Et grønt kosthold kan ha høyt klimaavtrykk | Nina Kristiansen
Spiser du mye eksotisk frukt og importerte grønnsaker, er ikke kostholdet ditt veldig klimavennlig.
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Vi er over i et nytt og friskt år. Mange har ambisjoner om å leve sunnere og gjøre flere klimavennlige valg enn i fjor. Men hva er et godt kosthold for klimaet? Er vegetarmat mest etisk og sunnest? En studie fra 2018 (Austgulen med flere, Sustainability) viser at forbrukerne er usikre på hva som er klimavennlig mat.
Mat som gror i Norge, er bedre for klimaet enn mat som blir fraktet hit over lange avstander. Å spise mat i sesong er bra. Å spise fisk, svin og kylling er bedre for klimaet enn kjøtt og meieriprodukter fra drøvtyggere som ku, sau og geit, ifølge forskere på feltet.
Frukt, korn og grønnsaker er aller best, og det er dette vi skal spise mye mer av ifølge alle som vil planeten vel. Men også her kan du gjøre mindre gode klimavalg.
Bananens lange reise
Ta en banan. Den dyrkes i Mellom-Amerika og sendes med kjøleskip til Rotterdam, deretter med lastebil til Norge. Reisen er ikke klimagunstig.
En potet dyrkes derimot i Norge, reiser kort og har enkel lagring. Men mange av oss velger de små, fine spanske potetene som passer så godt til tapas, eller vi spiser langreist ris. Og vi lar fuglene ta ripsen i hagen, mens vi kjøper den ømtålige mangoen som krever mye på hvert steg av reisen fra sør.
Norske drivhustomater
Men så er det ikke så enkelt allikevel. For norske tomater dyrket i energikrevende drivhus har større klimaavtrykk enn spanske tomater som kommer på skamfulle flyreiser. Tomater fra drivhus som blir varmet opp med overskuddsenergi, kan derimot klimakonkurrere med spanjolene.
Så har vi blitt vant til å kjøpe akkurat den grønnsaken vi har lyst på – hele året. Vi spiser ikke mer blomkål i den norske sesongen. Dermed må bonden kaste store mengder ukjøpt blomkål. Uken etter kjøper vi italiensk blomkål.
Og hva med alle vegetarproduktene vi nå finner i butikkene? De består gjerne av egg, soya, gluten og erteprotein. Med unntak av eggene, blir alt importert, ifølge en rapport fra Nofima.
Vi trenger en ny matmelding for sunn og bærekraftig norsk mat | Gunhild Stordalen og Line Gordon
Kompliserte regnestykker
Når jeg snakker med forskere om klima og miljø, er budskapet deres at vi ikke må gjøre dette for komplisert for forbrukerne. Det skal ikke være vanskelig å gjøre de gode valgene for helse og miljø. Men klimavalg er kompliserte regnestykker. Og de kryssende interessene og ulike perspektivene til landbruksforskere, matforskere og klimaforskere gjør det ikke enklere.
Jeg synes det er et feilspor å gjøre det for enkelt. Stadig flere av oss spiser helgrønne måltider, kutter kjøtt til middag eller blir fleksitarianere, viser en undersøkelse fra SIFO. Selv om de fleste velger vegetarmat for helsens skyld, er det 26 prosent som vil spise mer grønt av hensyn til klima.
«Alle» skal ha avokado. Men matfatets nye superstjerne skaper en rekke problemer
Mer hjemmegrodd mat i sesong
Når stadig flere bytter kjøtt med grønt, så er det bevisste valg. Vi tåler at ting er sammensatt. Vi gir ikke opp den grønne linjen fordi vi ikke vet hvilke tomater som står for det største utslippet. Men vi må ha informasjon og klimamerking av maten. Det er stort behov for politikk og forskning som får oss til å kjøpe og bruke mer hjemmegrodd mat i sesong. For eksempel forskning på hvordan glemte og lite brukte lokale planter kan bli konkurransedyktige produkter og gode måltider.
Det nytter ikke å avbananifisere Norge. Bananen, appelsinen og avokadoen har kommet for å bli, men vi kan dyttes og informeres i retning av rips, kålrot og poteter.
