Viten

Ny, norsk studie om «long covid» og hukommelse: Flere sliter med hjernetåke

  • Nils Inge Landrø
    professor i klinisk nevropsykologi, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo
  • Ragnhild Bø
    postdoktor, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo
  • Merete Ellingjord-Dale
    postdoktor, Avdeling for Mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus
  • Arne Søraas
    lege og leder av den norske Koronastudien, Avdeling for Mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus
En ny, norsk studie fant at også de som hadde gjennomgått en mild covid-19, opplevde hukommelsesproblemer etter sykdommen.

Typiske beskrivelser fra deltakerne: «Faller ut og skjønner ikke hvor jeg er.» «Vet hva jeg skal si, men kommer ikke på selve ordet.»

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Det er økende fokus på betydningen av langtidseffektene etter gjennomgått covid-19-infeksjon, såkalt «long covid». Vedvarende kortpustethet og slitenhetsfølelse er ofte beskrevet. Det er også bortfall av lukt- og smakssans.

Videre sliter mange med kognitive vansker – som å oppleve at hukommelsen er blitt svekket.

En ny, norsk studie ble nylig publisert på den åpne forskningsportalen Jama Network Open. I studien vår, som har tittelen «Self-reported Memory Problems 8 Months After COVID-19 Infection», rapporterte 11 prosent av dem som hadde testet positivt for koronavirus, at de opplevde hukommelsesproblemer åtte måneder etter infeksjonen.

Ingen av deltakerene hadde vært innlagt på sykehus.

Blant dem som testet negativt, var andelen som rapporterte om det samme kun 4 prosent.

I et ikke-testet utvalg og et utvalg trukket tilfeldig fra folkeregisteret var andelen kun 2 prosent.

Andre forklaringer?

Andre symptomer kan være assosiert med en subjektiv opplevelse av endringer i hukommelsesfunksjonen. Det kan blant annet gjelde depressive symptomer, smerter og fatigue, altså slitenhet.

Men disse resultatene kunne ikke forklares med andre symptomer.

Over 13.000 personer var inkludert i studien, som er basert på data fra den norske Koronastudien. Fordi alle subjektive helseplager er forholdsvis vanlige, var det viktig å inkludere en gruppe trukket tilfeldig fra folkeregisteret. Betydningen og begrensninger med studien ble også nærmere drøftet i en spesielt invitert kommentar.

Tilsvarende funn er rapportert i en annen norsk studie.

Den ble publisert i tidsskriftet Nature Medicine og hadde en annen metodologisk innfallsvinkel: Her fulgte man opp et utvalg på 312 pasienter som hadde testet positivt. Av disse hadde 247 ikke vært innlagt på sykehus. Her rapporterte også 11 prosent hukommelsesvansker.

Det er spesielt viktig å merke seg at alle disse var i aldersgruppen 16–30 år.

Fenomenet hjernetåke

Arbeidshukommelse er evnen til å holde informasjon aktiv på den «mentale tavlen» over korte tidsintervaller. Mer varig lagring og gjenkalling av informasjon krever at langtidshukommelsen involveres.

I vår studie var spørsmålet: «Kryss av for hvert av symptomene du har hatt i løpet av de siste tre ukene.» Ett av valgene var «Hukommelsesbesvær». Ifølge resultatene fra studien er det særlig arbeidshukommelsen som er påvirket, og som ligner hjernetåke, eller «brain fog».

Hjernetåke er ingen medisinsk diagnose. Men det er et kjent fenomen som kan observeres ved en rekke tilstander, som depresjoner, posttraumatisk stressforstyrrelse, langvarige smerteplager, kronisk slitenhet, samt i en del tilfeller som følgetilstand etter infeksjoner generelt.

Deltakerene kunne utdype mer konkret hvordan de opplevde vanskene.

Typiske beskrivelser var:

  • «Hjernetåke, faller ut og skjønner ikke hvor jeg er eller hva jeg holder på med»
  • «Glemmer ord, vet hva jeg skal si, men kommer ikke på selve ordet»
  • «Kognitive, små svikt, som å beregne avstand og ha fokus, vanskelig for å formulere meg skriftlig og muntlig»
  • «Bruker mye tid på arbeidsoppgaver, gjør mye feil og slurv, organiserer meg ineffektivt»

Objektive tester peker i samme retning

Det er publisert noen studier der det også er gjennomført objektive tester. Og det er påvist endringer både når det gjelder arbeidshukommelse og langtidshukommelse. De fleste har imidlertid inkludert sykehusinnlagte covid-19-pasienter med mer alvorlig sykdom enn dem som deltok i vår studie.

I en studie fra Spania ble 179 personer som hadde vært innlagt på grunn av covid-19, undersøkt med nevropsykologiske tester som ble gjennomført pr. telefon om lag to måneder etter at de var utskrevet fra sykehus.

58 prosent viste moderate avvik i forhold til forventet normalfunksjon på minst én test, men vi vet altså ikke hvordan resultatene ville vært hos dem som har gjennomgått mildere covid-19-infeksjon.

I en studie fra en nevro-covid-klinikk i Chicago ble imidlertid 50 ikke-innlagte pasienter som hadde testet positivt, og 50 som hadde negativ covid-test, inkludert. Covid-19-pasientene fungerte signifikant dårligere på tester relatert til oppmerksomhet og arbeidshukommelse sammenlignet med normer justert for alder og utdanningsnivå.

Over 80 prosent rapporterte hjernetåke.

Les også

Så hardt kan et virus herje med kroppen

Mulige andre årsaker

Det kan være en rekke mulige årsaker til at noen opplever endringer i hukommelsesfunksjoner.

Psykiske symptomer og fatigue kunne ikke forklare resultatene i vår studie. Men det er likevel mulig at andre psykososiale forhold kan spille inn: Deltagerne hadde levd i en langvarig global pandemi, og gjennomgått en covid-19-infeksjon.

Det kan også dreie seg om direkte effekter på hjernen relatert til forstyrrelser i oksygentilførselen eller andre biologiske mekanismer.

Viktig med videre forskning

Hva som er årsaken til hukommelsesproblemene, vil ha betydning for forventet bedring etter åtte måneder. Bedre forståelse av årsakene vil også ha betydning for tilrettelegging og rehabilitering.

Uavhengig av årsakene vil det som oppleves som endringer i sentrale kognitive funksjoner som hukommelse, påvirke hvordan en person fungerer i hverdagen.

Det gjelder spesielt i arbeidslivet.

Det er også grunn til å være særlig oppmerksom på de yngste som er under utdanning. Her vil selv moderate kognitive funksjonsvansker virke negativt inn på evnen til å lære. Foreløpig er det lite forskning på denne gruppen.

I tillegg er det viktig å samle inn data om personer som ikke er innlagt på sykehus: Vi fant i vår studie at deltagere med mild covid-19 opplevde hukommelsesproblemer etter sykdommen.

Les også

  1. Den erfarne intensivsykepleieren fikk Astra Zeneca-vaksinen. Siden da har hun vært sykmeldt i et halvt år med kronisk hodepine.

  2. WHO bekymret for senskader etter koronasykdom

  3. Undersøkelse: Én tredjedel sliter med psykisk eller nevrologisk lidelse etter covid-19

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Hukommelse
  3. Forskning og vitenskap
  4. Viten
  5. Koronaviruset