Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Barn og unge med autismespekterforstyrrelser, lærevansker og utviklingshemning (det vil si nevroutviklingsforstyrrelser), hjerneorganisk forankrede tilstander (for eksempel cerebral parese) og syndromtilstander (for eksempel Fragilt X og Downs) har betydelig forhøyet forekomst av psykiske helseplager som angst, depresjon og atferdsvansker sammenlignet med andre barn.

Mange av barna har tilbud i Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) i spesialisthelsetjenesten i løpet av oppveksten, men da for områder som motorikk, språk/kommunikasjon og læreprofil (kognitive vansker).

Psykiske vansker overses

Psykisk helse og atferdsvansker er viet betydelig mindre oppmerksomhet i HABU-er i Norge. Det gjenspeiler også organiseringen av tjenesten, som oftest ligger i somatiske helsetjenester adskilt fra psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Derfor er det med få unntak psykiatere og svært få psykologspesialister som jobber spesifikt med psykisk helse i denne tjenesten.

Konsekvensen er at psykiske helseplager ofte feilaktig blir vurdert som del av nevroutviklingsforstyrrelsen eller syndromet. Dermed overses vansker som krever behandling. Dette kan ha store konsekvenser i form av dårligere livskvalitet og fungering i hverdagen.

Krevende utredning

Identifisering og utredning av psykiske helsevansker hos barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser er komplisert og krevende av flere grunner. Det kan være sammenfallende symptomer mellom for eksempel autisme og psykiske tilleggsvansker. Det vil si at kjernesymptomer ved autisme, som repetitiv adferd og begrensede interesser, kan være vanskelig å skille fra tvangslidelse (OCD), vansker i sosiale samspill fra sosial fobi eller angst, og uvanlige/stereotype interesser fra psykose.

I tillegg har mange med autisme og andre nevroutviklingsforstyrrelser, som for eksempel utviklingshemning, vanskelig for å sette ord på tanker og følelser. De kan også ha uvanlige symptomer hvor psykiske vansker som depresjon uttrykkes gjennom selvskading og aggressiv adferd, spesielt ved alvorligere utviklingshemning.

Spesialinstrumenter som tar høyde for disse utfordringene, har manglet for barn og unge i Norge.

Vanlige psykiske helsevansker

En forskergruppe ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Regionalt kunnskapssenter for barn og unges psykiske helse ved UiT Norges arktiske universitet har prøvd ut og undersøkt egnetheten av flere ulike barne- og ungdomspsykiatriske instrumenter og spesialinstrumenter i HABU. Kartleggingsverktøy som brukes i BUP, og spesialinstrumenter på psykisk helse og atferdsvansker utviklet i USA og New Zealand, ble systematisk testet ut på barn og unge henvist til HABU ved UNN og Finnmarkssykehuset.

Resultatene fra studien viste at bruk av standardiserte instrumenter var egnet til å fange opp psykiske tilleggsvansker hos barn i HABU, men grad av evnenivå hos barnet kunne spille inn. Det vil si at ved utviklingshemning/spesielle syndromer anbefales bruk av spesialinstrumenter i en begynnende kartlegging for mer treffsikre symptombeskrivelser.

Instrumentene i studien (intervju og spørreskjema) identifiserte én av fire barn henvist til HABU med angst eller atferdsvansker. Det er typiske helsevansker andre barn og unge i befolkningen har. Forekomsten av slike plager er imidlertid langt høyere hos barn i HABU enn hos andre barn.

Nytte av studien

Psykiske tilleggsvansker hos barn med nevroutviklingsforstyrrelser og syndromer er forbundet med ekstra belastning for barnet og familien.

Økt kunnskap, forståelse og fokus blant helsepersonell for hvordan psykiske vansker uttrykker seg hos barn og unge med forståelses- og kommunikasjonsvansker, er viktig. Kartleggingsverktøy utviklet spesielt for barn med utviklingshemning og syndromer, vil være nyttig i å identifisere angst og atferdsvansker som krever behandling.

Styrking av psykisk helse

Foresatte til barn og unge i HABU angir ofte at de opplever at barna faller mellom mange stoler. Utredningen av psykiske tilleggsvansker hos barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser kan ofte være vanskelig.

Helsepersonell må skille mellom hvilke symptomer som skyldes grunnlidelsen, hvilke som skyldes en eventuell utviklingshemning og hvilke som skyldes en psykisk lidelse. Resultater fra studien gir grunnlag for en anbefaling om at kompetanse og kapasitet for utredning og behandling av psykiske tilleggsvansker bør styrkes i HABU-er i Norge i nært samarbeid med psykisk helsevern for barn og unge.

Artikkelforfattere:

Marianne Halvorsen, PhD, psykologspesialist og forsker, HABU, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Oddmar Ole Steinsvik, leder og psykologspesialist, HABU, UNN.

Hilde Lund, leder og spesialpedagog, HABU, Finnmarkssykehuset.

Børge Mathiassen, PhD, leder og psykologspesialist, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, UNN.

Monica Martinussen, professor ved RKBU, UiT Norges arktiske universitet.