Viten

Blir verden egentlig fredeligere? | Cunen, Hjort og Nygård

Ikke alle forskere er overbevist om at større kriger mellom land virkelig er noe som tilhører fortiden.

Korea-krigen varte fra 1950 til 1953. Kriger etter denne, som altså var en av de blodigste krigene i moderne historie, har vært betydelig mye mindre, skriver artikkelforfatterne. Foto: National Archives / AFP / NTB scanpix

  • Céline Marie Løken Cunen
  • Nils Lid Hjort
  • Håvard Mokleiv Nygård
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Evolusjonspsykolog Steven Pinker argumenterer i sin internasjonale bestselger The Better Angels of Our Nature for at verden de siste tusen årene er blitt bemerkelsesverdig fredeligere.

Et av hovedargumentene til Pinker, samt andre prominente forskere, inkludert Norges nestor i fredsforskning, Nils Petter Gleditsch, er at verden etter andre verdenskrig ikke har opplevd en eneste krig mellom de største toneangivende landene, de som ofte omtales som «Great Powers».

Dette betyr ikke at verden ikke har sett større konflikter.

Céline Marie Løken Cunen er postdoktor ved Matematisk institutt, UiO, Nils Lid Hjort professor ved samme institutt, Håvard Mokleiv Nygård er seniorforsker ved PRIO.

Krigene i Syria og Jemen er menneskelige katastrofer, men slike borgerkriger påvirker ikke verdensordenen i nærheten av på samme måte som hva en krig mellom for eksempel USA og Kina ville gjort.

Krigens tilfeldigheter

Ikke alle forskere er overbevist om at større kriger mellom land virkelig er noe som tilhører fortiden. Siste bidrag i denne debatten kom i professor Bear Braumoellers nylig utgitte bok Only the Dead. Her henspiller tittelen til filosofen Santayanas sitat: Bare de døde har sett slutten på krig.

Braumoeller bygger på arbeid gjort av Aaron Clauset og Nassim Taleb. Forskere som Braumoeller, Clauset og Taleb, mener at Pinker og andre optimister ikke i tilstrekkelig grad har tatt innover seg viktigheten av tilfeldigheter når de konkluderer med at verden er blitt fredeligere.

Aftenpostens aftenutgave 11. november 1918. Foto: Aftenposten

Verden er så tilfeldig, mener disse, at vi på ingen måte bør være overrasket over at vi ikke har sett større kriger mellom store land etter 1945. Det er rett og slett som forventet. De viser til at andre lengre perioder har vært minst like fredelige. Det som kanskje er aller mest foruroligende, er dette:

Når du på en statistisk systematisk måte tar hensyn til hvor mye variasjon det er i krig, så er ikke andre verdenskrig en spesielt usannsynlig eller uvanlig krig.

Les også

Første verdenskrig skulle få slutt på alle kriger. Slik preger den oss i dag.

Fra stort til massivt

Grunnen er krigers massive potensial til å eskalere.

Politiske ledere starter ofte en krig under antagelsen av at de kan kontrollere prosessen de har satt i gang. At de kan stoppe om de vil, når de vil. Men slik er det ikke.

Når en krig først har startet, er det få fenomener som kan eskalere så ekstremt som intensiteten i en krig. Braumoeller illustrerer dette med følgende eksempel.

Etter at en krig først har drept over 1000 mennesker, er det:

  • Ca. 50/50 risiko for at den blir like stor som Yom Kippur-krigen.
  • 25 prosent risiko for at krigen blir like stor som Iran-Irak-krigen på 80-tallet.
  • 10 prosent risiko for at den blir like stor som Korea-krigen.
  • 1 prosent risiko for at den vil bli større enn noen krig vi noen gang har sett.

Én prosent er ikke mye, men likevel et tall som kan holde deg våken om natten.

Les også

Møtet mellom Trump og Kim havarerte. Men i kampen mot atomvåpen, er samtalene likevel det eneste lyspunktet i 2019.

Krig og svarte svaner

Antall drepte i krig følger ikke en normalfordeling, men en såkalt potenslov-fordeling.

Folks høyde er ganske så perfekt normalfordelt. Snitthøyden i Norge for menn er rundt 180 cm. Du kan være ganske sikker på at du aldri kommer til å møte noen som er 50 cm over snittet og bare ekstremt sjeldent noen som er 40 cm over. Men møter du noen som er 210, 30 cm over snittet, bør du ikke være så overrasket.

Slik er det ikke for krig.

Bildet viser prøvesprengning av en atombombe på Bikini-atollen i juli 1946. Foto: Joint Task Force One / AP / NTB scanpix

Sannsynligheten for at en relativt begrenset krig som dreper rundt 1000 mennesker, vil eskalere til en som dreper 10.000 mennesker, er hverken større eller mindre enn for at en svær krig som dreper 100.000 mennesker, vil eskalere til en som dreper én million.

Fredsforskere og matematikere sammen

Å forstå fenomener som oppfører seg i henhold til potenslover, krever skreddersydde statistiske verktøy. For å svare på spørsmålet om verden er blitt fredeligere, har derfor fredsforskere ved PRIO samarbeidet med statistikere ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Vi har utviklet helt nye metoder for å studere og forstå endringer, brekkpunkter, i serier av data. Disse metodene er i stand til å håndtere nettopp at dataene følger en potenslovfordeling.

Resultatene våre er ikke helt entydige, men det bør man heller ikke forvente at slik forskning skal levere. Det vil alltid være mye usikkerhet rundt et så komplekst fenomen som krig. Men vi finner at verden opplevde et brekkpunkt like etter Korea-krigen på 50-tallet.

Lære av fortidens kriger

Kriger etter denne, som altså var en av de blodigste krigene i moderne historie, har vært betydelig mye mindre. Faktisk mindre med en faktor på 4 enn de krigene vi så tidligere. For å komme frem til dette har vi sett bakover i tid, på historiske kriger.

Det er viktig å merke seg at dette i seg selv derfor ikke er en prediksjon om at fremtiden vil følge samme mønster. Men grunnen til at man prøver å forstå fortiden, er jo for å lære av den.

Bakgrunnen for vannskillet vi finner rundt 1950, er det vanskelig å være helt sikker på. Vi tror det kan ha noe å gjøre med nettverket av internasjonale organisasjoner, spesielt FN, som ble bygget opp i kjølvannet av andre verdenskrig. Mye tyder på at FN og andre organisasjoner faktisk er effektive i å forhindre at kriger eskalerer ut av kontroll.

Les mer om

  1. Krig
  2. Forskning og vitenskap
  3. Konflikt
  4. Viten

Relevante artikler

  1. VITEN

    Gener fra bakteriene sprer antibiotikaresistens

  2. VITEN

    Smarte materialer kan gi grønn energiboom

  3. VITEN

    Forskere har funnet to bakterier som forekommer hos deprimerte

  4. VITEN

    Hva om koronaviruset smitter via vann og avføring?

  5. VITEN

    Romsonde med norskutviklede instrumenter skal ta unike bilder av Solen

  6. VITEN

    Jorden rystet målbart mindre i Norge da vi begynte å være hjemme og holde avstand