Viten

Koronakrisen er den nye røykeloven for klimasaken. | Ole Jacob Madsen

Alt blir ikke bra av seg selv.

De strenge koronatiltakene har fått mange til å innse at med klare politiske føringer, er selv det mest utenkelige mulig å få til, og vice versa, skriver Ole Jacob Madsen. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

  • Ole Jacob Madsen
    Ole Jacob Madsen
    Professor i kultur- og samfunnspsykologi, Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

I en ny Opinion-undersøkelse, Forbruker og bærekraft, svarte seks av ti nordmenn at myndighetene må innføre strengere reguleringer for å tvinge både folk og bedrifter til å bli mer bærekraftige. Mens én av tre sa seg enig i at myndighetene bør innføre reguleringer for å stoppe klimaendringene etter modell av covid-19-tiltakene.

Til dem som nå håpet at klima kan bli det nye korona, svarte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) dette: «Eg skulle ønske at det var mogleg å løyse klimakrisa på den måten – at vi berre kunne bruke nokon veldig kraftige tiltak i eitt år eller to, og så var vi ferdige. Dessverre er det ikkje slik klimakrisa er, for klimakrisa er enormt langsiktig.»

Ole Jacob Madsen er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Paul S. Amundsen

Vi er tilpasningsdyktige

Selv om man skal være varsom med å sammenligne korona- og klimakrisen, så gir de strenge reguleringstiltakene verden over innsyn i hvor forbausende tilpasningsdyktig befolkningen kan være hvis det foreligger klare påbud.

Tross i sterkt frihetsberøvende tiltak som portforbud. Her hjemme ga de fleste hytteeiere avkall på for dem «det norskeste av det norske», nemlig å dra på hytta i påskeferien. Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen uttalte sågar at han var forbløffet over at det ikke ble større protester.

Fra protester til lovprisninger

Sist vi fikk et lignende unikt innblikk i menneskers evne til mentalitets- og adferdsendringer var ved innføringen av «røykeloven» 1. juni 2004. Protestene mot overformynderi fra norske myndigheters side endret seg «over natten» til lovprisninger av å kunne puste inn røykfri luft på restauranter og gå på byen uten å måtte lufte klærne neste dag. Fra å bli skjelt ut på gaten, har tidligere helseminister Dagfinn Høybråten fortalt om hvordan folk nå kommer bort for å takke ham.

En mulig psykologisk forklaring kan være status quo bias, som betyr at mennesker i utgangspunktet har en sterk preferanse for tingenes nåværende tilstand, mens endringer fra det vi er vant til, gjerne vil oppleves som tap.

  • Les også: Erik Solheim: Seks grunner til at koronakrisen vil hjelpe oss å vinne klimakampen

Tapsfølelse til tross, dersom forandringen ikke oppleves som alt for negativ, ser man gjerne endringer i etterkant der man raskt tilpasser holdningene de nye føringene, til og med ved å omskrive sin opprinnelige motstand («Jeg likte egentlig aldri å…»). Påminnelsen om folks adaptivitet har fått flere til å anmode politikere om å se til røykeloven for motivasjon i klimasaken.

Klare politiske føringer

I Opinions undersøkelse oppga åtte av ti at de er motivert for å leve mer bærekraftig, men de er usikre på hva som er mest bærekraftig, og de savner tydelige alternativer. Likevel forstår nok de fleste at klimakrisen ikke simpelthen lar seg reversere ved å be befolkningen om å gjøre hverdagslige grep som å holde avstand eller vaske hender grundig i en periode.

Samtidig kan svarmønstrene tyde på at de strenge koronatiltakene har fått mange til å innse at med klare politiske føringer, er selv det mest utenkelige mulig å få til, og vice versa.

Kall det et håp, eller en negativ innsikt i at alt blir ikke bra av seg selv uten tydeligere ledelse fra Rotevatn og hans blågrønne regjeringskolleger.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Klima
  3. Bærekraft
  4. Uviten
  5. Debatt
  6. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. NORGE

    FHI: Opptil 40 prosent er avventende til vaksinen

  2. NORGE

    Direkteblogg om korona

  3. NORGE

    Karantenehotell har skapt heftig debatt. Nå må Norge forklare seg for Europa.

  4. NORGE

    FHI mener kunnskapen om tiltakene er for dårlig. Nå anbefaler de at planen justeres.

  5. NORGE

    Hva er risikoen for å dø hvis du blir smittet i Norge? Nå har FHI gjort nye anslag.

  6. VERDEN

    Slik vil resten av Europa feire koronajul. I Norge kommer rådene denne uken.