Viten

Andre gasser er vel så ille

CO2 er blitt nærmest synonymt med klimaendringer. Men det er langt flere forhold som påvirker oppvarmingen – den ene eller andre veien.

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • Denne artikkelen ble først publisert i 2015.

Metan er den nest ”viktigste” gassen. Hvor sterkt bidrar metan?

Metan (CH4) er den aller tøffeste av drivhusgassene, altså den som har størst drivhuseffekt per molekyl. Metan absorberer 50−60 ganger så mye infrarød stråling som et CO2 molekyl, men har kun 20−25 ganger sterkere drivhuseffekt per CO2-molekyl over en 100-årsperiode, fordi det har langt kortere levetid i atmosfæren enn CO2. Én kilo metan tilsvarer 25 kilo CO2.

Siden 1750 har metan stått for drøyt 20 prosent av oppvarmingen som skyldes menneskeskapte klimagassutslipp, og er altså den nest største synderen etter CO2.

Hvor kommer metan fra?

Våre metanutslipp kommer fra flere svært forskjellige kilder. Fra selve utvinningen av kull og naturgass, altså ikke forbrenningen, slippes det ut store mengder av den luktfrie og sterkt eksplosive gassen. Landbruket er også en betydelig bidragsyter. Fra verdens rismarker slippes det ut store mengder, samt fra kjøttproduksjonen. Drøvtyggere som kveg og sau slipper ut metan. Fra søpppelfyllinger verden rundt, hvor forråtnelsen skjer sakte på grunn av lite tilgjengelig oksygen, produseres det og siver ut store mengder metan.

Er den altså kun menneskeskapt?

Nei. Metan er også en naturlig drivhusgass, men utslippene fra menneskers ulike aktiviteter overstiger nå den mengden som finnes i det naturlige kretsløpet. Naturlige metankilder er forråtnelse i våtmarksområder med liten oksygentilgang, drøvtyggende dyr og andre mindre kilder.

Klimaendringene i seg selv bidrar også til store utslipp av metan. Når tundraen tiner og oksygen kommer i kontakt med gammelt karbon i form av tidligere tiders vegetasjon frigjøres karbonet både som CO2 og metan.

Innholdet av metan i atmosfæren er mer enn doblet siden førindustriell tid. Basert på iskjerneprøver fra Antarktis, mener forskerne at konsentrasjonen av metan i atmosfæren for 650 000 år siden var mellom 320 og 790 ppb (parts per million, måleenhet for et stoff i milliarddeler). I 2005 ble konsentrasjonen målt til 1774 ppb.

Mange blander ozonlaget og drivhuseffekten. Har ozonlaget noe med drivhuseffekten å gjøre i det hele tatt?

I øvre del av atmosfæren, i stratosfæren, har det naturlige ozonlaget en meget viktig funksjon ved at det begrenser hvor mye av solens ultrafiolette stråler som slipper inn. Midt i 1980 årene ble det avslørt at menneskenes utslipp av blant annet kunstige KFK gasser (klorfluorkarboner) hadde brutt ned så mye ozon at det oppsto hull i ozonlaget over Antarktis, og at ozonlaget ble sterkt svekket andre steder. Selv om utslippene av KFK-gasser er dramatisk redusert og nedbrytingen av ozonlaget har stanset, er ozonmengden i stratosfæren fortsatt lavere enn det skulle vært. Nyere forskning viser at gjenoppbyggingen av ozonlaget er kommet i gang, men det vil ta mange tiår før alt er i orden. Ozonlaget har en viss kjølende effekt på klimaet, og siden ozonmengden er mindre enn den skulle ha vært, er denne kjøleeffekten også mindre, og bidrar på den måten indirekte til økt drivhuseffekt.

Så ozon har ikke drivhuseffrekt?

I de nedre deler av atmosfæren, i troposfæren, er ozon faktisk en drivhusgass. Der dannes ozon i en kjemisk reaksjon når sollys treffer andre gasser som karbonmonoksid (CO), metan, nitrogenoksider (NOx) og ulike organiske forbindelser. Disse kommer dels fra naturlige kilder, og dels fra våre utslipp.

Men det troposfæriske ozonet har kort levetid – bare noen dager eller et par uker, men det dannes stadig nytt, slik at det dermed har en vedvarende drivhuseffekt.

Hvor mye?

Siden 1750 har ozon bidratt med ca 12 prosent av oppvarmingen som skyldes menneskeskapte klimagassutslipp. Mengden med ozon i troposfæren har økt med 38 prosent siden førindustriell tid som følge av våre utslipp.

Og så har vi de syntetisk, helt menneskeskapte gassene. Hvilken effekt har de?

KFK gasser (klorfluorkarboner) samt diverse hydrofluorkarboner er syntetiske gasser, skapt av oss mennesker. De ble verdenskjent i 1980-årene, da det ble avslørt at de bidro til å bryte ned ozonlaget i stratosfæren. Fortsatt produseres flere av dem, og for noen har produksjonen, og dermed utslippene, økt igjen de siste årene.

Siden 1750 har KFK-gassene bidratt med ca 10 prosent av oppvarmingen som skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.

Så stor effekt, selv om mengden er så liten?

Disse syntetiske gassene har vist seg å ha en ikke ubetydelig drivhuseffekt fordi de absorberer varme, og som samlet gruppe står de for hele 12 prosent av det såkalte pådrivet, altså den økte drivhuseffekten, fra våre utslipp.

Gassene har høyst varierende levetid. KFK-gassene er beregnet å ha en levetid på mellom 45 og 100 år i atmosfæren, mens hydrofluorkarbonene (blant annet HCFC og HFC) har en levetid på mellom ett og hele 270 år.

Men det er flere enn disse som bidrar?

Dinitrogenoksid, eller lystgass, som de fleste omtaler den, er en ganske tøff drivhusgass. Molekyl for molekyl har den hele 300 ganger så stor drivhuseffekt som CO2. Men siden det er så mye mindre av den, spiller den totalt sett en liten rolle i forhold til CO2. Den er seiglivet, det tar mer enn 110 år før den brytes ned og forsvinner fra atmosfæren.

Siden 1750 har lystgass bidratt med ca 5 prosent av oppvarmingen som skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.

Naturlig slippes lystgass fra havet, fra særlig tropiske jordsmonn, og fra kjemiske reaksjoner i atmosfæren.

Hva er den viktigste menneskeskapte kilden?

Fra 1960 til 1999 økte konsentrasjonen i atmosfæren to ganger raskere enn i andre 40-års perioder de siste 2000 årene. Den viktigste kilden til våre utslipp er bruk av nitrogenholdig kunstgjødsel, kveg og noen industriprosesser.

Men den aller viktigste drivhusgassen i atmosfæren er vanndamp. Det er vel ikke vår skyld?

Nei, direkte utslipp av vanndamp fra menneskers ulike aktiviteter, først og fremst kunstig vanning, er svært liten, og utgjør mindre enn 1 prosent av vanndampen som naturlig finnes i atmosfæren til enhver tid.

En helt annen sak er at oppvarming i atmosfæren som følge av våre utslipp av andre drivhusgasser, fører til at mer vanndamp forblir i atmosfæren.

Les mer om

  1. Klima