnådd ved en gitt skole? Siden 2018 har Utdanningsdirektoratet publisert skolebidragsindikatorer (SBI) som et svar på dette spørsmålet.

Skolebidrag er hvor mye skolene bidrar til elevenes resultater. En skolebidragsindikator viser forholdet mellom skolens forventede og faktiske resultat.

Regjeringen nedsatte i 2019 en ekspertgruppe som skulle gi anbefalinger om hvordan skoler og skoleeiere kan bidra mer til elevenes læring. Den kom tidligere i år med sin sluttrapport. Ekspertgruppen for skolebidrag gjengir tall som viser at et flertall av skoleledere og kommuner bruker SBI, og opplever disse som nyttige.

Måling av elevers og skolers resultater er likevel politisk omstridt.

I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil gjennomgå kvalitetsvurderingssystemet i skolen (NKVS). Der inngår skolebidragsindikatorer.

Utdanningsforbundet mener at disse må avvikles. De har tatt ekspertgruppens rapporter til inntekt for at skolebidragsindikatorer ikke bidrar med relevant informasjon. Men analysene i rapportene adresserer ikke spørsmålet om hvorvidt vi kan finne betydelige forskjeller mellom skoler.

Dermed består spørsmålet: Kan vi måle forskjeller mellom norske skoler i bidrag til elevenes læring? Og hvilke konsekvenser har eventuelle forskjeller?

Skolene gjør utslaget

I en ny forskningsrapport finner jeg vedvarende forskjeller mellom norske grunnskoler.

Jeg finner skolenes bidrag ved å justere gjennomsnittlig eksamenskarakter for elevenes familiebakgrunn. Det beregnede bidraget varierer fra år til år. Men det har også en stabil komponent. I snitt er det en én-til-én-sammenheng mellom dette stabile bidraget og gjennomsnittlige resultater for andre elevkull ved skolen.

Det er altså mulig å finne skoler som år etter år bidrar til høyere karakterer for sine elever.

Når elever eller nabolag flytter fra en skole til en annen, endres resultatene i tråd med skolebidraget til den nye skolen.

Elever som flytter til en skole med høyt bidrag, har ikke annerledes familiebakgrunn enn elever som flytter fra samme skole til en skole med lavt bidrag. Elevene som flytter til skoler med høyt bidrag, får likevel i snitt bedre resultater. Med norske data er dette det nærmeste vi kommer et svar på spørsmålet i innledningen.

Resultatene tyder også på at det er skolene, ikke nabolag eller andre forhold, som gjør utslaget. Dette er også i tråd med resultatene fra internasjonale studier, som også studerer elever som plasseres tilfeldig gjennom lotterier.

Svært store effekter

Forskjeller i skolebidrag er mye mindre enn forskjellene mellom enkeltelever eller elevgrupper, for eksempel elever med høyt og lavt utdannede foreldre.

Det betyr likevel ikke at forskjellene i skolebidrag er uten betydning.

Forskjellen mellom skoler som så vidt er blant de 10 prosentene som har henholdsvis høyest og lavest stabilt bidrag, tilsvarer omtrent:

  • 0,25 karakterpoeng ved skriftlig eksamen
  • 7 prosentpoeng forskjell i fullføring av videregående opplæring
  • 1–2 prosentpoeng forskjell i sysselsetting ved alderen 31–32 år. Lenger er det foreløpig ikke mulig å følge elevene. Men det er ingen tegn til at forskjellene svekkes over tid.

Dette er svært store effekter sammenlignet med troverdige effekter av forskjellige tiltak i skolen.

Når elever skifter skole

Resultatene til elever som skifter skole, avhenger også av beregnede år-til-år-svingninger i den nye skolens bidrag. Men sammenhengen er ikke én-til-én, slik den er for stabilt skolebidrag.

Dette tyder på at år-til-år-forskjeller, som er større enn de stabile forskjellene, dels gjenspeiler svingninger i skolenes bidrag og dels i elevenes forutsetninger. Forskjeller innen skoler over tid kan skyldes at forskjellige elevkull har forskjellige lærere. Tidligere internasjonal forskning har funnet betydelige forskjeller mellom lærere innen skoler.

Når elever skifter skole, er bidraget til den nye skolen viktigere for eksamenskarakteren enn for standpunktkarakterene

Indikatorer basert på standpunktkarakterer har klart svakere sammenheng med senere resultater i utdanning og arbeidsmarked enn indikatorer basert på eksamenskarakter. Det til tross for en sterkere sammenheng mellom standpunktkarakterer og senere resultater på elevnivå.

Når elever skifter skole, er bidraget til den nye skolen viktigere for eksamenskarakteren enn for standpunktkarakterene. Dette tyder på relativ karaktersetting. Det innebærer at kravet for en gitt karakter er høyere når det faglige nivået ved skolen er høyere.

På skolenivå er disse forskjellene store nok, sammenlignet med forskjeller i skolers bidrag, til at eksamen gir det beste målet på gjennomsnittlig ferdighet på skolenivå.

Forskjellene mellom enkeltelever er mye større enn forskjellene i karakterpraksis.

Standpunktkarakterer baserer seg på lærers observasjon over tid. Det er derfor et bedre mål på elevers ferdigheter enn eksamen, som baserer seg på prestasjon på én oppgave én dag.

Opptak til videregående skole baserer seg i langt større grad på standpunktkarakter enn på eksamenskarakterer. Sammenhengen mellom indikatorer basert på standpunkt og senere resultater er relativt svak. Det tyder derfor på at sammenhengen mellom skolebidrag og senere resultater ikke skyldes endrede muligheter ved valg av skole.

Grunnskoler med høyt bidrag til eksamenskarakterer bidrar til elevenes senere resultater i utdanning og arbeidsmarked ved å gi elevene ferdigheter. Ikke ved å gi dem flere muligheter ved valg av videregående utdanning.

Fremhever usikkerhet

Skolebidragsindikatorer kan ikke gi noen uttømmende beskrivelse av skolers bidrag. Ikke alt som teller, telles. Men i prinsippet kunne vi også beregnet skolers bidrag til elevers trivsel (slik den måles i Elevundersøkelsen).

Som navnet tilsier, gir ikke indikatorene eksakte mål for enkeltskolers bidrag i enkeltår. Derimot bidrar beregningsmetoden og presentasjonen til å fremheve usikkerhet. Og usikkerhet vil alltid finnes når vi ønsker å trekke slutninger om noe vanskelig observerbart (skolers bidrag) fra noe konkret (gjennomsnittlige karakterer).

Likevel gir skolebidragsindikatorer basert på eksamenskarakterer informasjon om viktige forskjeller mellom skoler – og kan være et grunnlag for videre utvikling av skolene. Det ser ut til at skoler og kommuner bruker indikatorene som et slikt grunnlag.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Forskning og vitenskap
  3. Utdanningsforbundet