En vulkan våkner på Island. Er vi beredt?
Vulkansk aktivitet på Reykjanes-halvøya stiller spørsmål ved beredskapen i nordeuropeiske land.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
En vulkan på Sør-Island våkner. Uavhengig av det kommende scenarioet, minner dette oss om at islandske vulkanmonstre representerer betydelige farer for Nord-Europa.
Jorden rister og bakken beveger seg på Reykjanes-halvøya, sør for den islandske hovedstaden Reykjavik. Siden 21. januar har det vært mer enn 8000 jordskjelv i området, og jordoverflaten har beveget seg 10 cm oppover. Jordskjelvsvermen omfatter et 45 km langt og 15 km bredt område, og alle målinger viser at varm, fersk magma kommer opp fra Jordens dype indre og akkumuleres i en lomme på bare 2 til 4 km dybde.
Mt. Thorbjörn våkner opp etter århundrer med ro. Om det vil bryte ut eller ikke, er fremdeles ukjent. Om det gjør det, kan utbruddet vare i uker eller tiår.
Sist aktiv på 1200-tallet
Reykjanes-halvøya er en del av en midthavsrygg, en lang, undersjøisk riftesone midt i Atlanterhavet som markerer grensen mellom de amerikanske og europeiske tektoniske platene. Den nåværende seismiske aktiviteten viser at dette segmentet av den tektoniske plategrensen svikter.
Under denne store bruddsonen produserer dype geodynamiske fenomener smelting av jordmantelen fra 100–150 km dyp. De resulterende magmaene vandrer mot overflaten og fører til vulkanutbrudd. De fleste aktive vulkaner på Island er lokalisert i disse riftesonene.
Islendinger frykter langvarig vulkanutbrudd
Geologiske og historiske data viser at den siste vulkanske aktiviteten på Reykjanes-halvøya begynte på 1000-tallet og endte på 1200-tallet. I løpet av denne perioden oppsto periodiske vulkanutbrudd langs tynne sprekker som spyttet lavafontener, lavastrømmer og partikler som aske og lapilli (små stykker av lava). Disse fine partiklene ble båret flere titalls kilometer av vindene, noe som ga problemer for husdyr i området.
15 km fra flyplassen
Island er regelmessig utsatt for vulkanutbrudd, men de forekommer vanligvis i områder med lite eller ingen bebyggelse. Mt. Thorbjörn ligger imidlertid i den mest vitale regionen på Island. Det ligger bare 15 km fra Keflavik internasjonale flyplass. Reykjavik-området, som har to tredjedeler av Islands befolkning, ligger i nærheten og er ikke skjermet for steinfall eller lavastrømmer. Et utbrudd kan potensielt belegge rullebanene til Keflavik lufthavn med 2 cm aske og avbryte flytrafikken i perioder fra uker til måneder.
Lavastrømmer kan ødelegge byen Grindavík og lokale infrastrukturer, for eksempel kraftverk, veier, vannforsyning til Reykjavik og den populære turistattraksjonen Den blå lagune. Hvis det historiske mønsteret som er dokumentert hos Mt. Thorbjörn skulle gjenta seg, vil hyppige vulkanutbrudd ramme området i flere tiår og påvirke livet til lokalbefolkningen i flere generasjoner.
10 år siden askeskyen
Vulkanologer forventer at virkningen av et slikt scenario vil være begrenset til Island. Denne nye episoden forekommer imidlertid tilfeldigvis under 10-årsjubileet for det beryktede utbruddet av vulkanen Eyjafjallajökull i 2010, som fikk globale konsekvenser.
14. april 2010 førte voldsomme eksplosjoner på toppen av vulkanen til en enorm askesky som steg 9 km opp i høyde. Drevet av vindene som kom fra nord, spredte asken seg over Europa og førte til stenging av det meste av det europeiske IFR-luftrommet fra 15. til 20. april 2010. Det første landet som ble berørt av askeskyen, var Norge 14. april.
På den tiden ble de økonomiske implikasjonene av utbruddet ansett for å være gigantiske og dramatiske. Avstengning av flytrafikken på grunn av askeskyen var den største siden andre verdenskrig. Vulkanen fikk kallenavnet «Billion dollar volcano», ettersom det økonomiske tapet av denne krisen ble estimert til å være 5 milliarder dollar. Men man bør huske at det var små utbrudd.
Da Norge ble stille: Jorden rystet faktisk målbart mindre i Norge etter koronatiltak.
Betydelige trusler
Den startende vulkanske aktiviteten på Mt. Thorbjörn er en påminnelse om at islandske vulkaner ligger i nærheten og representerer betydelige trusler for nordeuropeiske land.
Det er faktisk sovende monstre på Island. De gigantiske, historiske utbruddene av Eldgjá (934) og Laki (1783–1784) er i størrelsesordener større enn Eyjafjallajökull-utbruddet i 2010. Laki-utbruddet frigjorde for eksempel 15 km³ lava ut av en 27 km lang sprekk og produserte 60 km lange lavastrømmer.
Totalt frigjorde dette utbruddet voluminøse skyer av giftig fluor og svovelgasser som spredte seg over Europa, noe som førte til ekstreme episoder med varmt og kaldt klima og unormalt høye dødsfall på grunn av lungeforgiftning.
Små jordskjelv under vulkanen Öræfajökull, som produserte en av de mest voldsomme vulkanske eksplosjonene de siste 10.000 årene, antyder at vulkanen kan begynne en ny, vulkansk syklus.
Vi er ikke forberedt
Hvis et stort utbrudd som Laki eller Öræfajökull skulle inntreffe på Island, ville innvirkningen på nordeuropeiske land og Norge være i størrelsesorden mer dramatisk enn Eyjafjallajökull-utbruddet i 2010. Likevel er vi ikke forberedt.
Den nåværende covid-19-sanitærkrisen fremhever den generelle mangelen på beredskap til å overvinne global farer. Kan koronakrisen være en mulighet til å revurdere forholdet til naturen og etablere strategier for å redusere virkningen av ekstraordinære naturhendelser, blant annet vulkanutbrudd?
